1

Afrika: Russisk imperialisme er ikke isolert

Bilde: Putin og afrikanske statsledere på russisk-afrikansk toppmøte i Russland, 2019.

Gjennom massiv mediedekning med kraftig politisk vinkling, tegner media et bilde av et Russland som er alene i verden. Dette er langt fra sannheten, og kommer for eksempel tydelig frem blant afrikanske land, samt i Kina og India.

Tjen Folket Media fordømmer uten forbehold den russiske imperialismens angrepskrig mot Ukraina og vi støtter det ukrainske folkets motstandskamp. Det er også viktig for oss å avsløre USA-Nato-propagandaen som vestlige medier og partier pumper ut, for å bygge en opinion for USA, Nato og Zelenskiy-regjeringen.

Et element i propagandaen, og hvor alle store «mainstream»-medier i Europa og Norge i dag er omdannet til krigspropagandister, er fremstillingen av Russland som universelt og globalt fordømt og isolert. Dette er derimot så langt fra sannheten, at andre fremstillinger tvinger seg frem også i NRK.

Her har vi tidligere kunnet lese at land som til sammen har over halvparten av verdens befolkning, deriblant Kina og India, ikke deltar i fordømmelsen og fortsetter sine økonomiske og politiske forbindelser med russisk imperialisme. Vi kan også lese at en rekke afrikanske land ikke kritiserer den russiske imperialismens invasjon av Ukraina.

Bilde: Putin og Indias Modi ved bilateralt møte før krigen.

Russisk imperialisme har mange kunder i Afrika

For det første er det slik at Nato-land, særlig supermakta USA, er viden kjent for sine folkerettsstridige invasjoner og okkupasjoner. Vi kan nevne afrikanske land som Somalia og Libya, eller asiatiske land som Irak og Afghanistan. Deres nære allierte i Saudi Arabia er i dag kjent for sin folkemorderiske krig i Jemen, utført med våpen fra USA – og også norske våpensystemer.

For det andre er russisk imperialisme en stormakt med mange handelspartnere verden rundt. Innen energi (olje og gass), matvarer og mineraler er de en av verdens største eksportører. Innen den militære sfæren er de en kjernefysisk supermakt, som i tillegg er en av verdens største våpeneksportører. De spiller en svært fremtredende rolle militært, og har soldater og «militære rådgivere» i en rekke asiatiske og afrikanske land.

Vestlige medier forsøker å innbille folk at krigen i Ukraina handler om å forsvare menneskerettigheter og selve sivilisasjonen. Dette er åpenbart hyklersk for store deler av verdens masser og også herskere. De sistnevnte inntar derfor den holdningen de tjener mest på, og dermed bevarer svært mange sitt vennlige forhold til russisk imperialisme.

President Ramaphosa og regjeringspartiet ANC i Sør-Afrika, et av Afrikas rikeste land, har signalisert tydelig at landet stiller seg nøytralt overfor krigen i Ukraina. NRK skriver at det er mange årsaker til at afrikanske land velger en slik linje, deriblant at herskerne i disse landene lenge har spilt på motsigelsene mellom de imperialistiske stormaktene, særlig USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina, for å forhandle frem best mulig avtaler. Videre har Russland sterke historiske bånd (og militære, økonomiske og politiske sådane) til en rekke regjeringspartier i Afrika. Disse ble i flere tilfeller strukturert av Sovjetunionen. De har et nært samarbeid, og Russland leverer våpen og andre varer.

Dessuten vil vi legge til at en rekke byråkrater og kompradorer i den tredje verden er avhengig av beskyttelse fra imperialister for å holde seg ved makten og holde seg i live, noe som ofte er to sider av samme sak. Frankrike har for eksempel via sine etterretningstjenester og lakeier likvidert en lang rekke afrikanske politikere, også statsledere, i det såkalt «frankofone» Afrika, gjennom mer enn 70 år. I dagens Mali har militærjuntaen som leder landet dels presset fransk imperialisme ut av landet, ikke bare ved å støtte seg på massenes hat mot fransk imperialisme, men også ved bistand fra russiske leiesoldater og våpen.

Russland leverer militær «bistand» og sikkerhet for elitene

Konkurransen er knallhard i Afrika, både mellom imperialistene og innad i de lokale herskerklassene, og dermed blir russisk imperialisme en svært viktig «handelspartner» og støttespiller, og en av de svært få som har vilje og evne til å utfordre USA-imperialismen og fransk imperialisme i proxy-kriger (Syria, Libya), blant annet takket være sitt enorme arsenal av kjernefysiske våpen, og også deres lange historie med militær virksomhet i utlandet.

NRK skriver også at «Russland har satset på avtaler med eliter og militære kuppmakere heller enn med land. Det innebærer i stor grad hemmelige avtaler der Russland på ulike måter kan bidra til å sikre elitenes grep om makten, særlig gjennom ulike former for sikkerhetssamarbeid. Dette kan dreie seg om trening av afrikanske sikkerhetsstyrker, etterretningssamarbeid eller salg av militært utstyr.» Her vil TFM legge til at alt NRK anklager Russland for, gjelder andre imperialister også. Dette er hvordan yankee-imperialismen, fransk imperialisme og britisk imperialisme alltid har utviklet seg i Afrika.

