I dette historiske året 2019, der vi markerer 70 år siden stiftelsen av folkerepublikken Kina og 30 år siden den historiske første kongressen til Perus Kommunistiske Parti, er det med stor glede vi ser at to maoistiske nettsider er blitt lansert i løpet av oktober; en på kinesisk og en med dokumenter fra Peru.
Protestene i Hong Kong og Russland får en helt annen dekning i vestlig media, enn protestene vi har sett i Frankrike. Det er iøynefallende hvordan vestlig media viser sin dobbeltstandard så tydelig. Der protester i vestlige land fremstilles som kriminelle, fremstilles protester mot myndighetene i Russland og Kina som heroiske.
I dag 4. juni markeres 30 år siden kinesiske myndigheter slo hardt ned på politisk uro i 1989. Våren 1989 var i Kina preget av protester og demonstrasjoner. Disse rettet seg mot myndighetene og hadde mange inspirasjonskilder. Langt inn i det regjerende “kommunistpartiet” var det sterke krefter for flere endringer, gjerne i enda mer liberalistisk retning.
Kamerat Jiang Qing var en stor kommunistisk leder, særlig som en del av ledelsen for kulturrevolusjonen fra 1966 til 1976. Dette er historiens største revolusjon. Mer enn en halv milliard mennesker deltok, i verdens mest folkerike land. Og det er historiens første arbeiderrevolusjon som skjedde i et sosialistisk land.
Denne teksten er i stor grad basert på et dokument fra Indias Kommunistiske Parti (Maoistisk) og vi må takke de indiske kameratene for å ha gjort et solid arbeid i å avsløre kinesisk imperialisme.
9 av 10 var rusavhengige, men ved hjelp av massenes kraft var rusavhengigheten iløpet av få år borte. Hvordan skjedde det?