Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Yankee-imperialismen har i fem år gjort alt de kan for å ødelegge Jemen gjennom sin stedfortreder Saudi-Arabia. Målet er landets ressurser og krigen har kostet mer enn 100 000 liv.
Situasjonen i Jemen kalles fortsatt verdens største humanitære katastrofe, men Houthi-bevegelsen har fortsatt solid kontroll over de mest sentrale og folkerike delene av landet og massenes heroiske kamp mot utenlandsk intervensjon fortsetter uforminsket.
Franske medier melder at etter fem års krig er den såkalte Houthi-bevegelsen, som kjemper mot Saudi-koalisjonens invasjon, sterkere enn noensinne, og melder at de har gjort strategisk viktige framskritt i krigen den siste måneden, og nå kan komme til å ta over motstandernes viktige nordre områder.
Ønsker om korona-motivert våpenhvile
FNs spesialutsending til Jemen, Martin Griffiths, forsøker ifølge iranske medier å forhandle fram våpenhvile i Jemen på bakgrunn av trusselen fra koronaviruset. WHO melder at det ikke er påvist noen tilfeller av koronavirus i Jemen, men man er bekymret for hvordan viruspandemien vil slå ut i det krigsherja landet. Saudi-Arabias krig mot Jemen har allerede ført det utmagra landet inn i andre epidemier og mest iøynefallende er utbruddet av kolera fra 2016 og fram til i dag.
I følge FN er 60% av de drepte hittil i konflikten et resultat av Saudi-Arabias bombing av landet. Houthi-bevegelsen sier offisielt at de ønsker våpenhvile velkommen, men Saudi-Arabia fortsetter terrorbombingen av landet.
Saudi-intervensjon for å redde korrupt yankee-vennlig regime
Saudi-Arabia intervenerte i Jemen i 2015 for å restaurere regimet til president Hadi. Hadi overtok som regjeringssjef i 2012, da den mangeårige presidenten Ali Abdullah Saleh ble tvunget til å gå av. Jemen var et av landene i Nord-Afrika og Vest-Asia som i 2011 opplevde store rystelser under samlebetegnelsen “den arabiske våren”.
Wikpedias side om opprøret i Jemen i 2011 og 2012:
Yemeni Revolution (Wikipedia)
Hadi kom umiddelbart under voldsomt press og blir omtalt som en svak president. Særlig den såkalte Houthi-bevegelsen ble en sterk utfordrer. Store deler av massene, også sunnimuslimer, har sluttet opp om denne bevegelsen på grunn av misnøye med det gamle regimets korrupsjon og knefall for imperialistene, samt de voldsomme kuttene som Hadi iverksatte innen landets offentlige tjenester, privatisering av landjord, liberalisering av økonomien og nye skatter mot massene.
Les mer om bakgrunnen for kampene i Jemen dette intervjuet med akademikeren Isa Blumi:
Chaos in Yemen: A Conversation With Isa Blumi (The Nation)
Gjennom denne artikkelen vil vi flere ganger referere til utsagn fra Isa Blumi, som gir mer klarhet til situasjonen som vestlig media forsøker å tilsløre som best de kan.
Ansar Allah – “Houthi-bevegelsen”
Hadi ble drevet vekk fra makten av krefter leda av Houthi-bevegelsen i 2014, og Houthi-bevegelsen var forbigående alliert med eks-president Saleh og hans fraksjon (2015-2017). Houthi-bevegelsen heter egentlig Ansar Allah (“Guds støttespillere”) men kalles ofte Houthi-bevegelsen etter Houthi-stammen nord i Jemen.
Bevegelsen ble i begynnelsen ledet av et karismatisk medlem av parlamentet, Hussein Badreddin al-Houthi, som på 1990-tallet sto i synlig opposisjon til det korrupte og USA-lojale Saleh-regimet. Hussein Badreddin al-Houthi ble drept i 2004 av den gamle statens hær. Dette førte til en intensivering av opprøret mot regimet.
Houthi-bevegelsen har siden 2015 hatt et ganske solid grep om sentrale og nordlige deler av Jemen, blant annet hovedstaden. De profilerer seg selv som en anti-imperialistisk bevegelse mot USA, Saudi-Arabia og Israel, med brodd mot korrupsjon og vanstyre.
