av Av en tidligere AKPer.
Dette er basert på en diskusjon med en tidligere partikamerat, den samme diskusjonen som har født flere andre innlegg for TFM.
Vedkommende jeg diskuterte med, mener det er underlig å “trekke bøndene ut av maoismen”, altså hevde at bøndene ikke er sentrale i maoismen. Dette handlet om en tekst som sammenlikner Tron Øgrim fra AKP (m-l) sin definisjon av maoismen med definisjonen fra Perus Kommunistiske Parti.
Jeg “tar ikke ut” bøndene fra definisjonen. Det er Perus Kommunistiske Parti som ikke nevner det når de forklarer kjerna i maoismen. Maos behandling av bondespørsmålet i Kina regnes ikke av PKP som en del av de fremste kjennetegnene på maoismen. Jeg ser dette i sammenheng med det Stalin skriver til dem som mener leninismen er bondekommunisme eller gir bondespørsmålet en veldig stor rolle i leninismen. (For sånn var det jo før. “Ortodokse” europeiske marxister sa at Lenin var bondesosialist, på samme måten som folk i dag tenker “Mao? bønder!”)
Stalin skriver:
“Det fins noen som tror at det grunnleggende i leninismen er bondespørsmålet, at spørsmålet om bøndene, rollen de spiller og betydningen de har, er utgangspunktet for leninismen. Dette er fullstendig uriktig. Grunnspørsmålet i leninismen, det den tar utgangspunkt i, er ikke bondespørsmålet, men spørsmålet om proletariatets diktatur, forutsetningene for å erobre det og befeste det. Bondespørsmålet som spørsmålet om proletariatets forbundsfeller i kampen det fører om makten, er et spørsmål som er avledet av dette.” (Om leninismens grunnlag)
Og så skriver han at bondespørsmålet er veldig viktig i leninismen. Sånn at i utgangspunktet er nok Maos syn på bøndene som proletariatets nærmeste forbundsfelle, egentlig mye mer leninisme enn maoisme.
Det nye i Kina og med Maos tenkning, var at fattigbøndene ble hovedkrafta for revolusjonen. Han så dem ikke som ledelsen, Mao understreket nødvendigheten av at proletariatet og dets parti måtte lede, men den store massen av krefter måtte være bøndene, hovedsakelig fattigbøndene. Og videre, folkekrigen måtte strategisk innsirkle byene fra landsbygda, det vil si bevege seg hovedsakelig fra landsbygda og inn mot byene – ikke omvendt, slik det sannsynligvis så ut i Russland.
Men, det blir like fullt feil å gjøre Maos syn på bøndene i Kina, til et av de viktigste spørsmålene i MLM. Og da vel og merke i MLM som ALLMENN metode, som ideologisk linje, og ikke som ANVENDT teori på Kina. Jeg mener når vi studerer Maos praksis i Kina, så er det metoden som vi kan lære mest direkte av, ikke de konkrete handlingene. Den konkrete praksisen er viktig, men den kan ikke kopieres direkte. Gode metoder derimot, kan kopieres direkte.
Altså – innen Maos tenkning, altså marxismen-leninismen anvendt kreativt og konkret på Kina, spiller spørsmålet om bøndene en enorm rolle. Å legge hovedvekt på landsbygda og dermed bøndene, særlig fattigbøndene, betydde et radikalt skifte av fokus i den kinesiske revolusjonen. Og det var en nøkkel til seieren. Men innen maoismen, det vil si det tredje og høyere stadiet av proletariatets ideologi, kan ikke den konkrete anvendelsen i Kina spesifikt spille en førsterangs rolle. Behandlingen av bondespørsmålet i Kina er utledet av allmenne (universelle) lover (prinsipper) i ideologien, den ER ikke slike lover.
