1

Engels: Internasjonalen (utdrag)


Denne teksten er henta fra Marx-Engels-Lenin, Anarkisme og anarko-syndikalisme utgitt av forlaget Ny Dag i 1976. Det kan ha forekommet feil i teksten under digitaliseringsarbeidet.


Utdrag fra Internasjonalen

av Friedrich Engels

(Utdrag)

. . . I Italia, der anarkistene av utmelder-typen spiller herrer for tiden, har en av dem, Crescio av Piacenza, sendte sin nye avhandling «L’Avvenire Sociale» (Den sosiale framtid) til Garibaldi, som disse herrene stadig hevder er en av dem. Avhandlingen var full av heftige skjellsord mot det de kaller «det autoritære prinsipp», som etter deres syn er roten til alt ondt. Garibaldi svarte:

«Kjære Crescio, mange takk etc. I din avhandling har du til hensikt å føre krig mot falskhet og slaveri. Det er et bra program. Men jeg tror at kampen mot det autoritære prinsipp er en feil av Internasjonalen, som hemmer dens frammarsj. Pariskommunen falt fordi det ikke lenger var noen autoritet i Paris, men bare anarki

Denne veteranen i kampen for friheten, som oppnådde mer på ett år – dvs. 1860 – enn alle anarkister noen gang vil nå fram til i løpet av hele livet, legger stor vekt på disiplin, fordi han selv måtte disiplinere troppene sine, og han gjorde det ikke slik offisielle militære gjør det, med drill og trusler om eksekusjonspeletong, men ansikt til ansikt med fienden.

Dessverre er heller ikke dette slutten på hele den rekken av uhell som separatistene måtte døye. Bare en ting manglet, og også den skjedde. «Neue»,1 hvis politi-nese for lengst hadde snust opp den særegne teven av disse erke-forderverne av Internasjonalen, støtter dem nå helhjertet. I nummer 68 slår avisen fast at de vedtektene som belgierne har laget utkast til, er fullstendig i samsvar med dens syn, og antyder utsikten til at den vil følge separatistene. Slik er alle våre ønsker blitt oppfylt. Når Hasselmann og Hasenclever opptrer på separatistkongressen, vil denne separatistorganisasjonen få sin sanne karakter. På høyre fløy Bakunin, på venstre Hasenclever og i midten de ulykkelige belgierne, som trekkes etter nesen av de proudhonistiske frasene deres.

Skrevet 19 -20. juni 1873

Offentliggjort i «Der Volksstaat» nr. 53, 2. juli 1873