Av en kommentator for Tjen Folket Media.
I en tale til regjeringens perspektivkonferanse tirsdag 11. februar kom finansminister Sanner med en kraftig advarsel til de som ønsker å redusere arbeidstiden. NRK skriver:
“Finansministeren viser til at dersom normalarbeidstida kuttes fra 37,5 til 34 timer i uka, vil det redusere nasjonalformuen med like mye som hele oljefondet og alle oljeressursene i bakken – til sammen.”
Sanner om kortere arbeidstid: – Glem det!
NTB skriver:
“Sist gang normalarbeidstida ble redusert, fra 40 til 37,5-timers uke, var i 1986, altså for snart 35 år siden.”
At kutt i arbeidstida reduserer inntektene til kapitalister og til staten er et økonomisk faktum innenfor denne kapitalistiske økonomien som sosialdemokrater ikke kommer utenom. De som snakker om 6-timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon, et krav som er populært i SV, Rødt og enkelte fagforeninger, må forholde seg til realiteten i at kortere arbeidstid ville betydd en økonomisk krise for norsk kapitalisme.
Vi har tidligere slått fast at vår tid ikke er tida for store velferdsreformer til det gode for massene. Sosialdemokrati kan ikke levere slike reformer i vår epoke. De som tror eller påstår dette lever på 1950-tallet.
Kutt i massenes velferd
I fjor sa finansminister Siv Jensen mye av det samme som Sanner gjør nå, nemlig at utviklingen i økonomien vil føre til flere kutt i Norge. Sosialdemokratene i SV mente dette ikke stemmer:
Finansministeren ser mørke skyer – SV meiner ho bløffar
Men i sak har ministrene rett. Og deres varsler er noe massene i Norge må forberede seg på. Den norske kapitalismen og verdensøkonomien vil fortsette den utviklinga som har preget de siste tiåra. Veksten i profittraten minker, profittmarginene blir mindre, forskjellene på folk øker, det blir flere fattige og flere kutt i velferden. Det er ikke Høyre og Frp som bløffer om utviklinga i økonomien, men SV som ikke vil forholde seg til den – så lenge de ikke selv sitter i regjering.
På den andre siden har SV rett i at regjeringen angriper de fattigste massene med kutt i velferden:
Statsbudsjettet 2020: Her er regjeringens velferdskutt
For statsbudsjettet i år kutter regjeringen i arbeidsavklaringspenger, særlig til de yngste. De kutter i pensjonsordninger for uføre og for flyktninger. De kutter i støtte til regulering og briller til barn.
Verdensøkonomien foran nedtur og flere endringer
Analytikere og statistikere spår store problemer for verdensøkonomien framover.
ABC-nyheter skriver:
“Verdensøkonomien er på vei inn i en lavkonjunktur, advarer Statistisk sentralbyrå (SSB).”
Analytikerne i Citygroup kommer med liknende advarsler:
Storbank mener fire ting vil felle verdensøkonomien: – Vi bør alle frykte «Oilmageddon»
I 2016 sa direktør Pål Molander i Statens Arbeidsmiljøinstitutt at norsk arbeidsliv er i endring:
“Vi er inne i en periode med stor teknologisk utvikling, med store muligheter knyttet til bl.a. digitalisering, automatisering, nye materialer og bioteknologi. I tillegg står vi midt i et grønt skifte, og har demografiske utfordringer som vil kreve høy yrkesdeltakelse og forlengede yrkeskarrierer.”
Dette er borgerlig nytale, men kjernen er reell – kapitalismen er i endring, og det norsk økonomi er en del av dette. Det gjør positive velferdsreformer nærmest umulig – innenfor dette systemet – og peker tvert om mot mer usikkerhet, kutt og økonomiske og sosiale forskjeller.
Mer forskjeller og deltid
LO mener politikerne kan styre utviklingen, men innrømmer det faktiske i den i Samfunnsnotat 4 i 2019:
“De økonomiske forskjellene har økt i Norge – både når en ser på lønn, samlet inntekt og formue.”
LO-notatet viser til statistikk:
De skriver om hvor mange som nå jobber deltid:
“Det er store næringsvise variasjoner, og de laveste andelene heltidssysselsatte finner vi innen overnatting og servering, personlig tjenesteyting, helse- og sosialtjenester, som alle har heltidsandeler mellom 50 og 60 prosent.”
Et tegn på at store deler av proletariatet arbeider deltid og vikariat, og dermed lever i det usikre og prekære arbeidslivet.
Mer fattigdom
LO-notatet sier om reallønn:
“De siste ti årene har de ti prosent med høyest lønn hatt sterkere reallønnsvekst enn gjennomsnittet for de åtte desilene i midten av lønnsfordelingene. Mest påfallende er det imidlertid at de ti prosent med lavest inntekt nesten ikke har hatt noen vekst i reallønn.”
Dette viser at de dypeste og breieste massene også i Norge blir fattigere i møte med stadig høyere priser på boliger og matvarer.
I 2017 varslet NAV om faren med økt fattigdom:
NAV slår alarm om økende fattigdom i Norge (VG)
VG skrev da:
“Rapporten viser særlig tre forhold som ansees som bekymringsfulle. Definert ut fra EUs fattigdomsgrense (de som tjener mindre enn 60 prosent av medianinntekten) har altså andelen fattige i Norge gått opp fra 7,7 prosent i 2011 til 9,3 prosent fire år senere.”
Og de skrev videre:
“Hele 17,5 prosent av alle barn i Oslo bor i husholdninger som har vedvarende lav inntekt, og personer med innvandringsbakgrunn utgjør hele 43 prosent av alle fattige. Denne andelen har økt jevnt og trutt.”
SSBs tall (2017) viser denne utviklinga og hvordan antall fattige stadig øker i Norge:
Kapitalismens utvikling og Norge
Utviklinga peker mot at Norges særegenheter som et svært rikt og imperialistisk land, vil bli mindre i framtida. Imperialismen består, men økonomiens utvikling krever større forskjeller og mer fattigdom. Det er ikke rom for store velferdsreformer innenfor dette systemet. Det er sosialdemokratene som bløffer når de later som kapitalisme er forenlig med økt velferd for massene.
Utviklinga peker også mot at massene vil få flere byrder framover og at utbytting og undertrykking vil øke og at klassekampen vil skjerpes. Kuttene må bekjempes og massene vil kjempe, men det kreves en annen type lederskap og organisering av disse kampene, enn de som tilbys av sosialdemokratene og deres LO.