Akademikeren Isa Blumi sier at selv om de knyttes til en mann, representerer de et bredt antall lokalsamfunn som er blitt marginalisert av det gamle regimet og plyndres av utenlandske interesser. Han sier at framstillinga av “houthiene” i vesten er en bevisst strategi for å sidestille dem med ISIS og Al Qaida, og sekundært å knytte dem til eksklusivt til Houthi-stammen.
Blumi sier at de egentlig har en brei og folkelig allianse bak seg, og at de står særlig sterkt i de nordlige og sentrale områdene fordi det var disse som Hadi-regjeringa forsøkte å isolere økonomisk og politisk. Blumi sier disse derfor hadde “problemer med sentralregjeringa som forsøkte å gi vekk deres livsgrunnlag til saudiene”.
Videre sier Blumi at det påstanden om at Iran står bak houthiene bare legitimerer døgnkontinuerlig bombing av sivile, og at Iran aldri har stått sterkt i Jemen. Houthiene framstilles som sjiamuslimer, men Blumi sier at zaydisme, som omtrent 50% av Jemens befolkning og de fleste fra Houthi-stammen tilhører, egentlig har mer felles teologisk med sunniislam enn sjiaislam.
Forsøket på å splitte folk etter sekteriske religiøse skillelinjer er en velkjent yankee-taktikk, som de har brukt særdeles aktivt de siste tjue årene i Irak. Historisk har kolonimaktene og imperialistene systematisk brukt metoden med å splitte og herske (divide et empera). Vestlig media bidrar til dette ved kunnskapsløs forenkling og fordumming.
USA står bak krigskoalisjonen og Iran støtter Houthi-bevegelsen
Bak Saudi-Arabia står deres imperialistiske støttespillere i USA, Storbritannia og Frankrike. De har samlet åtte land i regionen i en Saudi-ledet koalisjon som etter fem år fortsatt er langt unna å lykkes i å restaurere det gamle Saudi/USA-vennlige regimet. USA bistår Saudi-Arabia tett med etterretning, militære rådgivere, våpensystemer og ammunisjon. De har også forsøkt å samle støtte i FN til intervensjonen.
I følge FN og hjelpeorganisasjoner er mer enn 100 000 drept og mer enn 3 millioner er drevet på flukt av krigen. Mer enn 20 millioner av landets innbyggere har behov for humanitær bistand. Mer enn 400 000 barn trues av underernæring. Helsevesenet i Jemen har kollapset.
Iran er blant de fremste kritikerne av Saudi-Arabias krig mot Jemen. Konflikten sees av mange som nok en stedfortrederkrig mellom disse to regionale stormaktene. Dette tilslører dog forholdet mellom supermakta USA og deres lakeier i den saudiske kongefamilien. Saudi-Arabias regime er ingenting uten yankee-imperialistene. Noe de vet utmerket godt, da regimet er særdeles forhatt både av egen befolkning og blant massene i hele regionen.
Tidligere mangeårig CIA-analytiker Bruce Riedel har uttalt at om USA sa til kong Salman (av Saudi-Arabia) at krigen mot Jemen måtte avsluttes, så ville den avsluttes i morgen,
“fordi det kongelige saudiske luftvåpenet kan ikke operere uten amerikansk og britisk støtte.”
Iran gir diplomatisk støtte til Det øverste politiske rådet for Jemen (SPC) som houthiene er den ledende krafta innenfor.
På kartet ser Saudi-Arabia enormt ut, sammenliknet med nabolandet Jemen i sør. Men Saudi-Arabia har med sine 34 millioner innbyggere knapt 6 millioner flere enn Jemens 28 millioner.
Grupperingene som kjemper om Jemen
Jemen er i dag delt mellom fire grupperinger som kontrollerer hver sin del av landet militært:
1. Det øverste politiske rådet (SPC), støtta av Ansar Allah-bevegelsen og en av tre fraksjoner av Allmenne folkets kongress (GPC), en pan-arabisk nasjonalistisk bevegelse stifta av Saleh. SPC kontrollerer hovedstaden Sana og de mest folkerike områdene i landet, men er kun diplomatisk anerkjent av Cuba og Iran.
