Rødt-ja til våpen kan splitte partiet

Oppdatert 27.01.2023

Borgerlige medier og politikere hamrer nå løs på venstresida i Rødt, og det har lyktes å slå en kile tvers innimellom dem . Formålet, som aktørene tjener bevisst eller ubevisst, er å gjøre Rødt til et vanlig borgerlig parti, som ikke stikker kjepper i hjulene for interessene til norsk imperialisme.

Avisa Klassekampen har denne uka skrevet at det nå er flertall i sentralstyret til partiet Rødt, for å støtte at Norge sender våpen til Zelenskiy-regjeringa i Ukraina. Dette bryter med dagens linje, hvor partiet Rødt er for all annen støtte – politisk, økonomisk og moralsk – men ikke militær. Blant de som har snudd er også ledelsen i ungdomspartiet Rød Ungdom.

Bilde: Rød Ungdoms leder fikk forsida til avisa Klassekampen med sitt ja til å sende våpen til Zelenskiy-regjeringa.

Partileder Bjørnar Moxnes har bevisst valgt å ikke si hva han mener nå, men hele den øvrige daglige sentrale ledelsen i partiet, sier de er for å sende våpen. Samtidig er det mange som er uenige, og debatten raser med svært harde ord, både i sosiale medier og på offentlige møter.

Boye Ullmann er en av de som har stilt seg i spissen for Rødt-støtte til norske våpen til Ukraina. Han er i diskusjonene er blitt bedt av andre om å melde seg ut, med antydninger om at han kanskje hører mer hjemme i Arbeiderpartiet, selv om han er en såkalt veteran i partiet.

Boye Ullmann i sin tid gikk ut av Arbeidernes Kommunistparti (AKP) fordi deler av Oslo AKP ikke hadde «tatt oppgjør med voldsromantikken» i forbindelse med kampene under EU-toppmøtet i Göteborg. Det var også han som foreslo på RVs landsmøte i 2005 at AKP og RV skulle slå seg sammen. Dette forslaget var faktisk begynnelsen på prosessen som førte til stiftelsen av partiet Rødt. Med andre ord har Boye Ullmann lenge vært en spydspiss mot venstresida i det som er igjen av «ML-bevegelsen». Det går en svart tråd fra Göteborg 2001, via prosessen for å likvidere AKP til fordel for Rødt, til dagens offensiv mot anti-Nato-aktivistene i partiet.

Farvel til Rødt som «fredsparti»?

Selve stridsspørsmålet skal først avgjøres på partiets landsmøte som avholdes i Stavanger i slutten av april. Per i dag er motsetningene svært skarpe. Blant utsagnene, er det flere som hevder at Rødt kan bli splittet. En av de tillitsvalgte i Nordland Rødt sier til Klassekampen at mange medlemmer i Nordland kan komme til å melde seg ut, om landsmøtet sier ja til å sende våpen. Andre har sagt at det blir behov for et nytt parti, om Rødt snur i denne saken. Lederen for Rødt Oslo nekter å svare Avisa Oslo på om han vi forlate partiet, om det ender med å gå inn for å sende våpen. Den tidligere nestlederen Marielle Leraand, som har stått modig imot presset i den offentlige debatten, har sagt at hun melder seg ut av Rødt om partiet skifter linje. Hun sier dette vil bety slutten for Rødt som fredsparti. På den andre siden er det flere fra samme hold, blant annet Joakim Møllersen, som har understreket at de ikke vil melde seg ut, selv om partiet skulle skifte linje i spørsmålet.

Partileder Moxnes sier til radioprogrammet NRK Helgemorgen at han ikke er bekymret for eventuelle utmeldinger, at det står enhver fritt å melde seg ut om noen vil det, at partiet tross alt har fått 2000 nye medlemmer bare det siste året, og at han ikke tror det er noe særlig grunnlag for et nytt parti. Utsagnet fra Moxnes er avslørende: Om opposisjonelle i Rødt melder seg ut, møter han dette med et skuldertrekk. Det er fristende å tro at partilederen ikke har noe imot mer arbeidsro. Avskallinger til venstre vil bare fortsette prosessen Rødt lenge har vært inne i, som har et logisk endepunkt i et «vanlig» venstresosialdemokratisk parti, som en gang kan inkluderes fullt og helt i å administrere kapitalismen. Den pinlige Steigan-affæren i fjor, har vist Moxnes at takhøyden i partiet har en pris. 

