av Av to aktivister.
30. august samlet flere hundre elever og ungdommer seg til skolestreik i Trondheims gater, for å demonstrere for sin rett til ei bærekraftig framtid. Våre reportere på stedet estimerte at mellom 500 og 600 mennesker fylte Dokkparken på Solsiden for å rope slagord og lytte til appeller.
Representanter fra flere politiske partier og deres ungdomspartier tok til orde for å kritisere politikerne som igjen og igjen bryter løftene sine til ungdommen ved å ødelegge planeten vår. Mens nesten hver appellant fra Rødt til Senterpartiet kritiserte politikerne – spesielt den sittende regjeringa – oppfordra mange (inkludert Audun Lysbakken fra “Sosialistisk” “Venstreparti”) demonstrantene til å skape endring ved å bruke stemmeretten i det kommende valget, uten et snev av ironi eller selvinnsikt. Andre appellanter var imidlertid tydeligere på at de politikerne som demonstrantene ble oppfordra til å ha tillit til, er de samme som har gitt ungdommen tomme løfter.
Et viktig fokus under streiken var at mens Norge hevder å føre en “grønn” politikk, blir ofte hensynet til økonomisk vekst prioritert over klimahensyn. Den sittende regjeringas nye handelsavtaler med myndighetene i Brasil mens Amazonas brenner, samt de økte karbonutslippene i 2018, ble fremhevet som eksempler på at politikerne nok en gang ikke har imøtekommet kravene fra ungdommen.
Viktigheten av å fortsette med skolestreiker og demonstrasjoner fram til politikerne innfrir ungdommens krav ble også tydelig understreket.
Etter en time med appeller og musikalske innslag, samlet demonstrantene seg for å gå i tog fra Solsiden, via Bakklandet, og fram til Rådhuset. Med slagord som “Norsk olje koker kloden – la olja ligge!,” “Hva vil vi ha? Klimahandling! Når vil vi ha det? Nå!,” og “Alle de som hopper nå, de hopper for miljøet!,” uttrykte hundrevis av barn og unge sitt sinne mot politikere som ikke tar deres rett til en levelig planet på alvor.
Blant mengder av protestplakater kunne en se røde flagg holdt høyt, i et demonstrasjonstog som strakk seg minst hundre meter nedover gatene. Mange demonstranter valgte ved flere tilfeller å rope “klimakamp er klassekamp – knus kapitalen”, et slagord som tydelig viste motstand mot politikere som prøver å kanalisere ungdommens opprørstrang inn i parlamentariske ikke-løsninger.
