1

Les A Nova Democracia!

Mange av våre norske lesere behersker engelsk godt. I de vestlige landene blir det dermed slik at revolusjonære som hovedregel holder seg til vestlige nyhetskilder. Men det er ikke det eneste mulige valget. 

Det finnes nå flere utmerkede revolusjonære nettsider som ofte oppdateres på engelsk, særlig Dem Volke Dienen, New Epoch og Incendiary News Service. Men det er fullt mulig, og også nødvendig, å følge nyheter fra den revolusjonære bevegelsen i den tredje verden, for eksempel Brasil.

FORSIDA PÅ A NOVA DEMOCRACIA.

Den brasilanske avisen A Nova Democracia (Nytt Demokrati) er en folkelig, demokratisk, revolusjonær og antiimperialistisk avis. Nettsidene deres oppdateres svært ofte. De har også lagt ut en rekke artikler på engelsk. Som en brasiliansk avis skriver de på portugisisk, men veien er kort til engelsk. Gjennom oversettelsesverktøy på nett, kan man lett oversette fra portugisisk til engelsk og få med seg det meste av innholdet.

I sin redaksjonelle linje skriver avisen at imperialistene forsøker å ødelegge massenes tilgang på relativt billige medier, som papiraviser, og at i stedet kommer svære TV-selskaper og lignende der umoral og individualisme dominerer. Det pågår en kamp for å “kolonisere hjernene” til folk, skriver avisa. Mot dette kjemper de for en folkelig, demokratisk og antiimperialistisk presse.

FATTIGBØNDENES BEVEGELSE KJEMPER OG GJØR MOTSTAND.

Den tredje verden er stormsenteret i verdensrevolusjonen. De fremste revolusjonære bevegelsene finner vi i Peru, Brasil, Tyrkia, India og Filippinene, særlig i folkekrigene. Her samles og mobiliseres millioner av masser rundt de røde fanene. Maoistiske kommunistiske partier fører væpna kamp og utvikler nydemokratisk revolusjon. Ingen bevegelser i de vestlige landene er kommet i nærheten av like langt i sin politiske og organisatoriske utvikling, som kameratene i den tredje verden. Dette bør man virkelig vektlegge når man leser og studerer på nett.

PODCAST

På samme måte bør revolusjonære legge svært liten vekt på enslige blogger, debatter i sosiale medier eller nettbaserte forum. Disse er tumleplasser for overvåkere og provokatører, samt at man aldri vet hva som skjuler seg bak en profil. Folk som forsøker å framstille seg som ledere eller aktivister kan være hva som helst. De revolusjonære mediene som dekker virkelige revolusjonære bevegelser er noe helt annet. Det man lærer der kan man ha langt mer tillit til, enn rykter og synsing i diverse nettfora.

Å leve i de imperialistiske landene gjør noe med ens fokus. Man kan ikke unngå å bli preget av ideologien til imperialistene når man lever innenfor murene i deres festninger. Men som revolusjonær må man aktivt bryte med dette. Man må gå mot strømmen. En måte å gjøre dette på, er å aktivt oppsøke nyheter og artikler fra den revolusjonære bevegelsen i den tredje verden. Se i Tjen Folket Medias lenker, der finner man nettsider som formidler ressurser fra revolusjonens stormsentre på flere kontinenter.

I sin redaksjonelle linje skriver AND:

“I virkeligheten har verdens folk fått nok av den offisielle, ensidige pressen, talspersonene for de store selskapene, supermaktene og lakeiene, som komplimenterer sensurens beleiring med generøse subsidier til publikasjoner fra berykta opportunister som spiller opposisjonelle med sine flammende appeller.”

Og:

“Det er den demokratiske pressens plikt å i hver eneste utgave av sine publikasjoner samle klare bevis på at de arbeidende massene over hele verden rører seg for å gjøre slutt på systemet av undertrykking og menneskers utbytting av andre mennesker; og at de kan og burde regjere.”