Det er flott at millioner av ungdom går ut på gater og torg for klodens klima. I Norge har tusenvis allerede deltatt, og flere vil det bli. Alle sammen med et dypt ønske og et brennende krav om virkelige tiltak mot klimakrisen og global oppvarming. Kommunister deltar, og vi deltar med budskapet om at bare kommunismen kan løse miljøproblemene og kilmakrisen.
Dagmar Eilert ble født i 1899 i Bergen. Hun deltok på landsmøtet som stiftet Norges Kommunistiske Parti i 1923. Hun arbeidet senere ved hovedkontoret til partiet og for avisen “Norges Kommunistblad”.
AKP(m-l) tok mål av seg å være det fjerde forsøket på å organisere proletariatets revolusjonære parti i Norge. Det ble et av de viktigste europeiske partiene i den såkalt nye kommunistiske bevegelsen på 1970-tallet. Forløperne til AKP(m-l) var ungdomsorganisasjonen SUF(m-l) og de partiforberedende Marxist-Leninistiske Grupper (MLG) – samt en del av Marxist-Leninistisk Front i NKP.
En konferanse av valgte delegater fra MLGs grunnorganisasjoner vedtok søndag 18. februar å stifte Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) og konstituerte seg som partiets 1. landsmøte. Denne partistiftelsen skjer etter mange års forberedelser og grundige politiske diskusjoner.
Dette grunnkurset er en innføring i de mest sentrale delene av den vitenskapelige kommunismen. Det har som mål å gi kunnskap om det viktigste, og litt til, innenfor kommunistisk teori. Det betyr at kurset ikke er komplett – det er sider ved teorien som ikke behandles her. Og det er heller ikke slik at punktene blir behandlet grundig. Den som leser dette må ikke tro at man har fått et fullstendig overblikk. Og kurset kan også ha feil eller være mangelfullt. Men man vil få et overblikk, man vil høre om de viktigste begrepene i marxismen og om man studerer og diskuterer med et åpent sinn, kan man lære noe viktig.
I forbindelse med krigen i Syria og truslene om storkrig, setter enkelte krigsmotstandere fram paroler som «fred er viktigst» og «vi må sikre freden». Det kommer fra ærlige hjerter, men er et ekko fra «fredsbevegelsen» på 70- og 80-tallet. Denne bevegelsen hadde ofte en viss støtte fra Sovjetunionen og deres satellittpartier i vesten, som norske «NKP».
Dette er et av de aller viktigste spørsmålene for kommunister. All vår aktivitet har som mål å etablere proletariatets politiske makt for å føre menneskeheten fra kapitalismen til kommunismen. Denne veien går gjennom overgangssamfunnet sosialismen, som ikke kan være noe annet enn proletariatets revolusjonære diktatur.
Partiene som kaller seg kommunister i teorien men avviser maoismen, viser også i praksis at de bekjemper folket, revolusjonen og kommunismen.
I dagens kapitalistiske samfunn brukes politi for å beskytte eiendom – og da først og fremst eiendommen til de rikeste. Politiets fremste oppgave er å beskytte staten og det bestående. De vil opprettholde ”lov og orden”, eller med andre ord sørge for at ting fortsetter som før. Men kanskje mest slående med dagens politi og justisvesen, er hvordan de med tvang og makt settes inn mot sosiale problemer.