Klassekampens historie i bilder: Despotisme og slavesamfunn

Kapittel 2 i TFMs artikkelserie Klassekampens historie i bilder.

«Han drepte alt som pustet, slik Jehova, Israels Gud, hadde befalt. … Slik tok Josva kontroll over hele landet, akkurat som Jehova hadde lovt Moses, og Josva ga det som en arv til Israel for at det skulle bli fordelt blant stammene.»
Josva, 10:40–11:23

Over hele verden har samfunnene til bestemte perioder vært kjennetegnet av despotisme og slaveri. Med introduksjonen av privateiendommen ble menneskesamfunnet delt i to – mellom de eiende og de eiendomsløse, mellom de herskende og de undertrykte. Snart vokser også de første statsdannelsene fram for å administrere eiendommen og for å organisere undertrykkingen av de eiendomsløse. Forsøk på opprør og motstand ble som oftest raskt knust og ryddet ut av de herskendes og skriftlærdes fortellinger. Imidlertid er det enkelte av dem – som eksempelvis det enorme opprøret ledet av Spartakus, et opprør som rystet hele Romerriket, og hvor over 100.000 slaver mistet livet – som har overlevd både tiden og sensuren.

Arbeiderhelten

Jeg er en arbeider: Et korn av sanden
som fyller veiens furer, men også reiser templene.
Mulig skylder jeg Gud for mitt liv,
jeg kjenner loven: «Menneske, fra din egen svette
skal du tjene ditt daglige brød.»

Jeg reiste Hellas og Roma,
jeg knuste det arrogante Troja:
mine hender er hamrer, våpen til å skape
og ødelegge etter vilje.
Ser du foran deg noen produkter av arbeid,
var det jeg som formet dem, som ga dem liv.

Jeg er monarken uten trone eller krone,
en mester som alltid må lystre en annen.
Hvor mange heldige menn har jeg bidratt til å berike,
mens jeg selv har stått sulten tilbake?
Hvor mange har stått på mine skuldre?
Mine foreldreløse små har blitt Mammon og Nabob…

Å berøve min person for verdighet,
var de listige sinnenes verk.
Men gull forblir unektelig gull,
dunsten av jord vil fortrenge det dulgte.
Og skulle jeg benektes av forderverne,
hvem vil bestride historiens endelige dom.

– Amado V. Hernandez, filippinsk poet

Veggmaleri fra oldtidens Egypt av en usedvanlig utilslørt scene hvor den herskende faraoen knuser umedgjørlige slaver ved å trampe på dem.

Ur-Nammus lov er en av de eldste lovtekstene som er bevart, ca. 2100 fvt. Ved gudenes vilje og allmakt stadfestes den statlige, eiendomsrettslige og familierettslige ordenen: Om en kvinnelig slave sammenligner seg selv med hennes herskerinne og sier noe «uforskammet», skal hennes munn skures ren med salt. Om en slave rømmer over bygrensen og noen returnerer vedkommende til eieren, skal eieren betale to sekel til finneren.

Nikaopprøret i Konstantinopel år 532 vt.: Et av oldtidens mest storslåtte masseopprør, hvor slaver, fattigfolk og anti-keiserlige reiste seg for å fjerne Justinian I. Imidlertid var opprørerne dårlig organisert og manglet politisk ledelse, etter en uke med intense og bitre kamper ble opprøret knust.
Zanj-opprøret fra 869 til 883 vt. mot Abbasid-kalifatet i det som i dag er Irak, ved siden av Spartakus-opprøret en av oldtidens desidert største og mest velorganiserte revolusjonskriger.
Skandinaviske småkonger under vikingtiden (ca. 750-1100 vt.) beriket seg gjennom slaveri og despotisk plyndring av andre folk. Utbytte som gull og sølv ble typisk smeltet om til pyntegjenstander som symbol på herskernes makt og «status».
Hodejakt i Kina: Selv om slaveri i Kina ble formelt avskaffet i 1909, var det først mot slutten av 1950-tallet at praksisen ble reelt avskaffet. Så sent som i 1956 kunne man på enkelte kinesiske landsbygder finne kurver som de avbildet over, hvor lokale krigsherrer og hodejegere puttet de avskårne hodene til ulydige slaver og oppviglere.