1

Regjeringens pandemi-svik mot fattige og hele folket

Vi har tidligere skrevet om politikerne svik mot massene i møte med Covid 19-pandemien. Politikerne har blitt varslet lenge før pandemien, om faren for epidemier og pandemier. Politikerne ble også varsla i god tid om faren for at Covid 19 kunne bli en global pandemi.

Likevel har ikke politikerne gjort forberedelser. Tvert om har de seneste tiårene heller vært prega av kutt, privatisering og sentralisering av helsevesenet, i stedet for å bygge beredskapslagre, øke bemanning, utdanne flere helsepersonell, ruste opp sykehus og så videre. 

I denne artikkelen vil vi legge fram enda flere eksempler på sviket mot folkemassene, da politikerne ikke forsøkte å stoppe smitten tidsnok og hadde forhindret gode medisinske forberedelser, tross advarsler og råd fra leger.

Forsøkte ikke å stoppe smitten tidsnok

Politikerne blir også kritisert hardt fra flere hold. Professor Bjørg Marit Andersen kritiserer i 

Dagbladet helsemyndighetene og regjeringa for å ikke forsøke å stoppe smitten:

“Fra starten av epidemien gikk FHI dessverre inn for en bremsestrategi, å la smitten spre seg «kontrollert» i samfunnet. Da denne strategien ble kjent for de fleste, sa regjeringen 12. mars stopp. Dette var i seineste laget siden epidemien fritt hadde fått spre seg i samfunnet. Det blir derfor tyngre og vanskeligere å stoppe utbruddet, også fordi beredskapen lå nede på alle områder.”

– Bjørg Marit Andersen, professor dr med

Da WHO i januar advarte mot faren for at Covid 19 kunne skape en pandemi, var det et alternativ å stoppe smitten. I stedet lot myndighetene kynisk smitten spre seg blant folk. Først etter at mange var smitta ville regjeringa “stoppe” den, og dermed satte de inn tiltak over hele landet og mot hele befolkninga. Hadde man forsøkt å stoppe smitten i januar, kunne man lyktes med langt mindre inngripende og langvarige tiltak.

Alvorlig mangel på smittevernutstyr

En skribent i sosialdemokratiske Agenda Magasin skriver om hvor alvorlig mangelen på utstyr var i møte med pandemien:

“Det aller tydeligste eksemplet er kanskje den alvorlige mangel på smittevernutstyr: munnbind, smittevernfrakker, visirer, åndedrettsvern. Ansatte i helsevesenet har blitt bedt om å bruke engangsutstyr flere ganger. Bydel Stovner i Oslo, med over 30.000 innbyggere, meldte i februar at de hadde tre masker tilgjengelig. I slutten av april slo KS alarm om at mangelen på utstyr i kommunene fremdeles var alvorlig. I Stortinget redegjorde helseminister Bent Høie 11. mai at Norge bare har hatt munnbind for 4 ukers normal bruk på lager. Det sier seg selv at dette i en pandemisituasjon bare er snakk om munnbind for noen dagers forbruk.”

Trosset mange legers råd iverksatte tiltak seint

Leger har hatt forskjellig syn på hvordan pandemien skulle vært møtt. Tre leger har i VG hevdet at regjeringen rett og slett har manglet tydelig tale og trygg ledelse.

De skrev:

“Vi har lyttet til helse- og omsorgsministerens redegjørelse for Stortinget i dag. Vi er ikke beroliget. Norske helsemyndigheter og regjeringen synes kraftig på etterskudd. Effektive tiltak mot spredning av coronaviruset forsinkes.”

Noen av de samme legene gikk ut i Dagbladet og krevde sosial isolasjon tidligere enn regjeringen tok til dette grepet. Den kjente overlegen Mads Gilbert ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, deltok i både VG og Dagbladet, og i Klassekampen gikk han inn for strengere tiltak i storbyene. 

Dette er et viktig poeng, for i Norge har myndighetene insistert på samme tiltak over alt, mens man i andre land, som Finland og Kina, har hatt svært forskjellige tiltak i forskjellige landsdeler. Man har hatt strenge tiltak der det er høy fare for smitte, og mindre strenge tiltak andre steder. Slik kunne man hatt effektive tiltak tidlig, uten å “stenge ned” hele landet.

Mads Gilbert sa også til Dagbladet at norske myndigheters smittevernstiltak er var for lite og for seint.

Svikter de sykeste og fattigste, samt småbedriftene

Til Dagsavisen sier lederen for AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen, at mange folk som er for syke til å jobbe står uten inntekt i pandemien, og at hun blir “fysisk dårlig av regjeringens forskjellsbehandling”. Avisen skriver i et intervju med henne:

“– Det kan ikke koste mye sammenlignet med alle de krisepakkene og tiltakene som regjeringen har trillet ut de siste ukene. Når personer uten AAP mangler penger, blir de tvunget til å oppsøke hjelpeorganisasjoner som deler ut mat, og da utsetter de seg selv for smittefare, sier hun.”

Hun sier at denne gruppen, altså fattige syke og uføre, føler seg ignorert og svært dårlig behandlet, særlig fordi regjeringen gir enorme krisepakker til de rike bedriftseierne. Hun mener alt som dreier seg om kronisk syke mennesker, er helt glemt i denne “koronakrisen”,

Men Dagsavisen skriver også om problemene for små bedrifter, og intervjuer representanter for disse som forteller at regjeringen har vært alt for sent ute med krisehjelpen til disse også. 

