Skrevet av en bidragsyter for TFM.
TFM oppdateres stadig med nye tekster i vårt kommunistiske bibliotek. Per nå har arkivet over 220 klassiske verker, hovedsakelig av Marx, Engels, Lenin, Stalin, Mao og Gonzalo. I en tid framover vil vi oppdatere vår seksjon med klassiske tekster flere ganger i uka, og oppsummere ukas tekster fast hver fredag.
De klassiske tekstene finner du her:
Denne uka har vi digitalisert to tekster fra Mao Tsetung verker i utvalg, bind 2 utgitt av Forlaget Oktober 1979. Vi vil i tida framover digitalisere tekster fra Mao Zedongs udødelige verker.
Utdrag:
Gjennomføringa av den demokratiske revolusjonen i Kina er helt avhengig av bestemte samfunnskrefter. Disse samfunnskreftene er arbeiderklassen, bøndene, intelligentsiaen og den progressive delen av borgerskapet, det vil si de revolusjonære arbeiderne, bøndene, soldatene, studentene og andre intellektuelle, og forretningsfolka. Arbeiderne og bøndene er de grunnleggende revolusjonære kreftene, og arbeiderne er den klassen som leder revolusjonen. Det er umulig å gjennomføre en demokratisk revolusjon mot imperialismen og føydalismen uten disse grunnleggende revolusjonære kreftene, og uten at arbeiderklassen har ledelsen. I dag er de japanske imperialistene og de kinesiske landssvikerne revolusjonens hovedfiender. Den grunnleggende politikken i revolusjonen er politikken med den nasjonale enhetsfronten mot Japan. Enhetsfronten består av alle arbeidere, bønder, soldater, studenter og andre intellektuelle, og forretningsfolk som er mot den japanske aggresjonen. Når denne enhetsfronten er sterkt konsolidert og utvikla, vinner vi endelig seier i motstandskrigen.
Innrettinga til ungdomsbevegelsen
Utdrag:
For det første er 4. mai nå blitt utpekt til den kinesiske ungdomsdagen,[1] og det med rette. Det er gått tjue år sia 4. mai-bevegelsen, og likevel er denne dagen først i år blitt utpekt til nasjonal ungdomsdag. Dette er ei svært viktig hending. Det viser nemlig at den folkedemokratiske revolusjonen i Kina mot imperialismen og føydalismen nærmer seg et vendepunkt. Denne revolusjonen har fått tåle mange tilbakeslag i flere tiår, men nå må det bli ei endring, ei endring i retning av seier og ikke et tilbakeslag til. Nå går den kinesiske revolusjonen framover, framover mot seier. De mange nederlaga fra fortida kan og må ikke få lov til å gjenta seg, de må vendes til seier. Men har denne endringa skjedd alt? Nei. Den har ikke det, og vi har ikke seira ennå. Men vi kan seire. Det er nettopp i motstandskrigen mot Japan i dag at vi strever for å nå vendepunktet fra tilbakeslag til seier. 4. mai-bevegelsen var retta mot ei landssviker-regjering, ei regjering som sammensverga seg med imperialismen og solgte nasjonens interesser, ei regjering som undertrykte folket. Var det ikke nødvendig å kjempe mot ei slik regjering? Om det ikke var det, så var 4. mai-bevegelsen rett og slett et mistak. Det er opplagt at en må kjempe mot ei slik regjering, at ei landssviker-regjering må bli styrta. Tenk bare over at dr. Sun Yatsen gjorde opprør mot regjeringa på si tid allerede lenge før 4. mai- bevegelsen. Han kjempa mot Qing-regjeringa og styrta den. Gjorde han ikke rett i det? Etter mi mening gjorde han helt rett. For den regjeringa han kjempa mot, gjorde ikke motstand mot imperialismen, men sammensverga seg med den. Det var ikke ei revolusjonær regjering, men ei regjering som undertrykte revolusjonen. 4. mai-bevegelsen var en revolusjonær bevegelse nettopp fordi den kjempa mot ei landssviker-regjering. Ungdommen i Kina må se 4. mai-bevegelsen i dette lyset. I dag, når hele nasjonen har reist seg kampvillig for å gjøre motstand mot Japan, er vi fast bestemt på å slå den japanske imperialismen. Vi kommer ikke til å finne oss i at det dukker opp nye landssvikere, og vi kommer ikke til å la revolusjonen slå feil igjen, for vi har lært av de nederlaga den har lidd før. Med få unntak har all ungdom i Kina våkna, og er fast bestemt på å vinne. Det gjenspeiler seg i at 4. mai er utpekt til ungdomsdag. Vi rykker fram langs vegen til seier. Dersom hele folket gjør en samla innsats, kommer den kinesiske revolusjonen helt sikkert til å seire i motstandskrigen.
