USA strammer til i krigshissingen mot Venezuela. Yankee-regjeringen under Trump og Pence jobber for å isolere Venezuelas regjering. De krever samarbeid fra alle andre land, blant annet ved å kreve beslagleggelse av konti og innreisenekt for folk knyttet til regjeringen i landet.
I februar har det vært opptøyer mot regjeringen på Haiti, et av verdens fattigste land med lange tradisjoner for både opprør og hard undertrykking.
Vår kamerat, Ernesto Sernas Garcia har vært forsvunnet siden 10. mai 2018. Den skyldige er den gamle staten i Mexico som kjemper for å holde oppe sin maske av borgerlig demokrati.
Revolusjonære og progressive må på samme tid bekjempe kuppforsøket mens de nekter å avvike fra den politiske posisjonen mot den byråkratkapitalistiske regjeringa til Maduro.
De latinamerikanske maoistene setter fram den korrekte parolen for krisen i Venezuela: yankee go home! USA har i over hundre år behandlet Latin-Amerika som sin bakgård. USA er verdens største imperialist, verdens eneste supermakt i dag, og dermed hovedfienden av verdens folk. Og særlig i Latin-Amerika er dette åpenbart, en verdensdel der yankee-imperialistene i hundre år har herjet, okkupert, infiltrert og plyndret. Deres mål i Venezuela er det samme som alltid: å dominere for å utbytte. Derfor står de last og brast med den USA-lojale fraksjonen av Venezuelas borgerskap.
Den alvorlige sosiale, politiske og institusjonelle krisen i Venezuela er et resultat av en alvorlig økonomisk krise i landets byråkratkapitalisme. Den venezuelanske økonomien er opprettholdt med eksport av varer, spesielt råolje (95% av eksporten), og den største kjøperen er USA, med Kina på andreplass. Derfor er den relative økonomiske og politiske stabiliteten Hugo Chavez sin regjering nøt fra valget i 1999 til 2013 et resultat av høye oljepriser i det internasjonale markedet, noe som endret seg i 2013 og kastet den venezuelanske økonomien i grøfta.
Det er i slutten av det 19. århundre at den første fremveksten av den unge arbeiderklassen utviklet seg i Latin-Amerika, men på en halvføydal basis, ettersom selvstendighetskrigene ikke ryddet vekk de sosiale forholdene i produksjonen som skaper de store landeierne som utbytter fattigbonden som selv ikke eier eller eier lite land.
Folkekrigens gnister setter prærien i brann. Revolusjonens voldsomme ildebrann utvider seg, fortærer den gamle verden for evig tid, senker alle de reaksjonære ned i desperasjon og åpner nye og nærere håp for hele menneskeheten.
FARC står for Colombias Væpna Revolusjonære Styrker og er hæren som ledes av Colombias Hemmelige ”Kommunistiske” Parti (PCCC). De har nå lagt ned våpnene og inngått en permanent fredsavtale med den colombianske regjeringen.