1

8. mars i Rosa Luxemburgs ånd


Fra 8. februar til 8. mars fører den revolusjonære bevegelsen kampanje for 8. mars. Vi oppfordrer til å delta i kampanjen. Les mer:

Fram for kampdagen 8. mars


Rosa Luxemburg er en av de mest berømte kvinnelige kommunistiske lederne. Så kjent og respektert er hun, at sosialdemokrater febrilsk forsøker å ta henne til inntekt for sin politiske retning. Men Luxemburg var revolusjonær, hun var marxist, hun var kommunist – og hennes mordere jobbet sammen med sosialdemokratene.

Luxemburg var ingen «demokratisk sosialist». Hun kjempet innbitt mot reformismen og hun ga sitt liv revolusjonær kamp mot den tyske republikken ledet av sosialdemokratene.

Luxemburg var en nær kamerat av Clara Zetkin. De var begge sentrale i konstitueringen av Tysklands Kommunistiske Parti i 1919, og Luxemburg var en av anførerne for den tyske revolusjonen samme år. La oss markere 8. mars i Rosa Luxemburgs ånd!

Vi har tidligere publisert denne saken om Rosa Luxemburg:


Rosa Luxemburg

Rosa Luxemburg ble født 5. mars i 1871 i Polen. Det var et historisk år, og en historisk måned, for den 18. mars dette året ble verdens første arbeiderstat – Pariserkommunen – etablert. Den eksisterte i 72 dager, men fikk enorm historisk betydning som proletariatets første erfaring med å erobre den politiske makten.

Rosa Luxemburg ble drept den 15. januar i 1919. Dette skjedde midt i det historiske spartakist-opprøret i Tyskland. Luxemburg var en av de to fremste lederne for dette arbeideropprøret. Og derfor ble hun arrestert på ordre fra den sosialdemokratiske regjeringen og den sosialdemokratiske politisjefen i Berlin.

Luxemburg ble arrestert av tyske frikorps. Dette var bander av tidligere soldater, der lederne hovedsakelig var langt til høyre politisk. Disse ble senere et viktig grunnlag for Hitlers brunskjorter (SA). I 1919 samarbeidet de tett med den tyske hæren og det tyske sosialdemokratiske partiet og deres regjering. I januar ble de satt inn for å knuse arbeideropprøret med alle midler. En av dagene etter å ha arrestert Rosa Luxemburg, ble hun ført ut til en ventende bil. Hun ble først slått i svime med en geværkolbe før hun ble skutt og så dumpet i en kanal. Først fem måneder senere ble liket funnet.

Rosa Luxemburg vokste opp i Polen. Hun ble i ung alder en del av den revolusjonære bevegelsen. Da denne ble forbudt fortsatte hun sin aktivitet i illegalitet, før hun til slutt dro fra landet og bosatte seg i Sveits. Der kjempet hun like utrettelig for den revolusjonære sosialistiske arbeiderbevegelsen. Hun inngikk et proforma ekteskap med en tysk sosialistisk kamerat, bare for å kunne flytte til Tyskland i 1898 så hun kunne delta aktivt på venstresida i det tyske arbeiderpartiet (SPD), som var Europas største arbeiderparti på denne tiden.

Da SPD støttet sitt eget borgerskap i 1. verdenskrig, og de stemte for å bevilge penger til krigen, tilhørte Luxemburg venstrefløyen som gikk mot dette i partiet. I 1915 brøt venstrefløyen ut av SPD og dannet Spartakusforbundet. I 1919 ble Spartakusforbundet reorganisert, og de konstituerte seg som Tysklands Kommunistiske Parti (KPD). De stilte seg straks i spissen for den tyske arbeiderklassens opprør over hele Tyskland. Streiker og opptøyer toppet seg da arbeiderrådenes leder, og Rosa Luxemburgs nære kamerat, Karl Liebknecht proklamerte den tyske sosialistiske rådsrepublikken. Dette var den nye staten, som erklærte seg i opposisjon og motstand til den gamle staten. Rosa Luxemburg var en av lederne som grunnla KPD og partiets avis Røde Fane.

Rosa Luxemburg var revolusjonær kommunist. Hun deltok i et revolusjonsforsøk i Tyskland mot hele det etablerte politiske systemet i landet. Hun reiste den røde fanen i kamp mot konservative og sosialdemokrater. Hun avslørte sosialdemokratene som de største forræderne av sosialismen. Ikke bare de åpenlyse høyresosialdemokratene, men også de sosialistene som liksom sto til venstre, men som sviktet revolusjonen i dens mest avgjørende øyeblikk.

Tross sine uenigheter med den russiske revolusjonslederen Lenin, som ble den fremste lederen for verdens kommunister i sin tid, var hun av hele sitt hjerte en del av samme kommunistiske bevegelse. Hun kjempet for vår klasse, for det internasjonale proletariatet, fra 1886 og til hun døde for saken i 1919. Hun ga sin kreativitet, sitt talent og sitt liv til klassen og revolusjonen. Slik kan hun for all tid inspirere folk til å dedikere seg til kommunismen.

Sitater av Rosa Luxemburg:

“Dette er kjerna i og det varige i bolsjevikpolitikken. I denne forstand er det deres udødelige historiske bidrag å ha marsjert i spissen for det internasjonale proletariatet med erobringen av den politiske makta og å stille problemet med å realisere sosialismen i praksis, og i å ha tatt et stort sprang framover i oppgjøret mellom arbeid og kapital i hele verden. I Russland kunne spørsmålet bare stilles. Det kunne ikke løses i Russland. Og i denne forstand tilhører framtida overalt ‘bolsjevismen’.”

“Den som istedenfor uttaler seg for den lovlige reformveien i motsetning til erobringen av den politiske makt og samfunnsomveltningen, velger i virkeligheten ikke en roligere, sikrere og langsommere vei til samme mål, men også et annet mål.”

“vårt kommunistiske parti står alene i å støtte arbeiderne. Dette er tilstrekkelig for å vise at i dag så kjemper alle som ikke er tilsluttet vår revolusjonære kommunistiske plattform standhaftig og voldelig mot streikene”.

“Den sosialistiske omveltning forutsetter en lang og hardnakket kamp, hvor proletariatet tilsynelatende mer enn én gang blir slått tilbake, slik at det første gang nødvendigvis må ha kommet «for tidlig» til makten, når man betrakter det ut fra hele kampens sluttresultat.”

“Orden seirer i Berlin! Tåpelige lakeier! Deres “orden” er bygd på sand. I morgen vil revolusjonen reise seg igjen med raslende våpen, og til deres skrekk og til blåsende trumpeter vil den synge ut: Jeg var, jeg er, jeg vil bli!”

Les mer utfyllende i artikkelen Rosa Luxemburg lever!