1

2006: Politiet i Trondheim drepte Eugene Obiora

Den 7. september i 2006 ble Eugene Ejike Obiora drept utenfor Østbyen Servicekontor av fire politifolk som presset livet ut av ham. Obiora ble kvalt og ingen av de fire fikk noen straff. Hovedmannen er forfremmet og figurerer nå ofte som innsatsleder for politiet i Trondheim.

Obiora oppsøkte servicekontoret for å klage på et avslag på søknad om sosialhjelp. Obiora hadde bodd i Norge i 20 år, og flyttet hit fra Nigeria for å ta utdanning, før han giftet seg og fikk barn her.

Drept etter avslag på sosialhjelp

Da stemningen på kontoret ble amper, tilkalte de ansatte vekterselskapet som hadde vakthold på stedet. Deres vektere var opptatt for øyeblikket og selskapet ringte istedenfor politiet. Vitner har siden beskrevet at da disse kom, var de alt annet enn innstilt på å dempe konflikten. I stedet opptrådte de arrogant og truende helt fra begynnelsen.

Vitner, også ansatte ved kontoret, sier at Obiora var mindre truende enn politiet seinere har hevdet. Vitner har også sagt at politiet tok kvelertak (halsgrep) både inne i kontoret og utenfor på gata. Det er stort sprik mellom vitnenes forklaring, og den forklaringen politibetjentene ga til spesialenheten for politisaker, to måneder etter hendelsen.

Mordet førte til en rask politisk mobilisering, men de politiske partiene skydde saken. Både flertallet i styret for Sør-Trøndelag RV (seinere Rødt) og det lokale SV var mot protestene som utviklet seg fra første dag. Likevel deltok enkeltmedlemmer av begge partier, sammen med blant annet aktivister fra UFFA og Svartlamon. Derimot deltok mange uorganiserte masser, og afrikanske foreninger, særlig Nigeriansk Forening, kastet seg umiddelbart inn i kampen.

Notorisk voldsmann tatt i forsvar av politiet og frikjent av staten

Saken ble ytterligere tilspisset da det kom fram at politimannen som tok halsgrepet på Obiora var den samme som sto bak Sophia Baidoo-saken i 1999, der Sophia Baidoo ble brutalt pågrepet da hun kom i skade for å utløse alarmen i banken der hun jobbet som renholder. Selv om vekter i banken bekreftet at hun jobbet der, ble hun lagt brutalt i bakken, og i basketaket glapp glosen “svarte faen” ut av politimannen. Dessuten var samme mann også anmeldt til spesialenheten for halsgrep tidligere.

Denne brutale voldsmannen ble umiddelbart slått ring rundt av politiet. Og den dag i dag jobber han i Sør-Trøndelag politidistrikt i en betrodd posisjon. Vedkommende uttaler seg ofte til media og var blant annet ansvarlig for politiets overvåking av Black Lives Matters-protester i Trondheim de siste ukene, noe som bare kan kalles en hån mot denne saken og mot rettferdighet generelt.

Saken ble etterforsket av Spesialenheten for politisaker. Spesialetterforskeren som gjorde avhørene og granskingen var en tidligere kollega med politimannen som tok livet av Obiora og et år tidligere jobbet vedkommende ved Trondheim politistasjon. Obiora-saken reiste dermed ikke bare kamp rundt rasisme og politivold, men selve konseptet der politiet etterforsker politiet, når disse anmeldes for tjenestefeil. Som etterspill av de voldsomme protestene mot politivolden og drapet på Obiora, ble det gjort endringer både i måten slike saker etterforskes på og i utdanningen av politifolk. Men noen rettferdighet er enda ikke skjedd, noe man heller ikke kan forvente fra borgerskapets stat og deres voldsapparat.

