1

Arbeiderfamilier rammes hardt av økte priser og renter

Partene i lønnsoppgjøret sa i vår at folk skulle få mer penger og kjøpekraft, men disse løftene er nå, slik vi lenge har spådd, ettertrykkelig blitt knust. Renta settes nå opp og vanlige familier vil få utgiftene sine økt med titusenvis av kroner av prisøkning og renteoppgang.

Virkeligheten viser nå tydelig at kjøpekrafta til de fleste kuttes drastisk. En familie med gjennomsnittlige lønnsinntekter vil tape over 30.000 kroner i år sammenlignet med i fjor, skriver Fri Fagbevegelse. Om prisveksten og renta øker, blir tapet enda større.

Fri Fagbevegelse publiserer følgende grafikk, som viser utviklingen i reallønna i Norge de siste 50 årene. Med noen svingninger, ser vi at denne stort sett har økt med mellom 1 og 4 prosent hvert år, men at dette har endret seg de siste 10 årene, og at vi fra 2020 får et markant fall, etter at tendensen har vært minkende økning siden 1990-tallet.

Fri Fagbevegelse skriver at de ikke har regnet med de økte rentene, og at med disse blir familienes økonomi enda vanskeligere, da de fleste har store boliglån. Renteoppgang vil øke utgiftene med titusenvis av kroner i år. Avisen skriver at en familie med 3 millioner i boliglån, vil øke sine utgifter med 20 000 kroner i året hver gang renta øker med 1 prosent.

Sentralbanken setter opp styringsrenta

Torsdag denne uka varslet Sentralbanken ny dobbel renteheving på 0,5 prosent, og dermed er renta gått fra 1,25 prosent til 1,75, den høyeste siden 2012. Dessuten ligger det an til nye hevinger allerede fra september. Dermed vil familien til Fri Fagbevegelse, en relativt høytlønnet «gjennomsnittsfamilie» øke utgiftene med nærmere 50 000 kroner sammenlignet med i fjor, altså rundt 4000 mer utgifter per måned. Folk med lavere lønn vil kjenne dette enda hardere på kroppen.

En kommentator sier det er «helt vilt» at mange familier vil gå 20 000 i minus bare på økte renter, og at folk nå vil kjenne på økonomiske problemer mer enn under pandemiens høydepunkt. Videre viser de til at rundt 900 000 nordmenn i en undersøkelse i 2021 sa at de ikke vil tåle en uforutsett utgift på 19 000 kroner. Undersøkelsen ble gjennomført før strømprisene økte dramatisk.

Samtidig varsler statsministeren «kraftige innstramminger» i neste statsbudsjett. Regjeringen skal kutte i bruken av oljepenger. Dermed er det bare å vinke farvel til drømmen om at regjeringen skal berge arbeiderfamilier fra de kraftig økte utgiftene som følge av prisøkninger og rentehopp.

Sentralbanksjefen sier renta må bli høyere for å «dempe presset i norsk økonomi» og senke inflasjonen. Uansett blir det folkemassene som skal betale. Målet er å velte byrden for krisa i kapitalismen over på folket, og at massene skal betale for en ny oppgang i økonomien.

En europeisering av det norske samfunnet

Økonomieksperter ber nordmenn stålsette seg for høsten. Økonomisk sett vil denne bli dyster sier de, de varsler tøffere tider og tror ikke alle vil klare det like godt. De varsler konsekvenser av økte matvarepriser, økte renter og økte strømpriser. De mener folk ikke er forberedt på dette, at det vil bli et økonomisk sjokk, særlig fordi utviklingen skjer såpass raskt. De sier det er grunn til bekymring, og at mange vil få stadig dårligere økonomi høst og vinter.

Forbrukerøkonom Derya Incedursuns sier: «Vi bor jo i et av verdens rikeste land, vi har hatt og har god velstand sammenliknet med andre land i verden. Akkurat nå må man kanskje legge bort det litt. Det blir ikke så mange kafé- og restaurantbesøk, kanskje må man stramme inn på det sosiale livet og gjøre om på livsstilen.»

Incedursun har rett i at «annerledeslandet» er i ferd med å bli mindre annerledes. Vi kan kanskje snakke om en europeisering av det norske samfunnet. Endringene i økonomien, fallet i kjøpekraft som følge av økte priser og økt rente, vil med nødvendighet føre til at folk i Norge nærmer seg den øvrige levestandarden i Europa. Forskjellen på fattig og rik vil øke enda mer, og de fattigste vil i stadig større grad leve et liv som materielt sett likner mer på livet i andre land. Dette vil igjen slå ut sosialt og politisk, i skjerpa klassekamp og større politiske problemer for borgerskapet og deres stat.

Statsministeren sier på sin side at det er sannsynlig at skattene skal settes opp til neste år, samtidig som oljepengebruken skal kuttes. Kort sagt vil folk få enda mindre penger å rutte med, til fordel for staten. Med andre ord: Utviklinga vi ser i år vil fortsette, og skjerpes, i høst og vinter, og i 2023.

Konklusjonen er at den revolusjonære bevegelsen har en stor oppgave foran seg. Det objektive grunnlaget for å mobilisere, politisere og organisere masser og reise kampen for dagskrav, er bedre enn på mange tiår.
Referanser
Familier taper flere tusen kroner i måneden på prisveksten. Se tallene | FriFagbevegelse
Sjeføkonom om rentehevingen: – Har ikke tid til å vente
– Blir et sjokk
Dobbel renteheving: – Tidenes nyttårssmell
Smell for familier: – Helt vilt
Vil folk egentlig takle dette?
Jonas Gahr Støre: – Oljepengebruken skal ned – VG