Undertrykkelsen av kvinner kan bare bekjempes ved å organisere kvinner i den revolusjonære bevegelsen, for direkte å konfrontere fiendene til arbeidende kvinner og arbeide for fullstendig ødeleggelse av USAs imperialisme og den borgerlige staten.
Mann på 25 har voldtatt en jente på 14 år som på grunn av beruselse var ute av stand til å gjøre motstand.
25. november er den internasjonale dagen mot vold mot kvinner. Kvinner fra alle land kjemper på gata denne dagen, fordi de ikke lenger tolererer å bli slått, lemlesta, voldtatt og myrda av patriarkalske grunner.
25. november markeres den internasjonale dagen mot vold mot kvinner. Vold mot kvinner er en del av kvinneundertrykkingen. 1 av 10 kvinner i Norge rapporterer at de er utsatt for alvorlig vold.
Folkets Kvinnebevegelse har feira den mexikanske kunstneren Frida Kahlos 112-årsdag, med en fest der de fokuserte på Kahlos revolusjonære arv, spesielt standpunktet hun tok da hun fordømte revisjonisten Lev Trotskij og dedikerte seg til den internasjonale kommunistbevegelsen.
Noen feminister prøvde å blokkere marsjen og hindre den i å fortsette, og ropte en rekke slagord. Noe som ledet til at 12 av dem ble arrestert. Flere av motdemonstrantene var kledd i blodige nattkjoler og hadde tape over munnen.
De regjerende imperialistene hevder at undertrykkelsen av kvinner i Vest-Europa er et problem som for det meste er løst. De såkalte “høyrepopulistenes” åpenlyst rasistiske krefter hevder at dette er et problem som hører til i muslimske samfunn.
På et åpent møte etter 8. mars ble det reist spørsmål i diskusjonen om sosialisme og kvinnefrigjøring. En kamerat sa at ofte når kommunister sier at revolusjon er en forutsetning for kvinnefrigjøring, så oppfattes det som litt lettvint av andre folk. Det kan virke som et forutinntatt svar, eller som om man tror den sosialistiske revolusjonen fjerner kvinneundertrykkingen automatisk. Slik er det ikke. Det er verken et lettvint svar eller en påstand om at sosialismen løser spørsmålet “automatisk”.
Den russiske kommunistiske lederen Aleksandra Kollontaj ble medlem av bolsjevikpartiet i 1915. Hun døde 9. mars i 1952 etter å ha viet fire tiår til kommunismen og folket. Hun arbeidet lenge som diplomat for Sovjetunionen, verdens første sosialistiske stat, og hun skrev flere tekster om marxisme og kvinnefrigjøring og mot sosialpatriotene i de reformistiske partiene.