Et brutalt mord

Obduksjonsrapporten og hvordan Obioras død er omtalt, kan i seg selv sees som et overgrep. Obiora døde “av surstoffmangel”, det vil si kvelning. Og det er ingen tvil om at det skjedde på grunn av halsgrep, mageleie og at politiet satte seg på han på bakken. Likevel frikjennes politiet delvis, fordi man også klandrer Obiora for å ha gjort motstand og at anstrengelsen bidro til kvelningen! Riksadvokaten klarte det kunststykket å dele opp hendelsesforløpet i så små bestanddeler, at for hvert enkelt skritt kunne kanskje politifolkene kritiseres, men ikke dømmes.

Da Obiora ble livløs på asfalten utenfor servicekontoret, ble han av politifolka dyttet inn i baksetet på politibilen og transportert til sykehus. Ved akuttmottaket åpnet de døra og vitner (ansatt ved akuttmottaket) sier at beina til Obiora falt ut av døra, fordi disse hadde vært dyttet inn. Obiora lå med ansiktet ned i bilgulvet mellom setene. På ryggen var armene fortsatt fastspent i håndjern. Livet sto ikke til å redde og Obiora ble erklært død.

Obduksjonsrapporten sier forøvrig at Obiora fikk strupehodet (skjoldbruskkjertelen) knust.

Riksadvokaten ville ikke straffeforfølge politiet, fordi han konkluderte med at de kunne være ukjent med konsekvensene av maktbruken, blant annet farene ved mageleie. Disse uvitende politifolka var likevel bevandra i vold, for de to politimennene som foretok pågripelsen på sosialkontoret hadde tidligere vært anmeldt 14 ganger for vold, og politimannen som tok halsgrep er anmeldt for dette tre ganger tidligere.

Etterspill, anmeldelser og henleggelser

Bandet Samvirkelaget, et samarbeid mellom Gatas Parlament og Hopalong Knut, lagde en sang om Obiora-saken og morderen som heter «Stopp volden». Morderen ble navngitt og Politiets Fellesforbund gikk til sak mot bandet i Trondheim tingrett for å få stoppet utgivelsen av CDen. Tingretten slo fast at det å offentliggjøre navnet på politimannen er ærekrenkende. Også bloggen LeftPunch, som ble drevet av sosialistiske aktivister som gjorde en heltemodig innsats i Obiora-saken, ble anmeldt av politiet for å ha identifisert politimannen med navn og bilde. Samtidig hadde flere aviser allerede identifisert ham.

Spesialenheten for politisaker henla saken 4. mai 2007 og det ble holdt demonstrasjoner i Trondheim 8. mai 2007, og i både Trondheim og Oslo 19. mai. 28. juni 2007 ga Riksadvokaten Spesialenheten for politisaker ordre om å iverksette ny og grundigere etterforskning av saken, men 21. desember ble saken henlagt av riksadvokat Tor-Aksel Busch. Sivilombudsmannen gransket saken og kom med en kritisk uttalelse i 2010. Obioras sønn klaget saken inn for Den europeiske menneskerettsdomstol, men denne ble senere avvist da det i mellomtiden ble inngått forlik mellom staten og Obioras sønner, hvor en fikk 400 000 kroner og den andre fikk 100 000.

Det er verdt å merke seg da, at staten anerkjente et ansvar ved å gi de etterlatte erstatning, men at de eneste som fikk dommer mot seg i saken, var politiske aktivister som kjempet for rettferdighet for Obiora! Fire politibetjenter ble frikjent, men et band og en blogg ble dømt i tingretten. Det er med andre ord ingen tvil om statens karakter i slike saker, og at man aldri må forvente rettferdighet fra den borgerlige staten, selv om det er korrekt å kreve det.

En aktivist forteller om mobiliseringen i saken

Det må understrekes at Obiora-saken aldri hadde vært noen sak uten politiske aktivister og den bevegelsen disse skapte, med protester, markeringer, blogginnlegg og kulturelle uttrykk. Disse gikk i spissen, og i begynnelsen var det ekstremt kontroversielt, kan deltakere i dette fortelle.

