Det må være et ufravikelig prinsipp for revolusjonære at vi aldri aksepterer kapitulasjon fra våre krigsfanger. De kan ikke kapitulere så lenge de er i fangenskap. Vi må kjempe for prinsippet om at så lenge noen er i fiendens hender, så lenge de er i fiendens vold, kan de slett ikke uttale seg. Vi legger til grunn at alt som kommer til omverdenen gjennom fiendens hender er løgn.
Perus Kommunistiske Parti (PKP) blir kritisert av fiender, motstandere og av folk som ikke har forstått deres linje og folkekrigen i Peru. Også i det opprinnelig hoxhaistiske tidsskriftet Revolusjon! er en slik kritikk blitt lagt fram på norsk.
12. september 1992 ble formann Gonzalo og en rekke andre ledere av partiet arrestert. Formannen ble arrestert i en leilighet midt i Lima som etterretningstjenesten hadde holdt under oppsikt over lengre tid. Det var gjennomsøking av søpla fra leiligheten som gjorde at de trodde selveste formann Gonzalo kunne ha tilhold der.
Hva er veien til revolusjon i de imperialistiske landene? Dette er et brennende spørsmål for alle revolusjonære i denne delen av verden, i festningene av vestlig imperialisme. Gjennom 100 år har dette spørsmålet blitt besvart feil av det overveldende flertallet av selvutnevnte revolusjonære i Europa.
Den borgerlige politiske økonomien gir ikke et vitenskapelig svar på hvor resesjon og økonomiske kriser kommer fra. Den bare konstaterer at de finner sted og forsøker å finne forklaringen i overflata av økonomien, for eksempel ved å stemple krisene som “oljekrise”, “gjeldskrise” eller “finanskrise”. Bare marxismen har vært i stand til å avdekke kapitalismens økonomiske lover, og dermed også den grunnleggende årsaken til de sykliske krisene.
En av bidragsyterne til Tjen Folket Media har skrevet to artikler om folkekrig, der han under signaturen Ard Kinera går i polemikk med José Maria Sison. Debatten berører et av de mest sentrale spørsmålene i tolinjekampen i den internasjonale kommunistiske bevegelsen og Kinera går slik rett inn i denne.
Det er i lys av den moderne revisjonismens gjennombrudd vi må se den såkalte ”antimonopolistiske strategien” til Norges Kommunistiske Parti (NKP). I NKPs program er fortsatt ”antimonopolistiske strategi” den strategiske hovedlinja. Denne ”nye” teorien for fredelig overgang til sosialismen ble grundig plukket fra hverandre i AKP(ml) sine teoretiske organer Røde Fane og Materialisten på 1970-tallet.
Det følgende er en tale holdt av PKPs formann Gonzalo på et møte i august 1991 i forbindelse med PKPs korrigeringskampanje, publisert i tidsskriftet A World to Win nr. 19/1993, her oversatt til norsk av aktivister i Tjen Folket Media. Dokumentet som omtales, Valg, nei! Folkekrig, ja!, kan man lese her, men vi vet ikke om oversettelsen er korrekt og offisiell.
Formann Gonzalo er vår tids største maoist. Hans analyse er at det borgerlige liberale demokratiet og parlamentarismen blir underminert i vår epoke. Borgerlig parlamentarisme og liberale rettigheter som ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfrihet var i sin tid tett forbundet med de borgerlige revolusjonene og opplysningstidens idealer. Slik sett marsjerte disse fram sammen med borgerskapet og den første fasen av kapitalismen, på 1700- og 1800-tallet.