2. Hadi-regjeringa, støtta av Saudi-Arabia og USA, samt Storbritannia og Frankrike. Hadis GPC-fraksjon støtter denne regjeringa. Også Egypt og Sudan deltar i den Saudi-leda koalisjonen som står bak Hadi. Selv om regjeringa er internasjonalt diplomatisk anerkjent, blir den jevnt over sett på som en marionette for Saudi-Arabia og Emiratene.
3. Det sørlige overgangsrådet (STC) med mål om selvstendighet for Sør-Jemen, slik de hadde før sammenslåingen i 1990. De kontrollerer den gamle sør-jemenske hovedstaden Aden. STC støttes av De forente arabiske emirater (UAE) og Russland som muligens har ambisjoner om å få tilbake sitt gamle russisk-dominerte Sør-Jemen.
4. Al Quaida på Den arabiske halvøy og Ansar Al Sharia. Tilsynelatende har disse vært i kamp med alle de tre andre grupperingene i krigen.
Hovedmotsigelsen i landet går mellom Jemens folk og den imperialistiske aggresjonen mot landet, organisert av Yankee-imperialismen og deres stedfortreder Saudi-Arabia. Denne kommer hovedsakelig til uttrykk i motsigelsen mellom Houthi-bevegelsen og SPC på den ene sida, og Saudi-UAE-koalisjonen med Hadi-regjeringa og det sørlige overgangsrådet på den andre.
STC har det meste av krigen vært alliert med Hadi-regjeringa, men det har også vært flere harde kamper mellom dem. I 1994 var det en krig der styrker i sør kjempet for løsrivelse av Sør-Jemen og kampen blusset opp på nytt, på et lavere nivå, fra 2009. Kampen for et selvstendig Sør-Jemen støttes som sagt av De forente arabiske emirater og Russland, som begge har strategiske interesser i området. I 1994 brukte Saleh-regjeringa salafistiske jihadister som allierte for å slå ned forsøket på løsrivelse.
Emiratene trakk sine styrker ut av Jemen i juli 2019. Forøvrig var Emiratene positive til Russlands intervensjon i Syria-krigen i 2015. De har vært kritiske til Assad, men mindre aggressive enn Saudi Arabia og Tyrkia og i 2018 gjenåpnet de ambassaden sin i den syriske hovedstaden og har tatt til orde for å gjenoppta Syrias medlemskap i Den arabiske liga.
Den sørlige konfliktaksen er dermed en av de viktigste av de underordna motsigelsene, en motsigelse som deler den Saudi-leda koalisjonen og legger til rette for ytterligere oppdeling av Jemen. Dette fører tankene til delinga av Libya, som etter Gaddafis fall for NATOs bomber er delt i tre, til delinga av Jugoslavia, delinga av Somalia og til en rekke andre land som er blitt stykket i biter av imperialistene.
Russland og Frankrike posisjonerer seg nå dels innenfor og dels utenfor den større koalisjonen mot den Houthi-støtta regjeringa i Sana.
Andre lands rolle og norsk våpeneksport
Franske spesialstyrker skal delta i krigen sammen med styrker fra emiratene ifølge nyhetsbyrået Reuters. Igjen, som i tilfellet Libya, kommer konkurransen mellom fransk imperialisme og yankee-imperialisme til uttrykk i stedfortrederkrig.
Qatar ble ekskludert fra den Saudi-leda koalisjonen for intervensjon i Jemen (KSA) i 2018 som følge av den diplomatiske krisa mellom Qatar og Saudi-Arabia. Qatar har et vennligere forhold til Iran og driver TV-kanalen Al Jazeera. Også i spørsmålet om Syria har det vært konflikt mellom Saudi-Arabia og Qatar.
