1

Om norske våpen og frivillige på vei til Ukraina

Bilde: En M72 avfyres på øvelse i Norge.

Denne uka ble seks paller med M72-rakettkastere, i alt 2000 av disse panserbrytende våpnene, sendt fra Norge til Ukraina. Den russiske invasjonen av Ukraina for å slå USA-NATO sin innflytelse i Øst-Europa tilbake, har endret norsk politikk for våpeneksport. Samtidig vil nordmenn dra til fronten for å krige, med myndighetenes stilltiende velsignelse, og SV-topper vil endre partiets holdning til NATO.

Våpnene er laget spesielt for å slå ut tanks, og de er lette å bruke. Våpnene sendes etter at Tyskland og Sverige har gjort lignende vedtak, historiske vedtak for disse landene. Det viser hvor raskt politikken om å ikke spre våpen til krig kunne endres. Nå snakker “alle”, også Støre, SV og partiet Rødt, om å øke det norske militærets kapasitet for krig. Dermed brukes krigen i Ukraina til å ruste opp for krig og legge om politikk som kan stå i veien for krig. 

Militarisering av samfunnet og imperialistenes agenda

Hovedsakelig er dette en fortsettelse av tendensen til militarisering av samfunnet. Formann Gonzalo har, på grunnlag av Lenins imperialismeteori, slått fast at imperialismen militariserer statene mer og mer. Denne tendensen legger veien åpen for større kriger og også verdenskrig.

Vi kan ikke forstå våpeneksporten isolert fra denne konteksten og fra interessene til norsk imperialisme og USA-imperialismen. Regimet i Kyiv har fra første dag arbeidet i USA-imperialismens tjeneste. De vokste ut av kuppet i 2014. De har ikke tjent det ukrainske folket og kan ikke forsvare landet. Tvert om har de latt seg bruke av USA, og nå lar de massene spille sitt blod for å forsvare et USA-lojalt styre. Motstanden mot Russland er legitim, men ikke regimet som våpnene nå leveres til.

Mediene fokuserer på den ukrainske presidenten og hans fortid som TV-stjerne. Derimot ignorerer de hvilke personer han omgir seg med, hvem som leder partiet hans og bekler de administrative stillingene i staten. Dette er forretningsmennesker og karrierepolitikere, hvorav flere har åpne økonomiske og politiske forbindelser til USA, samt også Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Og innen militæret har de gitt formelle oppgaver og funksjoner til fascistiske paramilitære grupper, som nå er blant de som mottar våpen og annet materiell fra vesten. Disse kreftene blir kanonføde for USAs strategiske interesser.

Forøvrig sier Ukrainas ambassade at 100 nordmenn har kontaktet dem for å verve seg til fremmedlegionen som Kyiv-regimet har opprettet. Det meldes at flere vil verve seg, og ingenting tyder på at norske myndigheter går mot dette. Dermed kan man ende med at nordmenn kjemper på vegne av regjeringen i Kyiv, selv om denne har sine røtter i kuppet i 2014, et kupp med tysk og USA-imperialistisk støtte.

Videre sier profilerte SV-topper nå at de vil revurdere partiets syn på NATO. Dette er ikke nytt. I forbindelse med NATOs krig mot Jugoslavia på 1990-tallet, gikk lederne Erik Solheim og Kristin Halvorsen etterhvert klart inn for NATO. Men SV ble opprinnelig dannet av utbrytere fra Ap, fordi Ap var for NATO. Dermed forsvinner teoretisk sett hele eksistensgrunnlaget for SV ved et slikt linjeskifte, selv om det allerede er undergravd ved SVs holdning til bombinga av Libya og regjeringssamarbeid som administrerte okkupasjon i Afghanistan.

