Russisk imperialisme har kjørt seg fast i Ukraina
Våre kamerater i den brasilianske nydemokratiske og revolusjonære avisen «A Nova Democracia» skriver i en artikkel om den vanskelige situasjonen den russiske imperialismen befinner seg i Ukraina. Det blir tatt opp de tallrike nederlagene den russiske invasjonen har lidt og hvordan Zelenskiy, ved hans overlatelse av nasjonens forsvar til andre imperialistmakter, søker et kompromiss med Russland i oppdelingen av Ukraina for å unngå verdenskrig. Nødvendigheten av den folkelige motstanden under en ledelse, radikalt forpliktet til nasjonens fullstendige frigjørelse, blir vektlagt.
Publisert av A Nova Democracia 24.03.2023
Russisk imperialisme har kjørt seg fast i Ukraina
Den russiske imperialismen er i trøbbel i Ukraina, etter et år etter invasjonen – som startet 24. februar. Lederen for det russiske monopolborgerskapet, Vladimir Putin, har sett hæren sin stagnere og beseiret i flere regioner: i utkanten av Kiev (april), på øya Kobras, som gir tilgang til Svartehavet (juni), i Kharkiv (september) og i Kherson (november). I det sistnevnte nederlaget for de russiske inntrengerne, som allerede hadde blitt annektert, var et moralsk nederlag med stor innvirkning for Putin. I lys av dette vendte den russiske imperialismen oppmerksomheten mot sitt minimumsmål: å ta Donbass, der russiske tropper i dag bare kontrollerer den østlige delen.
Volodymyr Zelenskiy-regjeringen følger en linje som går i retning av oppdeling av Ukraina og kapitulasjon. Den kryper for at andre imperialistiske nasjoner skal gå inn i krigen, og gir yankee-imperialismen retten til å forhandle med russerne om konfliktens skjebne. Til tross for hans regjerings demoralisering er de ukrainske folkemassene aktive i motstandskrigen, der de danner militser og innlemmes i Ukrainas væpnede styrker (AFU) for å forsvare hjemlandets territoriale integritet – selv om AFU blir bevæpnet og manipulert av NATO.
USA-imperialismen og NATO inntar en tosidig linje i spørsmålet om krigen i Ukraina: For det første gir de støtte, våpen og ressurser til Zelenskiy-regjeringen for å slite ut Russland så mye som mulig, siden det er i USA-imperialismens og EUs (hovedsakelig Tysklands) interesse å holde et Ukraina under deres innflytelsessfærer (og det er uenigheter mellom dem). På den annen side handler amerikanerne også for å forhandle, over Ukraina, med Putin, og prøver så mye som mulig å forhindre at konflikten å eskalere og sprer seg til en verdenskrig, siden de ikke har noen garanti for å vinne den før de har fått nøytralisert Russlands atomkapasitet ved å installere antirakettskjold så nær grensen som mulig.
I desember foreslo lederen for USA-imperialismen, Biden, en agenda for forhandlinger til Putin, som svarte negativt og insisterte på at det minste forhandlingspunktet for den russiske imperialismen er at territoriene som er overtatt i Donbass blir anerkjent som en del av Russland.
Å avslutte angrepskrigen gjennom en avtale er imidlertid ikke etterspurt på kort sikt. I februar holdt Putin en tale der han igjen påstod at amerikanerne er skyldige i krigen og kunngjøre samtidig suspensjonen av atomvåpenavtalen i et forsøk på å presse amerikanerne til å anerkjenne innlemmingen av de annekterte områdene
Når det gjelder interessene til supermaktene og imperialistmaktene, er tendensen i lys av opptrappingen av konflikten og krigsmidlene som brukes, at en avtale er uunngåelig, der begge imperialistene «avstår» deler av sine interesser for å unngå en direkte inter-imperialistisk konfrontasjon. For dette vil yankee-imperialismen og NATO ofre Ukrainas territorielle integritet og suverenitet. De vil oppdele territoriet, og Zelenskiy er en kollaboratør i det ved å overlate «forsvaret» av Ukraina til yankee-imperialismen.
Bare de arbeidende massene og de ukrainske patriotene, mobilisert og uavhengige, under ledelse av en styrke som er radikalt forpliktet til nasjonal integritet, kan snu denne tendensen ved å fortsette motstanden til fullstendig utvisning av inntrengeren og ved å avvise innblanding fra andre makter eller fra yankee-supermakten.