1

Syria etter ti år med krig

Krigen i Syria har pågått siden 2011. Den begynte etter folkelige opptøyer som blant annet ble utnyttet av USA-imperialismen, og ble til en enorm proxy-krig der de viktigste deltakerne var og er USA og Russland. Norge har bidratt til denne krigen og har i den forbindelse brutt folkeretten.

Etter “finanskrisa” i 2008, en av de sykliske overproduksjonskrisene som kapitalismen går gjennom med 8-12 års mellomrom, økte matvarepriser og andre priser dramatisk. Akkurat slik vi ser i dag, etter “koronakrisa” i 2020. På grunnlag av den økende nøden og fattigdommen, brøt det ut folkelige opprør over hele Nord-Afrika og Midtøsten i 2011, kalt “den arabiske våren”. Dette kom også til konkret uttrykk i Syria, med massive protester mot Syrias myndigheter.

Det syriske regimet har i mange tiår vært alliert med russisk imperialisme, og før det sovjetimperialismen. USA forsøkte å utnytte opprøret til å oppnå regimeskifte, og finansierte og utrustet en rekke væpna grupper, blant annet Al Nusra-fronten, som er Syrias avdeling av Al-Qaida. Krigen har drevet millioner på flukt og hundretusenvis er drept.

Syria styres av Assad-familien, som kom til makten ved militærkupp i 1970. Landet har lenge vært dominert av russisk imperialisme. I tillegg støttes de av regimet i Iran, regjeringen i Irak og av Hizbollah i Libanon.

Innen 2012 ble opprøret i Syria til en blodig krig. Det ble etablert et syrisk nasjonalråd (SNC) som krevde Assads avgang, og de ble knyttet til Den frie syriske hæren (FSA). Disse ble støttet av USA-imperialismen, og blant medlemmene har det vært mange jihadister. Russland gikk militært inn i 2015 for å støtte regjeringen, blant annet ved kraftige bombekampanjer. Krigen førte til millioner av flyktninger, og skapte også grobunn for “den islamske staten” (IS).

Syria regnes som Russlands viktigste allierte i Midtøsten og her har Russland sin eneste militærbase ved middelhavet. I tillegg har regimet fast støtte fra Iran og Hizbollah, som også har sendt personell og materiell for å bidra i krigen. Iran er en halvkoloni som er kommet under stadig mer dominans fra Russland, blant annet som følge av sanksjoner fra vestlige imperialister.

På den andre siden har USA-imperialismen vært den største aktøren, dels gjennom deres “allierte” i halvkoloniene Saudi-Arabia, Tyrkia og Qatar. Også Frankrike har vært svært delaktige i krigen. De var tidligere en kolonimakt i regionen, og Syria og Libanon har vært under fransk herredømme. Videre har både Tyrkia og Israel bombet mål i landet, og Tyrkia har sendt militært personell inn, blant annet mot kurdiske grupper – selv om disse har vært alliert med USA.

FN-sambandet skriver om Norges bidrag i krigen:

“I mai 2016 bestemte den norske regjeringen at Norge skulle trene opp syriske opprørere i kampen mot IS, som en del av den USA-ledede militære operasjonen mot IS (Operation Inherent Resolve). Treningen skulle skje i Jordan av norske soldater. Disse syrerne skulle kjempe mot IS inne i Syria. Dette var mer folkerettslig problematisk enn Norges kamp mot IS i Irak. Forskjellen er at den irakiske regjeringen hadde bedt om Norges hjelp i motsetning til den syriske Assad-regjeringen som heller hadde fordømt Norges initiativ. Norge hadde heller ingen garanti for at syrerne som ble trent opp ikke vil begå krigsforbrytelser eller kjempe mot Assad-regimet i stedet for IS.”

Og de skriver videre:

“Selv om norsk deltakelse lener seg delvis på et vedtak i FNs sikkerhetsråd, har ikke Sikkerhetsrådet gitt mandat til maktbruk innenfor syrisk territorium. Derfor anses Norges militære rolle i Syria-krigen som et brudd på folkerettens prinsipp om statssuverenitet.”

I dag, hvor den imperialistiske krigen raser i Ukraina, en angrepskrig innledet av Russland, er situasjonen i Syria og rollen USA og Norge har spilt i denne, en viktig påminnelse. Det er ikke troverdig når USA og Norge snakker om Russlands brudd på folkeretten, og ei heller brudd på krigens lover og menneskerettighetene, for disse imperialistene er like skyldige i slike forbrytelser. USA har kastet land etter land etter land inn i nøyaktig den samme elendigheten som Ukraina befinner seg i nå. Syria er ett av flere eksempler, og det er virkelig et groteskt eksempel sådan.

Referanser

FN-sambandet: Syria