Denne saken har vært en stor nyhet den siste uka, og offentlighetens interesse toppet seg under Debatten på NRK, hvor to Rødt-medlemmer som er mot å sende våpen, ble møtt av seks tilhengere, deriblant ordføreren i Oslo og forsvarsministeren. Det brukes nå tunge retoriske skyts mot Rødt, som anklages for å løpe Putins ærend og å forholde seg kaldt og kynisk til at barn bortføres og myrdes i Ukraina, og at Ukraina ikke kan forsvare seg uten vestlige våpen.

Bilde: Joakim Møllersen representerte dagens Rødt-linje i Debatten på NRK, da toppledelsen i partiet var i ferd med å snu.

De to Rødt-medlemmene Joakim Møllersen, sentralstyremedlem, og Marielle Leraand, tidligere nestleder, var stilt opp som ensomme motstandere av norske våpen til Ukraina i Debatten på NRK tirsdag 17. januar. Her og i ettertid har Møllersen blitt angrepet for å ha avslørt hva som er USA og Nato sin linje i krigen og overfor Russland. Her refererte Møllersen bare til tidligere forsvarssjef Robert Mood, og et utsagn fra denne på Twitter.

Robert Mood forsøker å løpe unna Møllersens tolkning av hans eget utsagn, og hevder han er feilsitert. Vi lar derfor våre lesere gjøre sin egen tolkning av Moods utsagn: «Det er i USA og NATOs egeninteresse å holde krigen gående for å svekke RUS så mye som mulig og dermed også aksen Kina-Russland»…

Rødt skal inn i folden ved å splitte venstresida i partiet

Rødt er i ferd med å bli hamret skikkelig på plass innenfor den borgerlige partifloraen i Norge. Dette er «andre runde» etter bråket om forbindelsene mellom Rødt og Pål Steigan i fjor.  Angrepet i denne omgangen skjærer enda dypere inn i venstresida i partiet. Her står selverklærte veteraner fra ML-bevegelsen opp mot yngre aktivister i dagens bevegelse mot Nato. Mange av de som nå er uenige, har i tidligere interne stridsspørsmål i partiet stått sammen om venstrestandpunkter. Et eksempel er symbolsaken på forrige landsmøte i Rødt, hvor RU-leder Brekkhus og sentralstyremedlem Møllersen begge tilhørte flertallet som forsvarte begrepet «kommunisme» i programmet, mot partileder Moxnes’ ønske. Nå spilles disse to og andre på partiets venstreside ut mot hverandre av borgerlige medier og politikere, og av sine egne partifeller anført av Boye Ullmann. Den mer høyreorienterte ledelsen kan nærmest bare lene seg bakover og være tilskuer til at venstreopposisjonen i partiet spiser seg selv, i en konflikt mediene og regjeringen nører opp under.

På samme måte som Sosialistisk Venstreparti (SV) måtte godta å administrere okkupasjon i Afghanistan og bombing av Libya i 2011, og nå besegler flukten fra gamle standpunkter med å godta både våpen til Ukraina og fortsatt Nato-medlemskap, vil borgerskapet også få partiet Rødt inn i folden. Norsk imperialisme har sine egne interesser. En del av det norske borgerskapet ønsker absolutt et avdempet og lønnsomt forhold til både Russland og Kina, men forholdet til USA-imperialismen formalisert blant annet i Nato-medlemskapet, er for viktig for det norske borgerskapet til å settes på spill. Ingen norsk regjering kan gjøre seg avhengig av et parti som truer rollen som juniorpartner for USA.

Stormakter som Tyskland og Frankrike har et helt annet spillerom, noe som viser seg igjen og igjen. Norge derimot, tross gode forbindelser også til Tyskland, er svært nært forbundet med USA og Storbritannia. Dette er økonomisk, politisk og militært avgjørende for norsk imperialisme, som igjen og igjen skaffer seg fordeler ved å operere under USA-imperialismens vinger. Dette kan vi for eksempel se i Latin-Amerika, Afrika og Asia, hvor Norges stilling overfor USA, og dels også Storbritannia, er en viktig forutsetning for suksessen til selskaper som Equinor, Norsk Hydro, Statkraft, Telenor og Aker. Brasil, Chile, Nigeria, Nepal og Pakistan, land hvor Storbritannia dominerte før, og hvor USA dominerer nå, er uhyre lønnsomme for norsk monopolkapital. Det samme mønsteret ser vi i Europa, for eksempel overfor Baltikum og Polen. Her vil vi understreke at Rødt og SV sitt prat om «nordisk forsvarssamarbeid» ikke er et alternativ til USA-Nato. Tvert om! Dagens integrasjon av de nordiske militærapparatene er villet og drevet fram av USA, sekundert av Storbritannia. Med Finland og Sverige på vei inn i Nato, er det rent teater når politikere fra SV og Rødt snakker om en nordisk allianse som et fremtidig alternativ til Nato. Denne linja er bare en tåkelegging av at de har forlatt sitt nei til Nato.

