Hvorfor vil Frp-politikere ut av regjeringen?
Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Frp har, som politikere bruker å gjøre, brutt en lang rekke løfter gjennom flere år i regjering. De siste årene har de flere ganger truet med å forlate regjeringen. I 2019 var bompengesaken et spørsmål som truet regjeringsdeltakelsen.
Men det må understrekes at det ikke egentlig var bompengene som truet samarbeidet. Frp har i alle år godkjent bompenger, tross løfter og løgner til velgerne. Bompengene i seg selv var ikke det som fikk “begeret til å renne over”. Problemet var at partiet mistet svært mange velgere. Med andre ord, det var – og er! – synkende oppslutning som får partiet til å revurdere deltakelsen i regjeringen til Erna Solberg.
Frp har gått noe tilbake i de siste valgene, men på målinger i dag er oppslutningen nesten halvert sammenliknet med valget i 2017. I flere byer blir Frp passert av det som var småpartier for få år siden. Og tida der Frp kriget med Ap om å være største parti på målingene, slik de gjorde for tjue år siden, er fullstendig glemt.
Senterpartiet framstår i dag som mer protestparti i flere spørsmål, enn det Frp har klart å gjøre. Og i en rekke byer var nystarta Folkeaksjonen nei til mer bompenger større enn Frp i 2019. En liten sensasjon og et stort prestisjenederlag for Frp.
Det heter seg at “når krybben er tom, bites hestene”. Igjen er fascistvennlige Tybring Gjedde i spissen for opprøret internt i Frp. Han snuste for noen år siden på muligheten for å danne et nytt “nasjonalkonservativt” parti. Han tilhører fløyen innen Frp som bekjemper de såkalte liberalistene internt, de som ligger tett opp mot Høyre og Venstre i alle politiske spørsmål. Når oppslutningen daler, blir det trangere i Frp. Det blir vanskeligere å leve med de gamle fløyene internt.
Det må også bemerkes at Frp også tidligere har hatt noen harde interne oppgjør. For eksempel da Carl I. Hagen ledet et oppgjør med de mest liberalistiske i partiet og tvang disse ut av partiet på landsmøtet på Bolkesjø (også kalt “Dolkesjø”) og da han renset partiet for de mest åpenlyst rasistiske og fascistvennlige elementene, som Jan Simonsen og Vidar Kleppe – som dermed dannet Demokratene. Med andre ord har Frp kastet ut folk til “begge kanter” for å holde skuta på rett kjøl. Nå er det igjen blitt trangt om bord…
Løftebruddene er mange, men politikere lover alltid mer enn de holder. Og Frp har bevist at de er et “vanlig parti” i mange år nå. De kan svelge kameler, og det gjelder representanter for begge fløyer i partiet. Men det ingen av dem kan svelge, er framtidsutsiktene for valget i 2021. Der blir det nemlig slutt på Erna Solbergs regjering. Alle målinger har vist det gjennom lang tid. Og regjeringen har allerede sittet lenger enn noen annen Høyre-regjering i norsk historie.
I 2021 kommer Arbeiderpartiet til makta – med mindre Senterpartiet skifter side eller noe annet helt usannsynlig og ekstraordinært skjer. Dermed er det mindre enn 2 år til Frp uansett er ute av regjering. Da er spørsmålet om hvor små de faktisk skal bli ved dette valget viktigere enn posisjonen som regjeringsparti. Men om de blir sittende fram mot dette valget, kommer de til å slite i møte med velgerne – enda mer enn i 2017.
Det er med andre ord en ren valgtaktisk beslutning som nå skal tas i Frp. Det handler om stemmer og lite annet. Med andre ord; ordinær borgerlig politikk.
Les også:
Valgforsker: – Reell mulighet for at Frp går ut av regjering