Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Våre kamerater i franske La Cause du Peuple publiserte 21. mai en tekst om andre verdenskrig og den nasjonale frigjøringskampen i Algerie, som fram til 1962 var fransk koloni, og som frigjorde seg i en blodig frigjøringskrig mot Frankrike.
8. mai i 1945 kapitulerte nazi-Tyskland etter å ha blitt overveldet av Sovjetunionens røde armé, og dagen ble feiret med antifascistiske demonstrasjoner og parader over hele Algerie, etter 1. mai-togene noen dager tidligere. Etter at en algerisk aktivist heiste det algeriske flagget og ble skutt ned av franske tropper, begynte enorme massakre der de franske styrkene drepte titusenvis av algeriske mennesker. Kanskje så mange som 20.000 algeriske patrioter ble jaktet på i alle byer, og på denne dagen, som markerer det liberale demokratiets seier over fascismen, viste imperialismen igjen sitt sanne ansikt.
Den nasjonale frigjøringsbevegelsen, medregnet den som ble ledet av kommunistene, utviklet seg i Algerie etter en sterk vekst på 1920-tallet. Etter forfølgelse og forbud før krigen, viste 1940 til 1945 for de algeriske massene at Frankrike ikke var uovervinnelig. Det forbudte partiet PPA, som kjempet for Algeries frigjøring, innkalte til 1. mai-demonstrasjonene i 1945, og disse fortsatte som demonstrasjoner for frigjøring fram til 8. mai. Tross voldelig fransk represjon, vokste markeringene seg langt større enn arrangørene hadde forventet. Fra folkets sterke vilje og krav om selvstendighet, vokste besluttsomme ledere som grunnla Spesialorganisasjonen (OS) som utdannet de framtidige lederne for Den nasjonale frigjøringsfronten (FNL), som siden vant hegemoni i den nasjonale frigjøringsbevegelsen ved å støtte seg på massenes sterke frigjøringstrang.
Revolusjonen var dog ikke ledet av revolusjonær ideologi, av proletariatet, og da de vant sin formelle selvstendighet i 1962 under FNLs ledelse, ble dette en “selvstendighet” på Frankrikes premisser.
Kameratene avslutter med å slå fast at ingen massakre kan forhindre frigjøringa av folkemassene i verden. Massakrene i Algerie i 1962 forsterket bare sinnet fra massene i landet. Massakrene som fulgte skjøv stadig flere masser inn i den nasjonale frigjøringskampen og revolusjonen. Selv i dag vokser motstanden der det finnes undertrykking, og røster reiser seg som krever at fransk imperialisme kastes ut av Algerie for godt, sammen med dagens korrupte borgerlige ledere.
Referanser
Le 8 mai et la Guerre d’Algérie
Algerie – Store norske leksikon
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.