1

Valg 2023: Hvem taper og hvem vinner?

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023 finner sted mandag 11. september, og det skjer i en kontekst hvor regjeringen av Ap og Sp historisk raskt har blitt svært upopulære.

En meningsmåling gjort fra VG er et eksempel på tendensen siden forrige lokalvalg i 2019. Dette valget fant sted med Høyre, FrP, KrF og Venstre i regjering, og da hadde Erna Solberg vært statsminister i hele 6 år. Nå skal valget finne sted etter knapt to år med Støre og Vedum, og tendensen ser ikke god ut for dem.

Likevel ser vi av målingene at Ap og Sp er mer populære lokalt enn nasjonalt. De gjør langt bedre målinger når velgere spørres om hva de vil stemme i kommunestyre- og fylkestingsvalget, enn når de spørres om valg til Stortinget. Det er regjeringen som er spesielt upopulær, ikke partiene eller de lokale «profilene» deres. TV2 har nylig hatt tidenes dårligste måling for Ap, og Dagsavisen har vist tall hvor Høyre er dobbelt så store som Ap. Så ille står det ikke til på målingene for årets valg, men trenden er likevel klar og tydelig: Ap og Sp ligger samlet nesten 7 prosent under nivået ved valget i 2019, og Høyre er nesten 11 prosent opp, og er største parti med over 30 prosent støtte av de spurte i målingen.

Utover dette står partiet Rødt, Venstre og KrF nesten helt stille sammenlignet med 2019, SV og Frp går litt frem (1-2 prosent hver) og Miljøpartiet De Grønne går ganske mye tilbake (fra 6,8 til 4,3 prosent). Dermed er det lite bevegelse for alle disse partiene, med unntak av MDG, og det viser at trenden fra 2019 og 2021, hvor småpartiene enten gikk mye fram, eller var i krise (KrF), for nå har kulminert i en viss stabilitet.

Kort sagt ligger alt an til at årets valg vil bety fremgang for Høyre, og at dette blir Høyres valg. Per i dag har Arbeiderpartiet ordføreren i de fem største byene (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, og Kristiansand), men denne posisjonen er nå realistisk sett truet av Høyre i minst fire av disse. Høyre tar sikte på å erobre flere byer for å legge grunnlag for comeback i Stortingsvalget i 2025. At det ligger slik an nå, betyr slett ikke at dette må bli resultatet i september, bare at det virker sannsynlig.

En annen tendens på målingene er at de minste og nyeste partiene, deriblant såkalte «protestpartier» alá Folkets Parti (tidligere Folkeaksjonen nei til mer bompenger) går tilbake. Uansett er marginene små, og det eneste som er helt tydelig, som som mest sannsynlig vil holde seg til valget, er at Ap og Sp går tilbake og Høyre går frem. Det store spørsmålet er bare hvor stor denne tendensen vil være, etter at Ap har satt inn sitt apparat lokalt.

NRKs politiske kommentator peker på at forrige lokalvalg var Arbeiderpartiets dårligste noen gang, og at de har mistet mange kjernevelgere. Dette er et uttrykk for krisa i sosialdemokratiet, og tyder på at partiets problemer vil fortsette. Kommentatoren skriver også: «Industri- og Næringspartiet, Norgesdemokratene, Pensjonistpartiet, Folkets parti FNB, Konservative, Bergenslisten, Kleppe-lista og andre lokale lister vil kunne endre bildet på borgerlig side i de største byene i landet.». De små og nye partiene gjør det ikke fantastisk på nasjonale målinger, men Industri- og Næringspartiet går fremover, og disse partiene stiller bare i noen kommuner, og dermed vil de ha mer å si lokalt enn det som slår ut på nasjonale målinger. Dermed kan fragmenteringen «på borgerlig side» likevel bidra til uoversiktlighet og uro i lokalpolitikken etter valget.

Både de illevarslende tallene for Ap og de lovende tallene for Høyre, kan inspirere en intens valgkamp fra begge partier frem mot 11. september.

Referanse
VGs partibarometer: Sp bykser fram på kommunemåling – VG
Høyre dobbelt så stort som Arbeiderpartiet i ny måling – Dagsavisen
Kantars partibarometer for TV 2: Tidenes dårligste måling for Ap
Hvor stor traktor har han egentlig? – Ytring