Tekstforfatter diskuterer her postmodernismens innflytelse på det moderne skolesystemet fra barneskolen til videregående. Man lærer at ingen svar er rett eller feil. Man må argumentere for og imot alt. Å finne sannheten settes til side til fordel for å jobbe med ord og argumenter. Dette tjener ikke elevene eller proletariatet. Borgerskapet vil ikke at sannheten skal avsløres for ungdommen.
Denne boka er ei samling utdrag frå skriftene til Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao om kvinnene si stilling i samfunnet. Boka inneheld utval frå større verk og frå artiklar og talar. Alt i alt syner desse utdraga kva som er røttene til kvinnespørsmålet, og kor omfattande det er, slik spørsmålet er utvikla og oppsummert av dei marxist-leninistiske klassikarane.
Dette grunnkurset er en innføring i de mest sentrale delene av den vitenskapelige kommunismen. Det har som mål å gi kunnskap om det viktigste, og litt til, innenfor kommunistisk teori. Det betyr at kurset ikke er komplett – det er sider ved teorien som ikke behandles her. Og det er heller ikke slik at punktene blir behandlet grundig. Den som leser dette må ikke tro at man har fått et fullstendig overblikk. Og kurset kan også ha feil eller være mangelfullt. Men man vil få et overblikk, man vil høre om de viktigste begrepene i marxismen og om man studerer og diskuterer med et åpent sinn, kan man lære noe viktig.
Det er i slutten av det 19. århundre at den første fremveksten av den unge arbeiderklassen utviklet seg i Latin-Amerika, men på en halvføydal basis, ettersom selvstendighetskrigene ikke ryddet vekk de sosiale forholdene i produksjonen som skaper de store landeierne som utbytter fattigbonden som selv ikke eier eller eier lite land.
Maoismen er marxismen-leninismen-maoismen. Den er det tredje stadiet av marxismen, som har løftet marxismen opp til et høyere og mer avansert nivå.
Karl Marx’ klassiske tekst “Kritikk av den hegelske rettsfilosofi” ble første gang utgitt i Deutsch-Französische Jahrbücher, 1844 i Paris. Den foreliggende versjonen er transkribert fra Verker i utvalg bind I utgitt på Pax forlag i 1970.
Hovedmangelen med all materialisme hittil (Feuerbachs medrekna), er at gjenstanden, virkeligheten, det sansemessige, bare blir fatta i form av objekt eller anskuelse; men ikke som sansende menneskelig virksomhet, praksis; ikke subjektiv. Derfor var det at den virksomme sida blei utvikla av idealismen, og ikke av materialismen, men abstrakt, fordi idealismen sjølsagt ikke kjenner den virkelige, sansemessige virksomheten som sådan.
Det manuskriptet som offentliggjøres her – både følgeskrivet til Bracke og kritikken av programutkastet – ble sendt til Bracke i 1875 like før samlingskongressen i Gotha [2], for at han skulle gjøre Geib, Auer, Bebel og Liebknecht kjent med det, og deretter sende det tilbake til Marx.
Hvor har vi lært om politikk og partier, hvem har lært oss det og hva har vi lært? Vi tror marxismen kan tilby noe mye bedre. En av de mer kjente sitatene av Marx er: “Tankene til den herskende klassen er, i hver epoke, de herskende tankene”. Om dette stemmer, er det herskernes tanker som preger skolebøker og aviser. Vi bør være svært kritiske til de tankene vi sjøl har gjort oss gjennom livet, når disse er svært påvirka av herskernes tanker.