1

Vil fascistene ha bråk og motstand?

Sist oppdatert: 2. september 2020, 15:32

I hetsen mot de kjempende motdemonstrantene hevder enkelte at fascistene ønsker sympati ved å møte voldsom motstand. Noen tror at fascistene ønsker voldelig motstand og svære folkemengder som overdøver dem.

Dette er fullstendig feil. Det baserer seg på en idé om at fascistene blir sterkere av å tvinges under jorda. Man refererer til eventyret om trollet som sprekker i sola, men disse kommentatorene glemmer at eventyr er eventyr og at virkelighet er virkelighet.

Hvilke fakta har disse synserne å støtte seg på? Har de noen empiri? Har de noen vitenskap? Eller er dette bare føleri og synsing?

De kan spørre seg selv hva de selv ville hatt – om de sto i fascistenes sko. Om målet er å bygge en bevegelse mot muslimer, ville dere ikke forterukket å få ha møter og markeringer i fred – slik at dere kunne lokke til dere sympatisører? Problemet er kanskje at kommentatorene ikke kan noe som helst om organisering. De har aldri forsøkt å bygge en politisk bevegelse selv. De skjønner svært lite, men de burde forstå at det er svært ubehagelig å møtes med vold, og at dette virker demotiverende og avskrekkende på mange!

Videre skjønner de heller ikke fascismens vesen. Fascismen baserer seg på “den sterkestes rett”. Dette er fascismens maksime helt siden Mussolini formulerte sine tanker. Dette var hitleristenes tenkning. Bare de sterke har rett til å leve og man får bare det man tar, er fascismens filosofi. Å lide slike voldsomme nederlag som SIAN nå gjør, virker slett ikke appellerende for folk som tiltrekkes av styrke. De kan ikke bygge en fascistisk bevegelse på den ynkelige forestillingen SIAN er blitt redusert til.

Dette har ikke skjedd av seg selv. SIAN var større og sterkere for noen år siden. Og den samla antimuslimske bevegelsen var mye større for ti år siden. Norgespatriotene, NDL, Pegida og Soldiers of Odin, samt Demokratene og de mest ytterliggående i Frp, hadde en mye mer offensiv tilstedeværelse da. De kunne samle titalls, til og med hundretalls, på gata. De stilte partilister i mange fylker. Og de inspirerte brutal terror. 

Nå er deres gatetilstedeværelse redusert til et omreisende sirkus, som bare fortsetter fordi politi og politiske myndigheter er helt fast bestemt på å holde dem i live, på tross av at SIANs representanter opptrer som om de har et sterkt dødsønske.

Synserne lystrer autoriteten blindt, de forstår ikke maktkampen, og de stoler på fascistene i det ene øyeblikket (når de sier at de har fått flere medlemmer), men i det neste lukker de ørene (når fascistene klager over motstanden). Heldigvis gjør dette ingenting. Det gjør absolutt ingenting hva synserne skriver og sier. Det er massene som skriver historie, ikke journalister og profesjonelle forståsegpåere. Og de skriver historien i gatene.