1

Etiopia: Fare for langvarig krig

Etiopias president erklærte på lørdag at de militære operasjonene mot Tigray-provinsen er fullført. Kamphandlingene fortsetter likevel, og store folkemasser er drevet på flukt. Konflikten er på ingen måte over i Afrikas nest mest folkerike land.

Aftenposten skriver at Eritrea risikerer en langvarig geriljakrig, selv om de skulle lykkes i å overta hele Tigray-provinsen. TPLF har egne styrker og har utøvd politisk makt og ført krig i flere tiår.

Militæret i Etiopia, de føderale styrkene under presidentens kommando, har advart sivilbefolkningen i Tigray-provinsen om at de vil vise “ingen nåde” for sivile som ikke har kommet seg unna før den endelige offensiven. De brutale truslene møter kritikk fra mange hold. Hæren marsjerte per lørdag mot Tigray-hovedstaden Mekele, for å omringe denne med tanks. En talsperson for hæren sa at folk burde beskytte seg selv mot den tunge artilleriilden som ville komme, og anklagde Tigray-lederne for å bruke sivilbefolkningen som menneskelige skjold. USA og Human Rights Watch har advart om at det å betrakte hele byen som et militært mål vil betraktes som krigsforbrytersk og en form for kollektiv avstraffelse.

Bilde: Etiopias regioner, basert på språk/etnisitet

Krigen i Etiopia fører til mange nye flyktninger, og til en forverret situasjon for alle flyktningene som allerede finnes i regionen, for eksempel en halv million flyktninger fra Eritrea. Etiopia har avslått forslag om fredsforhandlinger om Tigray-konflikten. Den etiopiske føderale hæren begynte sin fremrykking inn i Tigray-regionen etter at en langvarig konflikt eskalerte til væpna kamp 4. november i år. Den etiopiske regjeringen har hevdet at de har handlet i “selvforsvar” og at det var de lokale styrkene til Tigray-partiet TPLF som innledet den væpna kampen ved å angripe en militærpost tilhørende de føderale styrkene.

Den etiopiske hæren har rykket raskt fram og har overtatt blant annet regionens nest største by. Sivilbefolkning flykter i hundretusentalls, blant annet fordi regjeringsstyrkene skyter på byene. Flere flyktninger rømmer til det krigsherja nabolandet Sudan. En eskalerende humanitær katastrofe er under utvikling. Flyktninger rømmer uten å kunne ta med seg noe annet enn det de står og går i. Det hele skjer i en region sterkt preget av militære konflikter og regional oppløsning, fattigdom, sult og en historie for store sultkatastrofer, midt i en pandemi og en verdensomspennende økonomisk krise. I denne situasjonen oppfordrer, eller truer, altså regjeringen folk til å flykte.

På den andre siden svarer TPLF med å avvise ultimatumet og sier folket i regionen er beredt til å dø for å beskytte sitt hjemland. TPLF var lenge det dominerende partiet i fronten som har styrt Eritrea siden de rev makta til seg gjennom krig mot det sovjetisk-støtta Derg-regimet. Denne fronten var i utgangspunktet “marxist-leninistisk”, av den hoxhaistiske (Albania-tro) varianten, fram til 1991. Etter dette endret de raskt retorikken til å omfavne vesten, hovedsakelig USA, og markedsliberalismen, men beholdt en stund visse symboler og fraser.

Dagens konflikt har utgangspunkt i fraksjonskamp i regjeringspartiet, som har skiftet navn fra EPRDF, eller formelt sett har blitt nedlagt, til fordel for presidentens “Prosperity Party” uten etnisk-regionale medlemspartier. Det er en fraksjonskamp som handler om makt og innflytelse, om posisjoner innen byråkratiet og i næringslivet, og selvsagt om forbindelser til imperialistene. Det handler også om hvor grensa skal gå mellom Tigray-provinsen og Etiopias naboland Eritrea, og konflikter mellom Etiopias regjeringsparti og TPLF som går flere tiår tilbake i tid.

Bilde: TPLF-styrker

Verdt å nevne er også Etiopias konflikter med Sudan og Egypt, som følge av et gigantisk damanlegg landet planlegger, som vil få konsekvenser for vannforsyningen til Sudan og Egypt. Verdens lengste elv Nilen har sitt utspring i fjellene i Etiopia, før den kommer sammen i sudan og løper gjennom hele Egypt og ut i Middelhavet.

Det er satt fram påstander, blant annet fra Amnesty International, om at hundrevis av mennesker er drept i massakre. FN har uttrykt bekymring for at folkemord kan finne sted, og flere fortvilte stemmer bryter ut med fortellinger om bombing av sivile, om folk som hakkes ihjel og andre overgrep. All kommunikasjon fra deler av Tigray er blokkert av regjeringsstyrkene, og FN frykter for livene til en halv million mennesker.

Alt skjer i et land der presidenten ble tildelt Nobels fredspris av den norske Nobelkomiteen. Nok en gang blir denne “fredsprisen” avslørt som en rent politisk pris, som igjen og igjen er tildelt krigsforbrytere, imperialister og imperialistlakeier. I Etiopias tilfelle handler det sannsynligvis om norske selskapers interesser for blant annet Etiopias mineralforekomster, og for eksempel Norsk Hydros entusiasme for at presidenten har forbedret forholdet til Eritrea.

Krigen avslører nok en gang alt det hyklerske pratet om fred innenfor dette systemet. Imperialisme betyr krig. De undertrykte landene vil aldri få se fred og fremskritt, så lenge imperialismen råder. Bare nydemokratiske revolusjoner og sosialisme, og fortsatt kamp helt fram til kommunismen, vil skape fred for folkets masser i hele verden.

Les mer her:

Kamper i Etiopia – vil de utløse ny flyktningestrøm?

Etiopisk offensiv mot Tigray fullført lørdag, hevder statsminister Abiy Ahmed

US voices ‘grave concern’ over situation in Ethiopia

‘Stop the madness,’ Tigray leader urges Ethiopia’s PM