En aktivist som deltok sier til Tjen Folket Media:

“I begynnelsen var selv ikke mitt eget parti med på laget. Det vil si RV/Rødt. Flertallet i styret ville vente til de visste mer og noen uttrykte sympati med familien til den anklagede politimannen som nå ble navngitt av aktivister. Noen av aktivistene møtte voldsom trakassering fra politiet, og kanskje særlig en eller to tror jeg fikk ganske hard medfart for innsatsen. Jeg synes disse var modige, og er stolt av å ha stått sammen med dem i denne kampen.”

Aktivisten forteller også at i begynnelsen var Nigeriansk Forening i Trondheim, og andre med bakgrunn fra vidt forskjellige afrikanske land, svært involvert.

“Vi jobba sammen med folk som opprinnelig kommer fra blant annet Somalia, Gambia og Ghana. Det trengte slett ikke være verken revolusjonære eller venstreorienterte. Men de skjønte umiddelbart hva denne saken dreide seg om. For dem, eller oss, var det aldri noen tvil om at Obioras hudfarge spilte inn i saken. Dessuten mente mange av oss at det heller ikke var noen tilfeldighet at dette skjedde på et sosialkontor. Et hjerteskjærende element i saken, var at vitner fortalte at Obioras avslåtte søknad skyldtes et ønske om å kjøpe bursdagsgave til en av sønnene sine.”

Utover dette mener aktivisten at diskusjoner om Obiora som person er en avsporing i diskursen om saken.

“For de etterlatte er Eugene Obiora selvsagt viktigst som person, som pappa, som bror, som tidligere ektefelle eller venn. Det er viktig å huske at det er snakk om et menneske. Men det er uvesentlig om han var aggressiv eller hva slags livsførsel han hadde. Han var ubevæpna og fullstendig i de fire politifolkas vold da han døde. Han kunne vært hvem som helst med den hudfargen eller i den livssituasjonen. Folk som jobber på NAV ser sikkert fortvila og frustrerte mennesker hver dag. Syke og fattige folk som hver dag føler seg trampa på i dette systemet. For meg er det helt irrelevant om Obiora var sint eller ikke. Selv om jeg synes det lukter vondt av hvordan politifolka seinere har fremstilt ham som en svært stor, sterk og vill mann.”

Aktivisten legger til at ikke bare svarte folk er drept eller skadd av politiet i Norge, men at det som regel alltid dreier seg om fattige folk, rusa folk eller syke folk. Aktivisten mener hudfarge er viktig, men at man heller ikke kan se vekk fra klasse når man analyserer eller kjemper mot politivold.

Nå aktualiseres Obiora-saken igjen, i forbindelse med George Floyd-saken. Og det viser at massene husker og at makta aldri kan føle seg trygg. De reaksjonæres overgrep glemmes ikke, og det kommer en dag da noen må betale for all uretten som er begått. Den som frikjennes av den borgerlige staten, er slett ikke frikjent av av den høyeste myndighet som finnes på jorda; massene selv.

Borgerlig media navngir politimannen:

Politimann frifunnet i Baidoo-saken (VG)

– Tok halsgrep på mann (48) som døde (Dagbladet)

Samvirkelaget fremfører sangen, i sensurert versjon:

Les også: 

Eugene Ejike Obiora (Wikipedia)

Politivold og rasisme (Internasjonale Sosialister)

Obiorasaken – en kamp mot et undertrykkende system (Revolusjon!)

Krevde rettferd for Obiora (Adresseavisa)

Blir ganske ofte beskyldt for rasisme ute på oppdrag (Adresseavisa)

– «Det eneste dere kan er å klatre i trær» (Under Dusken)

– Han var en rolig kar (Utrop)

Obiora-saken henlagt (Aftenposten)

Trekker paralleller til Obiora-saken i 2006 (Nettavisen)