av Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Norge har en lang historie som venn av regimet i Tyrkia. En venn som selger våpen til den fascistiske regjeringen og deres krig mot folket. En venn som er nært alliert med USA, som dominerer Tyrkia.
Midt under Tyrkias invasjon av Syria, sier NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg:
“Stoltenberg holder likevel fast på Tyrkias viktige rolle i NATO, og understreker de dype røttene landet har med de allierte.
– Ingen andre land i NATO har lidd under flere terrorangrep, eller opplevd mer av uroen i Midtøsten. De har også flere flyktninger fra Syria enn noen andre land, sier han under pressekonferansen fredag.”
Samtidig kritiserer han Tyrkias operasjon og ber om “tilbakeholdenhet”. Slik sett slutter han seg til den forsiktige kritikken mot Tyrkia som også Norges utenriksminister har levert.
Hvordan skal vi forstå situasjonen? De tyske kameratene i Dem Volke dienen har forklart at Tyrkia fungerer som sjokkstyrker for USA. Der de europeiske landene og Russland nå ønsker å stabilisere situasjonen, ønsker USA destabilisering og oppstykking, såkalt “balkanisering” av Midtøsten. Valget om å ta et skritt til siden og slippe Tyrkia inn er ikke uttrykk for at USA “setter Amerika først” eller at de skal “trekke seg ut av Midtøsten”. Tvert om, dette er i tråd med USA-imperialismens strategiske behov.
Videre kan ikke NATO forstås som en egen selvstendig aktør i verden. Det er en militærallianse der USA dominerer, men der de europeiske stormaktene også har sine interesser. Disse er ikke alltid de samme som USA-imperialismens interesser. Imperialistene kan samarbeide, slik de gjør i NATO, men hovedsakelig er de konkurrenter. Som kapitalistiske selskaper konkurrerer om markedsandeler konkurrerer imperialistene om å dele verden mellom seg.
NATO er en allianse der de enkelte landene deltar for å tjene sine egne interesser. Det er feil når en del NATO-motstandere framstiller Norge som et land som underordnes eller domineres gjennom NATO. Like lite som at Storbritannia skulle være en underordna og dominert stat i EU. Dette er imperialistiske land som dominerer land i den tredje verden. Deres allianser med andre imperialister er absolutt reaksjonære, men da hovedsakelig fordi de slår kreftene sammen mot andre land og ikke fordi det fjerner deres “selvråderett”.
Misforståelser rundt dette vil føre til at man ikke forstår de imperialistiske landenes karakter som imperialister, og vil igjen raskt føre til nasjonalisme og sjåvinisme.
Uansett, når imperialistenes interesser kolliderer, blir kommunikasjonen fra den norske NATO-lederen mer uklar, men gjennom årene har det norske forholdet til Tyrkia vært varmt og nært. Norge har eksportert våpen til Tyrkia og det er en velutviklet turistindustri fra Norge til Tyrkia.
Forøvrig – det er ikke slik at Tyrkia er «verre» enn USA eller Norge. Det må presiseres at Norge tross at det er et mye mindre land enn Tyrkia i folketall, utøver imperialisme på alle kontinenter. Store norske selskaper ødelegger miljø og tramper på urfolks rettigheter i Brasil og Chile. I 2011 deltok landet i terrorbombingen av Libya og i nesten tjue år deltok landet i okkupasjonen av Afghanistan. Appellene til «humanitære» Norge er villedende. Uten sine venner i vesten ville regimet i Ankara blitt feid vekk av opprørske masser. Erdogan sitter på bajonettene som leveres fra land som USA og Norge.
