Undertrykkelsen av kvinner kan bare bekjempes ved å organisere kvinner i den revolusjonære bevegelsen, for direkte å konfrontere fiendene til arbeidende kvinner og arbeide for fullstendig ødeleggelse av USAs imperialisme og den borgerlige staten.
De regjerende imperialistene hevder at undertrykkelsen av kvinner i Vest-Europa er et problem som for det meste er løst. De såkalte “høyrepopulistenes” åpenlyst rasistiske krefter hevder at dette er et problem som hører til i muslimske samfunn.
På et åpent møte etter 8. mars ble det reist spørsmål i diskusjonen om sosialisme og kvinnefrigjøring. En kamerat sa at ofte når kommunister sier at revolusjon er en forutsetning for kvinnefrigjøring, så oppfattes det som litt lettvint av andre folk. Det kan virke som et forutinntatt svar, eller som om man tror den sosialistiske revolusjonen fjerner kvinneundertrykkingen automatisk. Slik er det ikke. Det er verken et lettvint svar eller en påstand om at sosialismen løser spørsmålet “automatisk”.
Denne boka er ei samling utdrag frå skriftene til Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao om kvinnene si stilling i samfunnet. Boka inneheld utval frå større verk og frå artiklar og talar. Alt i alt syner desse utdraga kva som er røttene til kvinnespørsmålet, og kor omfattande det er, slik spørsmålet er utvikla og oppsummert av dei marxist-leninistiske klassikarane.
Clara Zetkin ble født i 1857 i Kongedømmet Sachsen (senere en del av Tyskland) og døde i 1933 i Sovjetunionen etter nazistenes maktovertagelse. Hun var tysk kommunist og marxistisk teoretiker og regnes som initiativtakeren til den internasjonale arbeiderkvinnedagen 8. mars i 1910.
The oppression and exploitation of women has in no way disappeared in Western Europe, just as it has not disappeared anywhere in the world. On the contrary, women are less paid as men doing the same work and still have to carry the load of the socially indispensable reproduction work. Women are subjected to patriarchal violence everywhere and are being killed by the thousands by males in what is cynically called «domestic violence».
En proletær feminisme, en rød kvinnebevegelse, vokser ut av en annen tradisjon enn både den liberale og den radikale feminismen. Den vokser ut av marxismen. Og til grunn før den røde linjen for kvinnekamp, ligger klasseperspektivet og materialismen.
Avanti var et av dekknavnene til Anuradha Ghandy som døde av malaria i 2008. Hun var da 54 år gammel og hadde i over tretti vært en dedikert revolusjonær. Hun arbeida med Folkets Geriljafrigjøringshær (PLGA) som er ledet av det indiske maoistpartiet CPI(Maoist). Hun sto i spissen for å organisere kvinnebevegelsen KAMS, en av Indias største kvinnebevegelser. Den indiske forfatteren Arundhati Roy har fått i oppgave å spre Anuradha Ghandys skrifter.
Vi er for en proletær feminisme. Men det er kanskje et begrep som er litt uklart for folk. Hva er proletær og hva er egentlig forskjell på proletær feminisme og bare «feminisme»?