Børskrakket og konsekvensene

Det største fallet på børsene siden krisa i 2008 er et faktum. Tjen Folket Media har de siste årene skrevet flere saker om den kommende krisa. Dagens krise skyldes verken koronavirus eller oljeprisen. Dette er kun utløsende faktorer. Årsaken ligger egentlig i selve systemets vesen.

Børskrakk, rekordsvak krone og kollaps i oljeprisen: – Norge får en krise på toppen av en annen krise (Dagens næringsliv)

Hva skjer nå?

Finansavisen E24 skriver som alle andre økonomiorienterte aviser mye om krakket og mulige konsekvenser:

Verste dag på Wall Street siden finanskrisen i 2008

Her skriver de at frykten i markedet er økt voldsomt de siste ukene. De skriver at folk må være forberedt på mer arbeidsløshet:

Norske bedrifter stålsetter seg for oppsigelser

Selv om flere aviser i dag (10. mars) peker på at kursene på børsene øker igjen, og dermed ser et visst håp, så frykter ekspertene at vi står foran en alvorlig og langvarig problematisk periode for verdensøkonomien – og for norsk økonomi, der olje er den største sektoren.

Oljeekspert om priskrigen: – Kan se et nærmest ubegrenset fall

Handelsbanken: – Åpenbar resesjonsfare for norsk økonomi

Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken sier følgende til E24:

“– Tallene før viser at vi definitivt har passert toppen i norsk økonomi, og det ser ut til at trenden allerede var svakere enn Norges Bank har lagt til grunn, sier sjeføkonomen.

– Denne krisen treffer norsk økonomi på et tidspunkt hvor situasjonen allerede var blitt ganske svak, sier hun.”

Krise i kapitalismen

Kapitalismen går med 8-12 år inn i krise, og tendensen de siste femti årene er at disse sykliske krisene blir dypere og dypere. Marxismen avdekker at disse krisene er overproduksjonskriser. De kommer altså ikke av at det er knapphet, men tvert om fordi det produseres mer enn hva som kan bli solgt unna. Dette skjer syklisk, altså med jevne mellomrom, og de siste 100 årene har krisene i den kapitalistiske verdensøkonomien inntruffet med mellom 8 og 12 år.

De sykliske krisene kommer i tillegg til den allmenne krisa i kapitalismen. Denne løper gjennom hele den imperialistiske epoken som begynte ved begynnelsen av 1900-tallet, og som er den siste og forråtnende fasen av kapitalismen. Denne epoken har gitt oss to verdenskriger og massiv sult og nød blant massene i den tredje verden.

Den allmenne krisa er økonomisk i sin rot, men slår ut i alle aspekter av samfunnet, i politikken, i sosiale forhold, i ideologien og i kulturen.

Konsekvenser

Konsekvensene av krisa er store problemer for imperialistene og monopolkapitalistene. Kampen mellom dem vil skjerpes, konkurransen blir hardere. Samtidig vil de forenes i å forsøke å velte konsekvensene av krisa over på massene. Særlig de fattigste massene i den tredje verden.

Under den forrige krisa økte prisene på korn og andre basismatvarer voldsomt på verdensmarkedet. Dette fikk fatale konsekvenser i den tredje verden. Antallet mennesker som fikk for lite mat hver dag økte med hundretalls millioner! Ved krisetidene i 2007/2008 økte antallet som sultet til omtrent en milliard mennesker.

De økte prisene, ikke bare på matvarer men også på drivstoff, var bakgrunn for de svære opprørene som bølget over Nord-Afrika og Midt-Østen i 2010-2011.

Denne gangen kommer børskrakket og koronavirus-krisa etter et 2019 som har vært sterkt preget av folkelige opptøyer og opprør. Det siste året har vi sett opptøyer, generalstreiker og opprør i Frankrike, Catalonia, Algerie, Libanon, Irak, Iran, Sudan, Hong Kong (Kina), Haiti, Ecuador, Colombia, Chile, India, Nepal og en rekke andre land. Og vi har sett at krig og krigshissing har fortsatt i Syria, Iran, Irak, Venezuela og Afghanistan. Samtidig fortsetter folkekrigene i Peru, Tyrkia, Filippinene og India.

Flere har sagt at en rekke land aldri restituerte etter forrige sykliske krise. I den tredje verden er tilstanden av dyp nød og byråkratkapitalistisk krise permanent.

Utviklingen vi ser nå vil på den ene sida øke lidelsene til massene, særlig de fattigste. Også virusutbruddet vil ramme disse hardest. På den andre siden vil massene kjempe hardere. Det som allerede har vært en periode av intens folkelig kamp og motstand vil ikke ebbe ut og forsvinne, men tvert om vokse og bli enda hardere, om den sykliske krisa slår ut i full blomst.

2020 kan bli et svært urolig år.