Gå mot kapitulasjonistenes virksomhet
Utdrag:
Sjøl om kapitulasjonistene, som smir renker for å få til kapitulasjon og splittelse, skulle få overtaket ei tid, kommer folket til å avsløre dem til slutt og gi dem den straffa de fortjener. Den historiske oppgava til den kinesiske nasjonen er å slutte seg sammen for å gjøre motstand og frigjøre seg. Kapitulasjonistene ønsker det stikk motsatte. Men uansett hvor stort overtak de har, uansett hvor mye de jubler fordi de innbiller seg at ingen tør gjøre dem noe, kan de ikke slippe unna hele folkets straff.
Gå mot kapitulasjon og splittelse — dette er den brennende oppgava som alle patriotiske politiske partier og grupper og alle patriotiske landsmenn står overfor nå.
Folk i hele landet, foren dere! Fortsett motstandskrigen, hold fast på enheten og knus alle intriger som tar sikte på å få til kapitulasjon og splittelse!
Utdrag:
I dag, den første august, er vi samla her for å holde et minnemøte. Hvorfor holder vi dette minnemøtet? Fordi de reaksjonære har drept de revolusjonære kameratene våre, de har drept folk som kjempa mot Japan. Hvem er det som bør drepes i slike tider som dette? De kinesiske landssvikerne og de japanske imperialistene. Kina har kjempa mot den japanske imperialismen i to år, men ennå er ikke utfallet av krigen avgjort. Landssvikerne er fortsatt svært aktive, og svært få av dem er blitt drept. Men de revolusjonære kameratene våre, som alle sloss mot Japan, er blitt drept. Hvem har drept dem? Hæren har drept dem. Hvorfor drepte hæren folk som sloss mot Japan? De utførte ordre. Visse personer ga dem ordre om å drepe. Hvem ga dem ordre om å drepe? De reaksjonære.[1] Kamerater! Hvem kan en logisk tenke seg ville ønske å drepe folk som slåss mot Japan? For det første de japanske imperialistene, og for det andre de kinesiske samarbeidsfolka og landssvikerne, som for eksempel Wang Jingwei. Men drapa skjedde ikke i Shanghai, Beijing, Tianjin eller Nanjing, eller noe annet sted de japanske angriperne og de kinesiske samarbeidsfolka har okkupert. De skjedde i Pingjiang, bak fronten i motstandskrigen. Blant ofrene var kameratene Tu Cheng-kun og Lo Tzu-ming, ansvarlige kamerater ved forbindelseskontoret til Den nye fjerde arméen i Pingjiang. Det er opplagt at drapa blei utført av en gjeng kinesiske reaksjonære, og at de gjorde det etter ordre fra de japanske imperialistene og Wang Jingwei. Disse reaksjonære forbereder seg på å kapitulere. Derfor utførte de lydig ordrene fra japanerne og Wang Jingwei, og de første de drepte, var de som kjempa mest besluttsomt mot Japan. Dette er ei svært alvorlig sak. Vi må reise en storm av protester, vi må fordømme det!
Intervju med en korrespondent fra dagbladet Nye Kina om den nye internasjonale situasjonen
Utdrag:
Korrespondent: Hvilken betydning har ikke-angrepspakta mellom Sovjetunionen og Tyskland?
Mao Zedong: Den sovjetisk-tyske ikke-angrepspakta er et resultat av veksten i den sosialistiske styrken til Sovjetunionen og av fredspolitikken som den sovjetiske regjeringa har ført så iherdig. Pakta har knust intrigene som Chamberlain og Daladier har satt i verk på vegne av det reaksjonære internasjonale borgerskapet for å få i gang krig mellom Sovjetunionen og Tyskland. Sovjetunionen har vært innringa av den tysk-italiensk-japanske anti-kommunistiske blokka. Pakta har sprengt denne innringinga. Den har styrka freden mellom Sovjetunionen og Tyskland, og sikra framgang for den sosialistiske oppbygginga i Sovjetunionen. I Østen er den et slag mot Japan og hjelper Kina. Den styrker stillinga til de kreftene i Kina som gjør motstand mot Japan, og retter et slag mot dem som vil kapitulere. Alt dette legger et grunnlag for å kunne hjelpe folket over hele verden til å vinne frihet og frigjøre seg. Dette er den fulle politiske betydninga av ikke-angrepspakta mellom Sovjetunionen og Tyskland.
Intervju med tre korrespondenter fra det sentrale nyhetsbyrået, Sao Tang Pao og Hsin Min Pao
Sovjetunionen og hele menneskeheten har felles interesser
Situasjonen nå og partiets oppgaver
Rekrutter et stort antall intellektuelle
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.