Ved begynnelsen av det 20. århundre hadde kapitalismen delt opp hele verden, og monopolkapitalen hadde begynt å gjøre seg gjeldende. En håndfull imperialistiske nasjoner dominerer de undertrykte nasjonene i Asia, Afrika og Latin-Amerika.
Poenget for en kommunist er å innføre proletariatets diktatur. Det er en nødvendighet for å kunne klare å oppnå den politiske føringen som kommunister ønsker.
Den nye regjeringen representerer yankee-kompradorene innen Bolivias herskerklasse. Det vil si de kreftene som er alliert med yankee-imperialismen, og gjerne har store eierinteresser innen virksomheter som handler mye med USA. Men det er en feilslutning at Evo Morales av den grunn representerer de fattige massene eller urfolket i Bolivia. Problemet med Morales, er at han er en reformistisk leder som representerer byråkratfraksjonen av det samme borgerskapet, der kompradorfraksjonen nå har etablert en ny regjering. En deling av borgerskapet i disse to fraksjonene er typiske for land av den halvkoloniale typen, det vil si land som er undertrykket av imperialismen.
Den brasilianske revolusjonære avisen A Nova Democracia (AND) skriver 19. november at kuppmakerne i Bolivia lar militæret utøve massakrer mot folket.
Uværet som rammet østlandet denne uken satte togene ut av spill. Dette er ingen stor nyhet. Pendlere og andre reisende på østlandet har hatt slike opplevelser mange ganger de siste årene, med stengte toglinjer og innstilte tog. Hvorfor må det norske togtilbudet skape så mye irritasjon?
Det er i lys av den moderne revisjonismens gjennombrudd vi må se den såkalte ”antimonopolistiske strategien” til Norges Kommunistiske Parti (NKP). I NKPs program er fortsatt ”antimonopolistiske strategi” den strategiske hovedlinja. Denne ”nye” teorien for fredelig overgang til sosialismen ble grundig plukket fra hverandre i AKP(ml) sine teoretiske organer Røde Fane og Materialisten på 1970-tallet.
I 1975, med en regjering fra Arbeiderpartiet, vedtok Stortinget innvandringsstopp i Norge. Siden den gangen har det ikke vært innvandring til Norge med unntak av flyktninger, arbeidsinnvandrere fra EØS/EU og andre vestlige land, samt familiegjenforening. Frp har markedsført seg som det mest innvandringsfiendtlige partiet, men Høyre og Arbeiderpartiet har alltid ligget Frp nært i praktisk politikk. Det er en myte at sosialdemokrater driver med “snillisme” og har stått for mer en liberal innvandringspolitikk enn høyrepartiene.
Sosialdemokratene ble største parti i Danmark, og ved hjelp av sine støttepartier deriblant Rødts vennskapsparti Enhedslisten, har de flertall i Folketinget for en sosialdemokratisk regjering. De slutter seg til en generell tendens. Også i Sverige og Finland er det nå sosialdemokratiske statsminister. I Norge ligger de rødgrønne best an på målingene.
Landsmøtet til partiet Rødt har holdt på ordet “kommunisme” i prinsipprogrammet. Det kan være et tegn på venstrevinder som blåser i verden i dag. Men partiet har samtidig fjernet seg enda lenger fra en marxistisk analyse og beskrivelse, og programmet harmonerer nå enda litt bedre med den sosialdemokratiske strategien og praksisen til partiet.