Det er i lys av den moderne revisjonismens gjennombrudd vi må se den såkalte ”antimonopolistiske strategien” til Norges Kommunistiske Parti (NKP). I NKPs program er fortsatt ”antimonopolistiske strategi” den strategiske hovedlinja. Denne ”nye” teorien for fredelig overgang til sosialismen ble grundig plukket fra hverandre i AKP(ml) sine teoretiske organer Røde Fane og Materialisten på 1970-tallet.
I 1975, med en regjering fra Arbeiderpartiet, vedtok Stortinget innvandringsstopp i Norge. Siden den gangen har det ikke vært innvandring til Norge med unntak av flyktninger, arbeidsinnvandrere fra EØS/EU og andre vestlige land, samt familiegjenforening. Frp har markedsført seg som det mest innvandringsfiendtlige partiet, men Høyre og Arbeiderpartiet har alltid ligget Frp nært i praktisk politikk. Det er en myte at sosialdemokrater driver med “snillisme” og har stått for mer en liberal innvandringspolitikk enn høyrepartiene.
Sosialdemokratene ble største parti i Danmark, og ved hjelp av sine støttepartier deriblant Rødts vennskapsparti Enhedslisten, har de flertall i Folketinget for en sosialdemokratisk regjering. De slutter seg til en generell tendens. Også i Sverige og Finland er det nå sosialdemokratiske statsminister. I Norge ligger de rødgrønne best an på målingene.
Landsmøtet til partiet Rødt har holdt på ordet “kommunisme” i prinsipprogrammet. Det kan være et tegn på venstrevinder som blåser i verden i dag. Men partiet har samtidig fjernet seg enda lenger fra en marxistisk analyse og beskrivelse, og programmet harmonerer nå enda litt bedre med den sosialdemokratiske strategien og praksisen til partiet.
9.-12. mai finner partiet Rødts landsmøte sted på Radisson SAS hotell på Alnabru i Groruddalen. Dette skjer under i en signifikant framgang for partiet, særlig på målingene og i media, men også med mange nye medlemmer og tillitsvalgte. Det er et reformistisk parti som samles for å ta nye skritt mot fullstendig integrering i det borgerlige statsapparatet.
Den lille gruppen MLF som brøyt med NKP på revolusjonær grunnlag rundt 1970, sluttet seg til den marxist-leninistiske ungdommen som hadde sitt utspring i ungdomsforbundet til Sosialistisk Folkeparti. Disse unge revolusjonære ble kjerna i ML-bevegelsen og det nye kommunistpartiet AKP(m-l) som ble stiftet i 1973. De var inspirert av Kulturrevolusjonen, Mao, frigjøringskrigene i koloniene – spesielt Vietnamkrigen – og ungdomsopprøret. Men de var også langt på vei modellert etter NKP før krigen og ble etterhvert også inspirert av Albania, som tross alt var nærmere Norge enn det Kina var.
I forrige uke støttet Rødt-ledelsen utenriksminister Søreide sin linje overfor Venezuela. Nå feirer de framgang på målingene med å slå fast at Norge kommer først.
Innvandringsmotstand fra ”venstre” er et reaksjonært blindspor – sjåvinismen må bekjempes også når den forkles som sosialisme.
Norges Kommunistiske Parti (NKP) skiller seg fra Tjen Folket på mange måter. En av disse er hvordan de søker enhet med maktas partier.