Manshaus-rettssaken offentliggjør nye detaljer i nazisplittelse

Terroristen Philip Manshaus, som drepte sin egen søster, søkte kort tid før sitt mislykka terrorangrep mot en moské i Bærum om kontakt med “Den nordiske motstandsbevegelsen” (DNM), ofte omtalt som “Nordfront”. To nazister har forklart seg svært detaljert i politiavhør, og villig vekk fortalt om rutiner for rekruttering og om organisasjonens interne regler. De har for eksempel gitt politiet interne dokumenter (en håndbok) fra organisasjonen.

Nettavisen har offentliggjort Manshaus’ søknad om medlemskap i nazigruppa.

De to nazistene er Bernt Tommy Nyberg, eller Tommy Nyberg, og Eskil Nielsen. Rettssaken og deres forklaringer her avslører at disse to sentrale medlemmene av DNM på Østlandet, forlot organisasjonen til fordel for den nye nazigruppa “Nordisk Styrke” på omtrent samme tid som de behandlet Manshaus’ søknad om medlemskap.

Nordisk Styrke ble oppretta etter det som DNM beskriver som et “mislykka kuppforsøk” i 2019. DNM hevder at den gamle lederen Klas Lund, som ledet etableringen av gruppa opprinnelig, forsøkte å utnytte en situasjon der den nye lederen Simon Lindberg gikk gjennom et samlivsbrudd og hans nærmeste allierte veteranen Pär Öberg hadde fått slag, til å rane til seg ledelsen av organisasjonen.

Klas Lund fikk følge av youtube-sosiopaten Emil Hagbärg og den norske avdelingens leder Håkon Forwald (norsk leder men bosatt i Sverige), samt det som oppfattes som store deler av Stocholms-apparatet og “skjoldbærerne” i DNM. Kommentatorer utenfra mener Nordisk Styrke og Klas Lund særlig har appellert til de som har størst “voldskapital” i organisasjonen.

På den andre sida har folk som Hagbärg antydet offentlig at han er lei av å bli arrestert og få bøter uten god grunn. De hevder også at de har vært misfornøyd med de siste årenes utvikling i DNM, som de mener har fetisjert propagandaaksjoner og demonstrasjoner, og der “kvaliteten” på aktivistene ikke har vært god nok. Lund & kompani legger, slik de selv ønsker å framstille det, stor vekt på trening og skolering, og har gjort narr av utseende og fysisk tilstand på folk i DNM.

Det er en viss logikk i motsigelsen mellom Lund og Lindberg når man ser på hvor de kommer fra. 

Lund utvikla seg som nazist i Vitt Ariskt Motstånd (VAM) som var inspirert av amerikanske White Aryan Recistance (WAR) og stifta Svenska Motsåndsrörelsen blant annet inspirert av amerikanske Tom Metzger (grunnlegger av WAR) og The Order/Brüder Schweigen (med nøkkelpersoner som David Lane og Robert Jay Mattews). Sistnevnte gruppe var en terrorgruppe som opererte illegalt. I disse nettverkene legges det stor vekt på vold og terror, på egenutvikling og individuelle egenskaper, og lite vekt må “vanlig” politisk aktivitet. 

I denne naziretningen finnes det også en sterk tendens i retning av “selvutvikling”. Ledende nazister herfra skriver mye om å “forberede seg på rasekrigen”. Det kan være i form av å hamstre våpen, lære seg våpenbruk, lære seg jordbruk, få mange barn, ikke konsumere jødisk/liberal kultur (se mindre TV, lese mer bøker), utdanne seg i klassiske fag og så videre. Denne retningen harmonerer bra med en tendens i de imperialistiske landa til å fokusere mye på individuell selvutvikling, og det er også forlokkende for mange nazister at man kan være en “god nazist” uten å si det så høyt i offentligheten eller å marsjere i gata med uniform. Man kan rett og slett isolere seg og dyrke spennende hobbyer, og vite at man samtidig “forbereder seg på rasekrigen”.