Akademikeren Blumi sier at krigen i Jemen i utgangspunktet var Qatars krig. De sto først som den viktigste støttespilleren til Hadi og hans regjering, via Islah-partiet som er Jemens avdeling av Det muslimske brorskap. USA sto bak Qatar i deres støtte til Hadi. Men Qatar var ikke i stand til å holde Hadi ved makten mot Houthi-bevegelsen, sier Blumi. Og de var taktiske nok til å tre mer til siden da bombingen begynte i 2015 og Saudi-Arabia overtok ledertrøyen formelt i krigen mot Jemen – som USA-imperialismens stedfortreder.
Norge har de siste årene eksportert store mengder våpen til Emiratene og Saudi-Arabia. Bare i 2016 og 2017 ble det solgt våpen til disse for mer enn 200 millioner kroner, stikk i strid med reglene mot å eksportere våpen til krigførende land.
Opposisjonen raser mot eksport av våpen til Jemen-krigen (Aftenposten)
“Norge eksporterer til flere av landene i den Saudi-ledede koalisjonen. Koalisjonen består av Saudi-Arabia, Bahrain, Kuwait, De Forente Arabiske Emirater, Egypt, Jordan, Marokko og Sudan. Senegal har også tidligere meldt at de støtter koalisjonen, og Qatar deltok i koalisjonen fram til sommeren 2017. Norsk eksport av forsvarsmateriell til landene i koalisjonen har blitt nesten seksdoblet mellom 2014 til 2016. Meld. St. 5 (2017-2018) viser at Norge i 2016 eksportere både A- og B-materiell og flerbruksvarer til flere av statene som inngår i koalisjonen.”
Det må også understrekes at det finnes omveier for norsk våpeneksport som gjør det mulig å selge norske våpen via utenlandske datterselskap av det den store multinasjonale våpenprodusenten Nammo AS, der den norske staten eier 45%. Eller våpnene går simpelthen fra Raufoss til Tyskland og så videre til Saudi-Arabia.
Politiske kommentatorer slår fast at uten intervensjonen fra Saudi-koalisjonen ville Houthi-bevegelsen klart å nedkjempe Hadi-regjeringa. Før intervensjonen hadde de tatt kontroll over store deler av landet og tvunget Hadi inn i husarrest i Aden. Intervensjonen slo dem delvis tilbake og sikret den Saudi-vennlige regjeringa kontroll over flere olje- og gass-rike områder, samt hindret Houthi-bevegelsen i å få internasjonal anerkjennelse.
Denne midlertidige seieren for Saudi-koalisjonen med yankee-imperialismen i ryggen har kostet enorme menneskelige lidelser, og de er fortsatt langt fra å vinne noen varig seier mot den Houthi-støtta regjeringa.
Feltmarskalk Saleh og samlingen av Jemen i 1990
Feltmarskalk Ali Abdullah Saleh var president i Nord-Jemen fra 1978 til 1990 og deretter for det sammenslåtte Jemen fra 1990 til 2012. Han deltok i det Nasser-inspirerte militærkuppet i 1962 som avsatte kongen av Jemen og etablerte Den arabiske republikk Jemen, og de hadde lenge nære bånd til Egypt. Sør- og Nord-Jemen ble forent i 1990, og eliten fra Nord-Jemen kom til å dominere den nye statsdannelsen.
På 1990-tallet ga Saleh støtte til Saddam Hussein og dette førte til kjølige relasjoner mellom hans regjering og Saudi-Arabia/USA. Yankee-etterretning har påstått at Salehs regjering ga en form for støtte til oppbygginga av Al Quaida på Den arabiske halvøy og mistenkte han for å slippe løs folk som bidro til 11. september-angrepet i 2011. Som nevnt er han også anklaget for å ha brukt jihadist-grupper mot opptøyene i sør. På den andre sida var det slik at da Saleh var president så anklaget han bevegelsen for løsrivelse av Sør-Jemen for bånd til Al Qaida, og han brukte påstanden for å legitimere sine angrep på opposisjonen i sør.