Vi mener at det er i denne konteksten vi må se de harde utfallene mot partiet Rødt. Rødts store fremgang de siste årene, både i stemmer og medlemmer, sammen med tilbakegangen for Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er bakgrunnen for mediekjøret. Ap og Sp sin tilbakegang har vært hjulpet av at mange velgere nettopp har gått fra Ap og Sp til Rødt. For det første risikerer borgerskapet at en fremtidig Ap-ledet regjering kan bli avhengig av Rødt for å få flertall i Stortinget. For det andre er spørsmålet om våpen til Ukraina en vinnersak for Ap og Sp. Et stort flertall av de spurte vil at Norge skal sende militær støtte til Ukraina, og saken er som vi ser svært splittende internt i Rødt. En vinn-vinn-sak altså, for regjeringspartiene, og slike saker har vært sjeldne for dem det siste året.

Bilde: Marielle Leraand spør de borgerlige politikerne om de er villige til å dø for gjenerobring av Krim-halvøya, og refererer til en yankee-analytiker som sier at 3. verdenskrig allerede er igang.

Nei til norske Nato-våpen til Zelenskiy-regjeringen

Tjen Folket Media er for å motarbeide norsk våpenstøtte til Ukraina. Zelenskiy-regjeringen er ikke en legitim regjering, men en lakei for USA-imperialismen. Den fører krigen på en strategisk feilaktig måte, som en regulær krig, noe som fordyper og forsterker lidelsen som russisk imperialisme påfører Ukraina. Ukraina kan vinne krigen mot Russland, men ikke på denne måten. Vårt standpunkt er at den seierrike linja er nasjonal frigjøringskrig, utvikla som langvarig geriljakrig. En slik krig må lene seg fullt og helt på det ukrainske folket og ikke gjøre seg avhengig av USA-imperialismen. Alle bidrag til Zelenskiy-regjeringen fra USA og Nato kommer med en pris, og binder Zelenskiys regjering og statsapparat tettere og tettere til USA, Tyskland og andre imperialister. Prisen betales først med blodet til det ukrainske folket. I neste omgang må det betales med arbeidskraft, penger og eiendom under «gjenoppbyggingen» av landet. Kort sagt er vår analyse at Zelenskiys regjering ikke er en regjering som virkelig representerer den ukrainske nasjonens interesser, men helt andre interesser, stikk i strid med det ukrainske folkets håp og interesser.

Å støtte Nato og Nato-landenes våpenforsendelser, er å støtte deres politikk. Man kan ikke vri seg unna dette faktum. Å ta til orde for mer våpen fra den norske imperialismen, er en politisk støtte til denne, og til USA-imperialismen. På den andre sida støtter vi uten forbehold motstanden mot den russiske imperialismens angrepskrig. Det ukrainske folket fører en fullstendig rettferdig krig. Les mer om vårt syn her:

Seks viktige spørsmål om krigen i Ukraina

Borgerlig hykleri og opportunismens vesen

Det bunnløse hykleriet hos borgerskapet og deres partier, avsløres når vi setter deres harmdirrende utfall mot Rødt, opp mot deres praksis de siste 50 årene. Hvor var våpenforsendelsene til Korea eller Vietnam i deres rettferdige kamp mot USA? Hvor var antiluftskytset til Irak under Gulfkrigen? Hvor er de militære forsendelsene til Syrias Assad, Jemens Houthi-milits eller til Hamas og det palestinske folket? Saudi Arabias krig i Jemen er et folkemord, og offisielle tall hevder nesten 400.000 er drept her. Saudi Arabia fører krig på vegne av USA-imperialismen, og har brukt norske våpen i sine bombekampanjer. De borgerlige hyklerne, på sitt mest avskyelige når de spiller moralsk opprørte over Rødts standpunkt, har med lett hjerte holdt fast ved linja om å «ikke sende våpen til parter i krig» overfor alle rettferdige kriger frem til nå. Samtidig som har norske halvstatlige våpenprodusenter solgt våpensystemer til land som Tyrkia og Saudi Arabia. Borgerskapet og deres lakeier har toet sine hender, og de har ikke hatt noen kvaler med å «holde hodet kaldt» i disse sammenhengene. Men akkurat overfor Ukraina, hvor USA-imperialismen har satt kursen for sine allierte, flommer disse borgerne nå over av omsorg for de som lider under bombene. Det er skammelig, rett og slett.