Videre peker NRK på de russiske forbindelsene med militære regimer i Sudan og Mali, samt at russisk imperialisme har kommet med tilbud til kuppmakerne i Burkina Faso. De peker også på politisk-militær rådgiving til lokale herskere, blant annet i hvordan kontrollere valg. Her er vi like overbevist om at dette er vanlig for andre imperialister.

Russiske leiesoldater fra Wagner-gruppen, som helt klart har tette forbindelser til russisk imperialisme og ikke handler i strid med dennes interesser, er observert i Mali, Libya, Sudan og Den sentralafrikanske republikk, hvor de fører «krig mot terror», akkurat som USA hevder å gjøre. I realiteten er bekjempelsen av «jihadister» en fortsettelse av hundrevis av år hvor kolonimakter og imperialister med vold har holdt disse landene nede for å undertrykke og utbytte dem. Russisk imperialisme skiller seg her ikke ut fra USA eller Frankrike.

NRK skriver også om den enorme våpeneksporten og: «Eksempler på land som importerer mer enn 50 prosent av sine våpen (2009-2018) fra Russland er Algerie, Angola, Uganda, Sør-Sudan, ifølge det svenske forskningsinstituttet SIPRI.»  

De skriver at i FNs generalforsamling, hvor alle medlemsland er representert, stemte Eritrea mot å fordømme Russlands invasjon i Ukraina, mens 25 land stemte blankt, blant dem Angola, Burundi, Den sentralafrikanske republikk (CAR), Ekvatorial-Guinea, Kongo Brazzaville, Madagaskar, Mali, Mosambik, Senegal, Sudan, Sør-Afrika, Sør-Sudan, Uganda, Tanzania og Zimbabwe. Etiopia, Marokko og Burkina Faso deltok ikke i avstemningen.

Pauline Bax, rådgiver i Afrika-avdelingen til International Crisis Group (påstått uavhengig institusjon med tydelige yankee-Nato-sympatier), sier til NRK at Russland bringer sikkerhetstiltak til forhandlingsbordet, i form av våpen og leiesoldater. Til spørsmålet om at mange demonstranter i afrikanske land bruker russiske flagg, sier hun at «en del av demonstrasjonene er utslag av antiimperialisme» og at russiske flagg blir en protest, for eksempel mot fransk imperialisme og franske tropper.

Bax understreker til sist at de fleste nevnte landene har andre «handelspartnere» som er langt viktigere enn Russland. Den økonomiske handelen er relativt liten med Russland for de fleste afrikanske landene, og desto større med ikke bare de vestlige stormaktene, men også yankee-lakeier som Brasil og De forente arabiske emiratene (UAE). Dermed er ikke nøytraliteten først og fremst uttrykk for at alle de nevnte landene er underlagt russisk imperialisme, men et uttrykk for den stadige tilstanden av konkurranse-og-samarbeid mellom imperialistene og elitene i den tredje verden, og at halvkolonier nettopp er halvkolonier, og dermed har en viss politisk uavhengighet, som åpner for diplomati, forhandlinger og intriger hvor lokale lakeier delvis kan gå mot sine fremste herrer.

Ingen illusjoner om vestlige imperialister

Bilde: Protest i Mali og plakater med påskriften «Død over frankrike og deres allierte!»

For vår del er det viktig å vise rivaliseringen som pågår, og avsløre at russisk imperialisme ikke er en «paria» i verden, slik Joe Biden sier de skal bli, og at de grusomhetene som utspiller seg i Ukraina dessverre er et kjennetegn på hele imperialismen, hele denne historiske tidsepoken, og den samme typen forbrytelser som alle de store imperialistene har gjort seg skyldige i. For de afrikanske landene, både de korrupte herskerne og de heltemodige massene som kjemper for frihet, er det opplagt at Russland ikke er verre enn USA – eller for den saks skyld de gamle store kolonimaktene Frankrike og Storbritannia. 

Konseptet konsentrasjonsleir oppsto i koloniene i Afrika, og de vestlige imperialistene har påført kontinentet folkemord etter folkemord. I dag truer igjen sulten millionmasser på Afrikas horn, og de US-amerikanske og europeiske medisinmonopolene priser covidvaksinene slik at hundretalls millioner ikke har råd til medisin, og dermed er dømt til å bli syke uten å få reell behandling. Hvorfor skulle en milliard afrikanere ha noen illusjoner, eller noen som helst lojalitet, overfor folkemorderne i Washington, Paris eller London?

Igjen reiser behovet for nasjonaldemokratisk frigjøring seg, og dette kan bare realiseres under ledelse av proletariatet og dets parti. Situasjonen i Afrika, over hele kontinentet, er en revolusjonær situasjon i emning, og den er overmoden for å utvikles til folkekrig for å drive alle imperialister på sjøen.

Referanser
Her er 10 grunner til at afrikanske land ikke kritiserer Russlands invasjon
Mens verda vel side i krigen, står Afrika helst i midten – NRK Urix