Igjen skyves byrdene nedover i systemet, mens støtte og “pakker” først kommer de på toppen til gode.

Uegnet nødrespirator, en gimmick for å vise handlekraft

En av pandemiens største farseaktige skuespill fra regjeringens side, var den hjemmesnekra “nødrespiratoren” som NRK umiddelbart avslørt som en gimmick. Lill Sverresdatter Larsen, leder for sykepleiernes fagforbund, sa til NRK:

“– Dette er kunnskapsløshet forkledd som handlingskraft fra regjeringens side”

Videre sier hun:

“– Jeg er blitt kontaktet av en rekke bekymrede intensivsykepleiere, anestesisykepleiere og noen leger. Felles for dem er at det er vanskelig å se hva disse nødrespiratorene kan brukes til. De kan i hvert fall ikke brukes på koronasyke pasienter.”

Nettsida Healthtalk skriver at nødrespiratoren ikke engang er en respirator! Statsministeren presenterte disse maskinene som en “gladnyhet” og regjeringen bestilte 1000 (!) stykk av dem, men organisasjonene for leger og sykepleiere sa altså umiddelbart at dette var fullstendig bortkasta.

Dette er et eksempel på propagandakrigen som regjeringen har ført mot folk gjennom pandemien hittil. Alt handler om å vise seg som handlekraftige og trygge, samtidig som de igjen og igjen avsløres som handlingslamma og villige til å risikere massenes liv og helse, for å holde kapitalismens hjul i gang. Hva de subjektivt har trodd selv er fullstendig underordna. Objektivt sett forsøker de å føre folk bak lyset med billige triks overfor media.

Forsøkte å vedta kriselov uten omsyn til grunnlov og menneskerettigheter

På toppen av det hele forsøkte regjeringen gjennom Stortinget å få utvida sin makt, i strid med parlamentarismens spilleregler. De lyktes ikke helt, men fikk likevel delvis gjennom “kriseloven” ved hjelp av Arbeiderpartiet. Før dette gikk femten kjente jurister ut i blant annet VG med et opprop mot den nye kriseloven.

Juristene beskrev lovforslaget som «demokratisk galskap», og en «abdisering» fra Stortinget. Advokat Geir Lippestad og professor Mads Andenæs var blant de som signerte på oppropet og VG skriver:

“De reagerer også på at det ikke er vurdert konkret om den nye loven bryter med menneskerettighetene og grunnloven.

– I en lov som gir hjemmel til ubegrenset inngripen i folks frihet, må dette vurderes. Coronalovens regler omfatter også muligheten til å fravike reglene om domstolene. Dette setter domstolenes uavhengighet i fare, skriver de.

Så langt har 15 jurister undertegnet oppropet, der de også kommer med innspill de krever at komiteen på Stortinget skal vurdere.”

Med andre ord mente juristene at loven satte hele den borgerlig-demokratiske “tredelinga av makta” i fare, der regjeringen skulle kunne vedta lover uten å gå om Stortinget og der domstolenes uavhengighet ble satt i fare. En undergraving av hele det borgerlig-parlamentariske systemet med andre ord.

Tendensen til å sette parlamentarismen til side ser vi i mange land i krisa, og det er fokusert på utviklingen i land som Polen og Ungarn. Her ser vi altså at også den norske regjeringa forsøkte å benytte anledningen til å skaffe seg “handlingsrom”.

Pandemitiltakene er allerede brukt til å innskrenke massenes rett og frihet til å samle seg, holde møter og å demonstrere. Dette passer regjeringa bra i en situasjon der den kapitalistiske krisa skaper mer usikkerhet og økonomiske problemer for massene. Her forsøkte regjeringa like godt å sette både parlament og domstoler til side, og legge all makt i hendene på den utøvende myndigheten.

Å legge den borgerlige statsmakta fullt og helt i den utøvende myndighetens hender er et kjennetegn ved fascistisk utvikling. Dette er påvist av kommunister i mange land. Unntakstilstand og kriser har vært omstendighetene som er brukt til å legitimere junta-regimer, militærkupp og selv-kupp igjen og igjen. De rike og relativt stabile Norge er selvsagt langt unna fascismen, men undergravinga av parlamentarismen peker like fullt i den retningen.

Forestillingen om at samfunnet beveger seg i mer liberal retning er i global kontekst åpenbart død og begravet i dag. Også de borgerlige liberale kommentatorene ser med bekymring på parlamentarismens og det borgerlige demokratiets framtid, i en verden der nyhetsbildet domineres av ledere som Trump, Boris Johnson, Indias Modi, Brasils Bolsonaro og Russlands Putin, og der EU-medlemmer som Polen og Ungarn kritiseres for autoritær og udemokratisk utvikling av EU (!) selv.

Eksemplet med “kriseloven” viser at de bekymrede liberalerne ikke må se seg blinde på utlandet. Undermineringen av parlamentarismen og “maktas tredeling” er under utvikling også i Norge. Det bærer bud om hva som vil skje når den norske staten rammes av dypere kriser og klassekampen skjerpes i landet.