Mainstream media har oppmerksomheten rettet mot Storbritannia og Brexit. Spørsmålet om britenes utmeldelse fra EU avslører at det er sterke motsigelser mellom de forskjellige europeiske statene og herskerklassene. Fortellingen om et fredelig og forent Europa er et eventyr, og det moderne politiske systemet er i oppløsning og forandring.
Det ble gjennom hele valgkampen mot Trump brukt som et argument i seg selv at hun kunne bli USAs første kvinnelige president. En tittel i samme dystre kategori som «verdens første kvinnelige seriemorder» eller «verdens første kvinnelige bombeflypilot».
Møtet tok imidlertid en uventet vending da en liten gruppe studenter reiste seg idet Søreide kom til orde. Over hodet holdt de et banner med skriften “norske våpen dreper”.
Enkelte selverklærte fremtidsoptimister kommer av og til fram i media med påstander om at verden blir fredeligere. Dette er musikk i ørene på liberalister og andre som forsvarer kapitalismen mot kritikk.
Særlig den norske handelsflåten og rederiene har i over hundre år stått i spissen for norsk imperialisme. De norske kapitalistenes primære kilde til rikdom, er imperialismen som deler verdens land inn i imperialistiske land på den ene siden og de undertrykte og utbytta landene på den andre siden.
Revolusjonære og progressive må på samme tid bekjempe kuppforsøket mens de nekter å avvike fra den politiske posisjonen mot den byråkratkapitalistiske regjeringa til Maduro.
De latinamerikanske maoistene setter fram den korrekte parolen for krisen i Venezuela: yankee go home! USA har i over hundre år behandlet Latin-Amerika som sin bakgård. USA er verdens største imperialist, verdens eneste supermakt i dag, og dermed hovedfienden av verdens folk. Og særlig i Latin-Amerika er dette åpenbart, en verdensdel der yankee-imperialistene i hundre år har herjet, okkupert, infiltrert og plyndret. Deres mål i Venezuela er det samme som alltid: å dominere for å utbytte. Derfor står de last og brast med den USA-lojale fraksjonen av Venezuelas borgerskap.
I det siste har Trump sin mur igjen blitt aktuell. Deler av offentlig sektor i USA er nå stengt ned på grunn av den politiske konflikten rundt denne muren. Men hva er egentlig problemet?
Vår klasse, proletariatet, er en internasjonal klasse med den historiske oppgaven å forene verden i en felles kommunistisk framtid. Internasjonal solidaritet må dermed være en integrert del av kampen. Men hvem skal vi stille oss solidariske med?