Dette innlegget er basert på en diskusjon om maoisme, og en del av diskusjonen dreide seg om kulturrevolusjonen. Vedkommende jeg diskuterte med, blant annet medlem av Rødt, mente kulturrevolusjonen var Maos viktigste bidrag til ideologien, og at denne teorien også fortsatt påvirket Rødt – for eksempel ved at Rødt vil senke politikerlønningene.
Kulturrevolusjon er å bruke masselinja i kampen for at proletariatets organisasjoner skal gå veien til kommunismen. Det er metoden for at proletære linjer skal vinne over borgerlige linjer. Det er en metode for klassekamp i sosialismen. Det er en metode for å utvide proletariatets diktatur til å gjelde på alle områder. Det er en metode for å utvide den røde makta i store sprang fra de posisjonene man har vunnet allerede, men som likevel står i fare.
Kamerat Jiang Qing var en stor kommunistisk leder, særlig som en del av ledelsen for kulturrevolusjonen fra 1966 til 1976. Dette er historiens største revolusjon. Mer enn en halv milliard mennesker deltok, i verdens mest folkerike land. Og det er historiens første arbeiderrevolusjon som skjedde i et sosialistisk land.
Hoxha og hoxhaistene angriper maoismen og er et godt eksempel på hvordan dogmatisk teori fører til opportunisme i praksis. I Norge representeres hoxhaismen av tidskriftet Revolusjon og den nå nedlagte ML-gruppa Revolusjon. De stempler maoismen som et blindspor og et «våpen mot sosialismen», men i virkeligheten er det hoxhaismen som blir et hinder for revolusjonær praksis.