1

Økonomi: Regjeringen står foran vanskelige valg

Etter regjeringens budsjettkonferanse, der de har arbeidet med ideer til nytt statsbudsjett, har de slått fast de vil holde tilbake den offentlige pengebruken i 2023. Regjeringen går fra krise til krise, og folket får regningen i 2022 og 2023.

Regjeringen sier de frykter enda høyere priser om de bruker for mye penger, og at rentene vil øke enda raskere. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier til NRK: “Det er spiralen med låg arbeidsløyse, høgare lønn, høgare prisar, høgare renter og sterkare krone vi kallar overoppheting av økonomien, som vi må unngå”.

Konteksten for budsjettkonferansen er krigen i Ukraina og de voldsomme økningene i råvarepriser, prisen på strøm, gass og drivstoff i Europa og verden forøvrig. Regjeringen slår fast at de ikke vil holde igjen pengebruken i militæret. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier at forsvaret må styrkes, og at man også skal se på politi, sivilforsvar og matberedskap.

Politisk kommentator Lars Nehru Sand spår at det kommende budsjettet blir “historisk vanskelig å få i havn” og sier at det uforutsigbare har blitt vane. For TFM er dette et klart uttrykk for en skjerpelse og fordypning av den allmenne krisa i imperialismen, som slår ut økonomisk og politisk over hele verden. Sand sier regjeringens første måneder har vært “kontinuerlig krisehåndtering”.

Sand påpeker også at den økonomiske fremtiden har vært usikker i to år, og at verdensøkonomien nå påvirkes av den russiske krigen mot Ukraina. Han påpeker også at selv om staten tjener enorme summer på økte olje- og gassinntekter, går disse inn i oljefondet, og dette har tapt flere verdier gjennom krisa enn de økte inntektene får inn. Dermed er det ikke bare å punge ut for staten, til bilister og strømkunder. Videre er det slik at den kapitalistiske økonomien fungerer på en sånn måte at om staten pøser penger inn i økonomien, vil dette føre til høyere priser og raskere rentehevinger. Dermed må folket uansett betale. Staten og kapitalen gir med den ene hånden, men pengene kommer jo fra et sted, så de må ta med den andre hånden.

Dermed må regjeringen prioritere, samtidig som de har et program for å øke statsmonopolkapitalismen og er avhengig av SV for å få flertall for budsjettene sine. Med andre ord er det lite som tyder på at de neste månedene vil bli mindre preget av krise enn de foregående.

Regjeringens plan er, slik vi har vist tidligere, å fortsette tendensen mot mer statsmonopolkapitalisme og mer militarisering. Dette er slått fast i deres regjeringsplattform (Hurdalsplattformen). Dette faller nå sammen med skjerping av krisa og et sprang i tendensen til at de fattigste blir fattigere. De siste 10 årene har en tredel av befolkninga opplevd reallønnsnedgang – den tredelen med minst inntekt. Dette vil bli mye verre i år, som følge av de kraftig økte prisene på en rekke nødvendige varer. Regjeringen kommer ikke til unnsetning med sine budsjettplaner, og marxismen viser oss at krisa skal betales av arbeiderklassen, uansett om det blir via høyere priser, høyere rente, lavere reallønn eller økte skatter og avgifter. Eventuelt alt på en gang…

Referanser

Strammere budsjett og slakkere line – Ytring

Regjeringa vil halde att pengebruken i 2023

Erna Solberg: – Vi må nok bruke mer penger på forsvar enn vi hadde planlagt

Det ubehagelige spørsmålet – Ytring