Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Frankrikes president Macron og regjeringen angriper franske muslimer gjennom blant annet nedstengelse av moskeer, forbud mot organisasjoner og en rekke arrestasjoner på svakt rettslig grunnlag. Propagandistisk brukes karikaturtegninger til å såre landets muslimer, med enorme bilder på vegger i offentligheten.
Klassekampen skriver at “Marine Le Pen fra ytre høyre-partiet Rassemblement national krevde at «krigslover» må tas i bruk, fordi angrepet ifølge henne var «en krigshandling»”, etter at nye drap skjedde i Nice.
I kjølvannet av mordet på historielæreren Samuel Paty har den såkalte “karikaturstriden” igjen blitt aktualisert. Den som tror dette handler om enkle tegninger og om en rekke irrasjonelle svar på disse, må tro om igjen. Da har man ikke forstått konteksten. En del av konteksten er Frankrikes historie, deres kriger og deres aktuelle angrep på muslimer.
Frankrike er en gammel kolonimakt og en av verdens ledende imperialister. Landet har hatt en rekke kolonier i Nord-Afrika, og de har ført en rekke blodige kriger for å holde på koloniene. Av disse peker krigen om Algerie seg ut. Det bor millioner av mennesker av algerisk bakgrunn i dagens Frankrike, og disse utgjør en stor andel av landets muslimer. I tillegg fører Frankrike krig i muslimske Mali i dag, og det er ikke lenge siden de bombet Libya. De rivaliserer med Tyrkia på Kaukasus (Frankrike støtter Armenia mot Tyrkias allierte Aserbadsjan), i Libya og i Øst-Middelhavet.
Innenriks har Frankrike vært ledende i islamofobe angrep på muslimer. Under dekke av “sekularisme” har de forbudt bruk av skaut i offentlige bygg, og slik har de stengt muslimske kvinner ut av yrker og tilogmed ut fra skolen. Mange muslimer i Frankrike har i flere tiår, mange av dem hele livet, følt undertrykkinga fra staten på kroppen. De rammes også av politivolden og trakasseringa, og de fleste av dem tilhører proletariatet og lever i de fattigste nabolagene.
De siste årene har det vært en rekke målretta angrep på muslimer. Mange ser på jihadistisk vold, men få ser på den lange historien for terror mot nord-afrikanere. Et av de blodigste eksemplene er massakren i Paris i 1961, der et ukjent antall sympatisører med den nasjonale frigjøringsfronten (FLN) i Algerie ble angrepet av fransk politi og jaget ned i Seinen, hvor man senere trakk dusinvis av lik opp av elva over lengre tid. Massakren ble benektet i førti år, før det kom en halvhjertet unnskyldning fra staten. Det hevdes av mellom 100 og 300 ble drept her, for ikke å glemme Frankrikes kriger de siste årene og til denne dag, blant annet i Syria, Irak, Libya, Mali, Den sentralafrikanske republikken, Nigeria (mot “Boko Haram”), Somalia og Tsjad. I tillegg til den nevnte rivaliseringen med USAs lakei Tyrkia. Frankrike er en av verdens største imperialister, en av de aller største krigsmaktene og slik har det vært lenge.
Krigene krever store ressurser, krever mange liv og er selvsagt motivert av interessene til fransk imperialisme – men de krever en legitimering. Krigene må rettferdiggjøres, og da blir “kampen mot terror” eller “kampen mot radikal islam” en passende historie. På den andre sida skaper krigene motstand. Franske bombefly og den franske fremmedlegionen vekker selvsagt voldsom harme blant verdens muslimer, også muslimer i Frankrike, når de massakrerer, likviderer og torturerer titusenvis av mennesker i land med mange muslimer. Såkalt islamistisk terror i Europa er umulig å forstå, om man ikke ser de europeiske stormaktenes og yankee-imperialismens herjinger i Midt-Østen og Nord-Afrika de siste 100 årene. Dette er også spørsmålet som brukes mest i rekrutteringspropagandaen til Al-Qaida og IS.
Dette er konteksten vi må forstå, om vi skal forstå noe som helst om islamofobi og terror i dag generelt, og særegent i Frankrike. Videre må vi også forstå at karikaturene slett ikke handler om “religionskritikk” eller “ytringsfrihet”, men om en massiv hets og trakassering av muslimer i Europa. Den går hånd i hånd med innvandringsfrykten og de imperialistiske krigene. Det er absurd å se disse helt adskilt fra hverandre. Det er absurd å sammenlikne en tegning mot paven, en av Europas mektigste figurer, med en tegning som er lagd for å såre europas mest undertrykte mennesker, folk som i stor grad er barn av flyktninger fra Europas kriger i den tredje verden og som i dag er overrepresenterte i de dypeste og fattigste sjiktene av proletariatet.
Vi vil også understreke at den kommunistiske posisjonen er å respektere massenes religiøse følelser. Marxismen-leninismen-maoismen er materialistisk, men kommunistene forsvarer massens religionsfrihet og massenes rett til å ikke få sin religion trampet på. Spesielt gjelder det når det er imperialistiske stater med massenes blod på hendene, som også krever retten til å såre og trakassere mennesker som tror.
Våre franske kamerater i La Cause du Peuple skriver om to muslimske kvinner som er knivstukket under Eiffeltårnet, og at det kan være starten på en ny bølge av rasisme:
Two women stabbed under the Eiffel Tower: prelude to a racist wave?
De skriver også at den reaksjonære franske Macron-regjeringen har sett drapet på Paty som en gylden anledning til å marginalisere, isolere og demoralisere den delen av den franske arbeiderklassen som er av arabisk eller afrikansk opphav. Disse sees på som muslimer, og reaksjonære politikere snakker om “islamo-venstreside” og vil forby organisasjoner som ikke har noe med “jihadisme” å gjøre. Arbeiderledere med arabisk eller afrikansk opprinnelse blir sparket, og kameratene mener det er maktas strategi å isolere de som står i spissen for den kommende sosiale eksplosjonen fra proletariatet.
Den 18. oktober ble to kvinner knivstukket under Eiffeltårnet, uten noe særlig oppmerksomhet fra media, skriver kameratene. De ble kalt “skitne arabere”, hunder ble pusset på dem, og så ble de stukket med kniv. Hetsen får altså håndfaste resultat.
Vi merker oss igjen at når hvite mennesker drepes i Frankrike og det kalles “jihadisme”, vekker det mye oppmerksomhet og offisielle protester, men når franske jagerfly bomber byer i Afrika, eller når fremmedlegionen voldtar og torturerer afrikanske masser, så nevnes det ikke engang i norsk presse. Tro ikke at det er tilfeldig, eller bare et uttrykk for geografisk avstand. Det handler om imperialismens karakter og hva slags land vi lever i.
Referanser
France: Islamophobic attacks up sharply last year
Thousands march against Islamophobia in Paris
After teacher’s killing, French Muslims fear rising Islamophobia
French Muslims express ‘anger, sadness’ after Nice attack
Palestinians set to hold Friday of Rage over cartoons insulting Prophet, Macron’s anti-Islam remarks
France’s Macron ‘a puppet in hands of Zionists,’ says Houthi
Islamophobia in France becomes more divisive than ever
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.