Fra 2011 og fram til 2014 kjempet Salehs fraksjon med Hadis fraksjon om regjeringsmakta i Jemen. I 2015 allierte Saleh seg med Houthi-bevegelsen, som da inntok hovedstaden Sana og konsoliderte makta si i Nord- og Sentral-Jemen. I 2017 ble alliansen brutt og Saleh ble anklaget for forræderi etter å ha konspirert og forhandla med De forente arabiske emirater (UAE), Russland og Jordan. Houthi-bevegelsen sa at de fant kryptert kommunikasjon mellom Saleh og utenlandske makter. Offentlig tok han til orde for forhandlinger med Saudi-Arabia og oppfordret folk til å “ta landet tilbake”. Saleh ble skutt i et væpna sammenstøt i desember 2017.
Feltmarskalk Hadi – en lojal yankee-lakei med 100% av stemmene
Hadi, som styrer den Saudi-støtta regjeringa, var offiser i Sør-Jemen og fikk militær utdanning i Sovjetunionen, men flykta til Nord-Jemen etter å ha vært på den tapende sida av et borgerkrigen i Sør-Jemen i 1986. Han ble visepresident for Saleh i 1994 etter å som forsvarsminister ha spilt en viktig rolle i å slå ned opprøret i Sør-Jemen dette året. Han var en del av Salehs GPC-parti og styrer fortsatt en fraksjon av dette partiet i dag. Hadi var eneste kandidat ved valget i 2012 og vant dette med 100% av stemmene, noe Saudi-Arabia og yankee-imperialistene bruker for å legitimere hans regjering.
I 2013 og 2014 tok Hadi flere skritt i retning en desentralisering av Jemen. Målet var en føderasjon av seks autonome regioner. Kritikere har avslørt at dette var en modell promotert av Saudi-Arabia og yankee-imperialistene. En oppdeling av Jemen ville samle nesten alle olje- og gassforekomstene i to av de seks regionene. Dette ville også være de to regionene med færrest innbyggere. Stort selvstyre for disse ville gjøre det billigere for utenlandske krefter å kjøpe opp folk og dermed få full tilgang til naturressursene. Dette var åpenbart svært lite populært i de mest folkerike og fattigste delene av landet.
I september 2014 inntok Ansar Allah hovedstaden Sana. Dette skjedde etter at Hadi hadde brutt avtalen fra 2012 og ensidig og ulovlig forlenget sin regjeringstid. Hadi underskreiv da en samarbeidsavtale med disse, men Ansar Allah nektet å delta i en samlingsregjering. 8. november 2014 ble Hadi kastet fra lederposisjonen i partiet GPC og de trakk også tilbake støtten til hele Hadis regjering. 21. januar 2015 leverte Hadi inn sin oppsigelse som president og gikk altså av. Men i februar dro han til sin fødeby Aden, tidligere hovedstad i Sør-Jemen, der han erklærte at han fortsatt var landets president. FNs generalsekretær støtta Hadi og fordømte den nye provisoriske regjeringa i Sana.
Yankee-imperialistene vil knuse Jemen for å komme til ressursene
Akademikeren Isa Blumi har skrevet i boka Destroying Yemen at det med Hadis reformplaner ville bli lett å bestikke de få tusen stemmeberettiga innbyggerne i de to oljerike regionene, og at enhver rasjonell observatør ville se at dette tjente utenlandske interesser, samt ville gjøre det lettere å undertrykke de opprørske og fattige folkemassene.
Chaos in Yemen: A Conversation With Isa Blumi (The Nation)
Blumi foreleser ved universitetet i Stockholm og sier til The Nation at krigen i Jemen går inn i en århundrelang kamp for å underordne og utbytte landet. Blumi sier at de som ødelegger Jemen er “et sjikt i USAs regjering” som representerer episenteret i verdens finanskapital.
Blumi sier videre:
“Å ødelegge Jemen var en måte å maksimere fortjenesten fra, i en global økonomisk sammenheng, den desperate kampen om verdens siste likvide verdier. Dette er avgjørende fordi Jemen var et av de, så og si, uutnytta kildene av kumulativ rikdom. Jemens folk, som i Verdensbankens statistikker er svært fattige, var faktisk relativt velstående med tanke ressurser, nettverk, infrastruktur og oppsparte midler. (…) Å ødelegge Jemen ville rett og slett undergrave folkets evne til å gjøre motstand. Som følge av særdeles store olje- og gassforekomster, både på land og til havs, samt jordbrukspotensialet og fiskeressursene – som begge har vært relativt uberørte til nå – er Jemen en premiehingst som venter på skikkelig seletøy [a prize waiting to be properly harnessed] i ordene til IMF og Verdensbanken.”
