Browsing Tag

Opportunisme

akp17mai

Kort om den nye marxist-leninistiske bevegelsen

Den lille gruppen MLF som brøyt med NKP på revolusjonær grunnlag rundt 1970, sluttet seg til den marxist-leninistiske ungdommen som hadde sitt utspring i ungdomsforbundet til Sosialistisk Folkeparti. Disse unge revolusjonære ble kjerna i ML-bevegelsen og det nye kommunistpartiet AKP(m-l) som ble stiftet i 1973. De var inspirert av Kulturrevolusjonen, Mao, frigjøringskrigene i koloniene – spesielt Vietnamkrigen – og ungdomsopprøret. Men de var også langt på vei modellert etter NKP før krigen og ble etterhvert også inspirert av Albania, som tross alt var nærmere Norge enn det Kina var.

Svenske RKU

Kommunistisk ungdom i Uppsala bryter med sjåvinistisk moderparti

et ramsalt oppgjør med revisjonisme og opportunisme, og kanskje særlig oppsiktsvekkende, med den sjåvinistiske og politivennlige linjen til Kommunistiska Partiet. RKU Uppsala viser til paroler som “stärk gränsskyddet” (“forsterk grenseforsvaret”) og “fler närpoliser” (“mer nærpoliti”). Og de viser til en lefling med innvandringsmotstand, under dekke av motstand mot sosial dumping og generelt mot sosiale problemer. En lokalavdeling av KP mener sin kommune må ha innvandringsstopp pga sosiale utfordringer lokalt.

4606-770

Det er ingen sak å få partiet lite

Det er noen år siden første gang jeg leste Lorenz bok “Det er ingen sak å få partiet lite” med undertittelen “NKP 1923 – 1931”. Boka handler om de første åtte årene til Norges Kommunistiske Parti, og den gjorde et visst inntrykk den gangen. Da jeg leste den på nytt nå i jula, ble inntrykket enda sterkere fordi jeg leste den i lys av parolen “Gjenreis Norges Kommunistiske Parti som et maoistisk parti”, og fordi jeg forsøkte å vurdere den veiledet av maoismen og for å trekke lærdommer til en prosess for å rekonstituere nettopp dette partiet igjen.

4588-770

Debatt: Om en dragning mot høyre

Ragnar V. Røed skriver i debattinnlegg:
«Og det er svært bra for oss maoister, at høyreopportunismen blir formulert og kommer til uttrykk. Jo åpnere jo bedre. Selv i denne noe fordekte formen kommer det klart fram hvilke punkter den først vil til livs. Dens angrep retter seg hovedsakelig mot den klare ideologiske linja, uforsonligheten mot revisjonismen og mot det militariserte kommunistpartiet som stiller strenge krav til medlemskap. Og slik avslører den seg nettopp som høyreopportunisme.»

Karl Marx

Kritikk av Gothaprogrammet

Det manuskriptet som offentliggjøres her – både følgeskrivet til Bracke og kritikken av programutkastet – ble sendt til Bracke i 1875 like før samlingskongressen i Gotha [2], for at han skulle gjøre Geib, Auer, Bebel og Liebknecht kjent med det, og deretter sende det tilbake til Marx.