På den andre sida har det vist seg igjen og igjen at denne retningen likevel er potent, i den forstand at slik tenkning har avlet mange “ensomme ulver” som har begått grusomme terrorangrep. Og i SMR/Lund sitt tilfelle har kombinasjonen med en organisasjon gjort den noe mer robust mot forsøk på å slå dem tilbake.

Lindberg derimot har bakgrunn fra National-Socialistisk Front (NSF). I mange år var Lunds SMR og NSF det to største og relativt sett best organiserte nazigruppene i Sverige. NSF brukte hakekorset som emblem, der SMR brukte en tyr-rune. NSF feiret Hitlers fødselsdag og var, som navnet tilsier, svært opptatt av å proklamere hitlerismen åpent. De gjennomførte også marsjer i sin egen partiuniform, inspirert av tyske naziuniformer. SMR på sin side la liten vekt på hitlerismen offentlig, men la desto større vekt på trening og vold.

NSF forsøkte etterhvert å omdanne den åpne nazismen til en parlamentarisk dresskledd fascisme. Via “Folkfronten” danna de valgpartiet “Svenskarnas Parti” og gikk vekk fra å feire Hitlers fødselsdag i brune bukser og svarte skjorter. Det må understrekes at de også i NSFs navn stilte til valg, slik at dette har aldri vært noe prinsipp. Her må det skytes inn at fascismen er en prinsipiell ikke-prinsipiell bevegelse. Et svært typisk trekk ved fascistiske bevegelser er deres politiske opportunisme og løgnaktighet. De er stolte over å være villige til “hva som helst for saken” og dyrker således prinsippløsheten. Man finner flere eksempler på dette i artikler fra DNM, både under Lunds og Lindbergs ledelse.

Men det er med andre ord to litt forskjellige kulturer uttrykt ved Lund og Lindberg, to forskjellige formuttrykk, som kolliderer i synet på uniformer, marsjer, symbolikk og rekruttering. Men det er likevel ingen grunn til at noen skal tro at det noen ideologiske skiller som ligger til grunn for splittelsen. Fascismen er i ideologisk forstand et tomt skall. Dermed kan den få svært forskjellige uttrykk i forskjellige land. Samtidig er den i politisk forstand, i sitt praktiske innhold, samme sak uansett land; den representerer de mest reaksjonære elementer i herskerklassen og utgjør en terroristisk, korporativistisk og militaristisk bevegelse som retter seg først og fremst mot parlamentarismen og arbeiderbevegelsen. Her er det ingen forskjell på Lund og Lindberg. Splittelsen handler om maktkamper i gruppa, om at Lund først ble skjøvet vekk fra ledelsen, noe han offentlig hevdet var hans eget valg, og så har forsøkt å gjøre et comeback. I maktkampen har han brukt de underliggende motsigelsene i gruppa for alt hva de har vært verdt. For eksempel har han utnytta misnøyen blant de som har stått i første rekke og tatt den hardeste støyten.

For Norges del avslører Manshaus-rettssaken offentlig det som har vært kjent blant en del antifascister, nemlig at splittelsen har rammet DNM på Østlandet hardt. Nyberg var leder for reiret i området før han ga stafettpinnen videre til Eskil Nielsen i januar 2019. Sommeren samme år gikk de begge ut sammen med Lund og Forwald.

NRK skriver:

“Klungtveit skriver i boka «Nynazistene blant oss» at årsaken til at Manshaus aldri hørte noe mer fra DNM, er at de to kontaktpersonene på det tidspunktet var en del av en utbrytergruppe som startet en ny organisasjon.”

Klungtveit er redaktør for nettavisen Filter Nyheter.

Les også:

Truer Radikal Portal med søksmål etter nazi-avsløring

Når skal media og PST lære?

Interne brevvekslinger i DNM (gamle)

Moskéangrepet i Bærum (Wikipedia)