Med andre ord er det Blumis analyse at yankee-imperialismen ødelegger Jemen for å få fri tilgang til landets ressurser, og at den Saudi-leda koalisjonen er et redskap i tjeneste for dette målet.
Blumi sier videre at Saudi-Arabia ikke har råd til uavgjort i Jemen. De er nødt til å fortsette fordi de trenger Jemens ressurser, Jemens infrastruktur og Jemens kystlinje og havner mot det indiske havet. Han avslutter intervjuet slik:
“Dette er slutten på en æra. Saud Arabias eksistens vil opphøre. Territoriet vil bli omfordelt. (…) Sannsynligvis blir Mohammad bin Salman enten hengt fra en lyktestolpe eller han ender sine dager i eksil i Marbella (…). Grensene blir tegna på nytt. Det kan hende Qatar tjener på det, det kan hende UAE tjener på det, hvem vet. Det vil bli utøvd mye vold for å avgjøre det spørsmålet.”
Mer bakgrunnsinformasjon
Det norske FN-sambandet skriver at siden 1. verdenskrig og oppløsningen av det ottomanske riket har Jemen vært preget av politisk uro og instabilitet. Sør-Jemen var britisk koloni i forskjellige former fra 1874. På 1960-tallet ble landet selvstendig gjennom nasjonal frigjøringskrig. I 1969 ble Folkerepublikken Jemen etablert og landet ble en halvkoloni under sovjet-imperialistisk dominans.
I 1990 ble de to landene fusjonert med Nord-Jemens Saleh som statsleder. Før dette, fra 1970-tallet og gjennom 1980-tallet, var det flere konflikter mellom de to landene. Det var krig både i 1972 og 1979. Og på 1980-tallet var det to “borgerkriger” i Sør-Jemen og flere sammenstøt ved grensa mellom de to landene. Nord-Jemen var hele tiden støtta av Saudi-Arabia, og fikk også støtte fra Taiwan. Bak både Taiwan og Saudi-Arabia sto selvsagt yankee-imperialismen.
Sør-Jemen på sin side var under sosial-imperialistisk russisk innflytelse. Med den politiske krisa og økonomiske relative tilbakegangen i Sovjetunionen på 1980-tallet lå forholda til rette for en samling av Jemen.
En drivkraft i sammenslåingsprosessen mellom Nord- og Sør-Jemen var funn av olje og gass i grenseområdene mellom de to statene, nært byen Ma’rib. De amerikanske selskapene Exxon og Hunt Oil Company var pådrivere for utvinning av disse ressursene. Samarbeid for å utnytte oljen og gassen her, sammen med amerikanske selskaper, var et prosjekt som kom i stand før sammenslåingen av landene og nevnes som en drivkraft i foreningen av de to statene.
Oversikt over største befolkningssentra i Jemen:
https://worldpopulationreview.com/countries/yemen-population/
3 minutter film av Al Jazeera om dagens konflikt:
Stillingen mellom partene per juli 2019:
Detaljert kart:
https://en.wikipedia.org/wiki/Template:Yemeni_Civil_War_detailed_map
Flere nyhetskilder:
After five years of war in Yemen, battles continue to rage (Al Jazeera)
Yemen: Five years of conflict leaves millions suffering (Al Jazeera)
Saudi-UAE coalition carries out air raids on Yemen’s Sanaa (Al Jazeera)
Jemen (FN-sambandet)
Yemen crisis: Why is there a war? (BBC)
JEMEN: – Norge må ta sivilbefolkningens side (Flyktningehjelpen)
Iran rejects Saudi-led coalition claims, asks Riyadh to wake up to realities on the ground (Press TV)
Ansurullah calls on Saudi-led alliance to consider Yemen’s mediation proposal (Press TV)
Mapping the Yemen Conflict (European Council of Foreign Affairs)
Yemen war: Five years on, rebels stronger than ever (France 24)
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.