Borgerlige og småborgerlige sosialister tror på imperialistenes propaganda

Disse politikerne er ikke dumme, men de har ingen ideologisk-politisk forståelse av hva NATO er, og hva norsk imperialisme er. De er borgerlige politikere med et borgerlig klassestandpunkt og en borgerlig ideologi. Selv om de tilhører “venstresida” verken vil eller kan de forstå årsaken til rivaliseringen mellom imperialistene. Dermed blir deres bilde av virkeligheten en forestilling om “snille og slemme”, av “gale menn” og “demokratier mot diktaturer”. Disse ideene gjennomsyrer nå også Rødt-ledelsen. Disse ser på Norge som et demokrati, uten klassekarakter, og hevder sosialisme er å “utvide demokratiet til å også gjelde økonomien”. Dermed forsvinner forståelsen av imperialismen som kapitalismen høyeste stadium og forståelsen av staten som borgerskapets diktatur, som i et imperialistisk land betyr monopolkapitalens herredømme.

Dermed faller de borgerlige og småborgerlige sosialistene lett for krigspropagandaen, tilogmed når den kommer direkte fra USA-imperialismen og deres lakeier, som om morderne fra Afghanistan og Irak og Libya, de som den dag i dag via Saudi Arabia utvikler folkemord i Jemen og som bidro til å legge store deler av Syria i grus, lar seg lede av medmenneskelighet, folkerett og menneskerettigheter.

Propagandaen er som vanlig konstruert slik at den skal piske opp store følelser, særlig av frykt og hat. Den russiske invasjonen er en forbrytelse, en imperialistisk aggresjonskrig mot et undertrykket land, og motstand er legitim. Men hykleriet er slående, når man ser hvordan vestlige medier behandler krigen totalt annerledes enn krigene i Jemen, Syria, Afghanistan, Libya og så videre. Vestlige medier har konsekvent latt være å mane til solidaritet med massene i disse landene. De har aldri satt noe kampanjefokus på lidelsene frembragt av vestlige intervensjoner og bomberaid. Det er ingen overraskelse for oss, men vi ber våre lesere merke seg dette, og forstå at vinkelen i mediene blir påvirket av myndighetene og deres propagandabyråer. Det er tusener på tusener av “PR-rådgivere”, politikere, partier, NGO-ansatte og rene etterretningsagenter som jobber på spreng for å styre fortellingene slik at flest mulig slutter opp om særlig USA-imperialismens svar på invasjonen.

Ta stilling mot både pasifisme og det å krige på vegne av imperialistene, for folkekrigen

Kommunister er ikke pasifister. Vi stadfester det ukrainske folkets soleklare rett til å bekjempe den russiske invasjonen, med alle midler. Hvorfor omfavner vi ikke da leveranser av våpen fra Norge til Ukraina? 

Leveransene fra vestlig imperialisme, hovedsakelig USA-imperialismen men også den norske, kan ikke utvikle motstandskampen som en nasjonal frigjøringskrig. I stedet blir massene enten soldater for eller menneskelige skjold i rivaliseringen mellom imperialistene. Krigens karakter som stedfortrederkrig (proxy-krig) forsterkes, på bekostning av karakteren som nasjonal frigjøringskrig. Resultatet blir ikke frigjøring om motstanden lykkes, men at Ukraina på nytt domineres av USA-imperialismen. Søknaden om EU-medlemskap og medlemskap i NATO må forstås i denne konteksten.

Vi forstår behovet for våpen, men kommunistenes holdning er at nasjonal frigjøringskrig i likhet med revolusjoner i allmennhet må basere seg på egne krefter. I stedet for å motta våpen fra imperialistene, som aldri kommer uten forbehold og vilkår, må basere seg på å erobre våpen fra fienden og å utvikle folkekrig. Alternativet er å stille kampen under utenlandsk avhengighet og under kommando av imperialister.

Igjen vil vi uttrykke vår sorg over at massene betaler med sitt dyrebare blod for imperialistenes rivalisering. Ukraina opplever nå det som undertrykte folk opplever mange steder i den tredje verden, særlig i Afrika og Vest-Asia. Imperialistenes skam og deres forbrytelser mot massene, er grenseløse. Det er nettopp dette som maner oss til å velge revolusjonens vei, det vil si folkekrigen, fordi det er det eneste som kan avskaffe imperialistisk krig for alltid.

Referanser

Her sendes norske våpen til Ukraina

200-300 har kontaktet Forsvaret for å bidra i Ukraina

Flere i SV vil revurdere synet på Nato