Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Søndag 16. august melder NRK at mer enn 10.000 mennesker er samlet i protest i Thailands hovedstad Bangkok. Landet der mange norske turister drar for å nyte ferien, ledes av en militærregjering og en konge som forbyr kritikk av monarkiet.
Thailand er et halvkolonialt og halvføydalt samfunn. Et brutalt regime har makta i den norske ferie-yndlingen, og massene utbyttes på det groveste, for eksempel innen den skitne prostitusjonsindustrien. Landets regime er også en yndling for vestlige stormakter, særlig USA-imperialismen.
NRK skriver at særlig ungdom nå reiser seg og utfordrer kongemakten og militærregjeringen.
Historisk har fransk og britisk imperialisme og kolonialisme konkurrert og samarbeidet om å dominere Thailand. Etterhvert har de blitt dominert av USA-imperialismen. I 1932 førte en revolusjon til at det absolutte eneveldet ble erstatta av et konstitusjonelt monarki.
Siden 1932 har det vært 12 militærkupp i landet, seinest i 2014. Militærjuntaen i 2014 ble varmt omfavnet av kongen og de skrev en ny grunnlov og er de facto fortsatt makthaverne i landet. Også i 2006 var det et militærkupp, den gangen mot den relativt populære statsministeren Thaksin.
Kuppene har rettet seg mot massenes protester, mot folkemassene som igjen og igjen har reist seg til kamp i Thailand, og det er en heltemodig revolusjonær tradisjon i landet.
Historien om folkekrigen i Thailand
Fra 1965 til 1983 førte Thailands Kommunistiske Parti geriljakrig mot staten og utenlandske imperialister, men den revisjonistiske ledelsen for partiet likviderte denne som følge av en avtale om amnesti med de daværende myndighetene.
Etter “revolusjonen” i 1932 ble kommunistpartiet umiddelbart forbudt og sentralkomiteen i partiet ble arrestert. Under 2. verdenskrig ble det inngått en allianse mellom kommunistene og Bevegelsen av frie thaifolk. Sistnevnte var støtta av USA for å kjempe mot den japanske innflytelsen i Thailand under krigen. Seinere fikk kommunister fra Thailand militær trening i Vietnam.
Like etter krigen skjedde flere opprør og kupp, og etter et mislykka opprør i 1952 ble kommunistpartiet forbudt på nytt i en ny antikommunistlov. Under Koreakrigen begynte kommunistene å forberede væpna kamp, og det vokste fram en bevegelse mot USA-imperialismen som nå dominerte landet.
Thailands Kommunistiske Parti tok stilling for Kinas Kommunistiske Parti i Den store polemikken mot den moderne revisjonismen til Sovjetunionens Khrustsjov med flere. Deres korrekte venstreposisjon ble offentliggjort i en erklæring i 1964, og Thailands Uavhengighetsbevegelse ble stiftet samme år under partiets ledelse. 8. desember samme år publiserte de et manifest som krevde at USA skulle ut av Thailand og Thailands Patriotiske Front ble stiftet 1. januar 1965.
Kommunister fra Thailand deltok ved skoler i Kina, for både ideologisk og militær trening. Også i Vietnam fikk de opplæring. Den væpna kampen ble utvikla gjennom hele 1960-tallet, med likvidasjoner og sammenstøt, men først i 1965 var den fullskala geriljakrigen i gang. 14. januar 1966 tok en talsperson for Thailands Patriotiske Front til orde for å initiere folkekrigen i Thailand, og kampen eskalerte.
Den gamle staten og den kongelige hæren utførte mange massakre og mye terror mot massene. Tusenvis av sivile ble myrdet for å støtte kommunistene. Den kontrarevolusjonære krigen ble administrert av regjeringens Kommand for operasjoner til undertrykking av kommunistene (CSOC).
De kontrarevolusjonære ble blant annet kjent for “Det røde oljefatet” der de klubbet ofre bevisstløse før disse ble lagt i brukte oljefat som deretter ble fylt med bensin før de reaksjonære tente på. Antallet myrda av hæren er ukjent, men det dreier seg sannsynligvis om titusener av drepte.
6. oktober 1976 utførte myndighetene Thammasat universitetsmassakren der de offisielle tallene anslår 46 drepte og 167 skadde studenter.
Etter det kontrarevolusjonære kuppet i Kina 1976 økte forvirringen og fraksjonskampen i Thailands Kommunistiske Parti. Dette beredte grunnen for tilbakegang for geriljakrigen og til slutt til et amnesti og et kompromiss der partiet likviderte krigen i 1983. Dette skjedde blant annet etter at den gamle byråkratisk-kapitalistiske staten hadde lokket med amnestier til alle som la ned våpnene for å delta i parlamentarisk politikk i stedet.
I dag er Thailand fortsatt underlagt utenlandsk imperialisme. Massene lever i dyp fattigdom og må selge alt de har, og av og til seg selv, til utenlandske turister og selskaper, for å overleve. Men Thailands masser har en stolt historie, og nok en gang reiser de seg i tusentall mot det brutale regimet.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.