Det er lange tradisjoner blant opportunistene at de lar seg bruke som verktøy i det politiske spillet mellom borgerlige fraksjoner og imperialistiske stater. Å støtte den norske regjeringens leveranser av våpen til Zelenskiy, er et opportunistisk valg. Det ser ut til at enkelte ser ut til å mene at USA-imperialismens interesser nå tilfeldigvis sammenfaller med den ukrainske nasjonens. Eventuelt mener disse at når imperialister involverer seg «på riktig side», om det er i Ukraina eller i Rojava, så skal antiimperialister applaudere for og «utnytte» dette. Disse ser svært kortsiktig på saken. Opportunistene ignorerer at støtte fra imperialistene, være seg økonomisk, politisk eller militær, har en pris, særlig på lang sikt. Det blir ingen frigjøring ved å gjøre seg til leiesoldater for stridende imperialister. Man kan trekke paralleller mellom hvordan opportunistene forholder seg til USA mot Russland, med hvordan de forholder seg innenriks til valget mellom Arbeiderpartiet og Høyre. Opportunistene inngår med hud og hår i den borgerlige politikken, og opptrer som støttespiller for en borgerlig fløy mot en annen, for en imperialist mot en annen.

Vi forstår ærlige antiimperialister sitt ønske om å bistå det ukrainske folket. Vi deler dette ønsket, vi deler raseriet over folkemordet på ukrainske masser, og vi deler hatet mot den russiske imperialismens angrepskrig. Det er likevel ingen farbar vei, å slutte seg til det norske borgerskapets militær-politiske linje. Det er som å late vannet i buksene for å holde varmen, for slik går man bare inn for å styrke stedfortrederkrig-karakteren til krigen i Ukraina. Hovedsida av denne krigen er at den er en rettferdig nasjonal frigjøringskrig. Men man kan ikke av den grunn se vekk fra at en underordna side er rivaliseringen mellom USA-imperialismen og russisk imperialisme. Man kan ikke se vekk fra at andre imperialister enn Russland også spiller en imperialistisk rolle, direkte og indirekte, det være seg USA, Tyskland eller Kina – eller Norge.

Opportunistene har også sin rolle å spille: å kle den borgerlige politikken i rød drakt. Det er rett å gjøre opprør mot Rødt-ledelsen, men disse opportunistiske lederne oppfyller bare sin funksjon, og Rødt-ja til våpen er en logisk konsekvens av Rødt-ledelsens politiske linje.

Referanser
Rødt-toppene vil sende våpen til Ukraina | Klassekampen
Trur at Rødt kan bli splitta | Klassekampen
Tidligere nestleder melder seg ut om Rødt sier ja til våpenstøtte til Ukraina
Helgemorgen 22. januar 2023
Debatten – tirsdag – Krigen splitter venstresiden
Ny undersøkelse: Åtte av ti nordmenn vil gi mer våpen til Ukraina
Krigen i Ukraina
Åpen splid i Rødt om Ukraina-støtte
Seks viktige spørsmål om krigen i Ukraina
Han har frontet Rødts motstand mot våpenhjelp til Ukraina: – Jeg har fått en del hets
Tidligere nestleder melder seg ut om Rødt sier ja til våpenstøtte til Ukraina
Flertall i Rødts stortingsgruppe for våpenstøtte til Ukraina – VG
Mímir Kristjánsson ber Rødt snu om våpenstøtte til Ukraina
Flere Rødt-politikere snur om våpen til Ukraina – NRK Norge
Flertallet av Rødt-toppene har snudd – vil sende våpen til Ukraina
Flertall i uttalelseskomiteen i Rødt er mot å sende våpen til Ukraina – Altinget – Alt om politikk
Robert Mood tar avstand fra påstander i debatt
Boye Ullmann
Blir du i Rødt hvis du taper våpen-avstemningen, Siavash?
Politikk, Ukraina | Tidligere Rødt-nestleder om den opprivende våpenkonflikten: – Det vil være behov for et nytt parti på venstresiden