Röd Makt Göteborg i kamp på 1. mai
Den nye maoistiske gruppen Röd Makt Göteborg har kjempet mot fascister på 1. mai i Kungsälv ikke langt fra Göteborg. Etter kampene i Kungsälv tok kameratene et bilde med flagg og banner
Den nye maoistiske gruppen Röd Makt Göteborg har kjempet mot fascister på 1. mai i Kungsälv ikke langt fra Göteborg. Etter kampene i Kungsälv tok kameratene et bilde med flagg og banner
Kommunismen er ikke drømmen om en ideell verden. Kommunismen er en nødvendighet. Verden og menneskeheten skriker etter den av sine lungers fulle hals. Etter 200 000 år som art, og etter å ha utvikla nanoteknologi og sendt mennesker ut i verdensrommet, utrydder vi store deler av livet i havet. Mennesker pumper gift ut i atmosfæren, ned i jorda og ut i bekk, elv og hav. Skoger brennes for å gi plass til kapitalens virksomhet. Over 800 millioner mennesker har for lite mat, selv om det lages nok mat til alle. Folk lider, folk dør, land rives i filler av krig. En slik verden er uholdbar for kloden og menneskeheten som art.
Maoismens kunnskapsteori legger hovedvekt på praksis. Man lærer mer av å se noe bli gjort, enn å høre om det – og aller mest lærer man av å gjøre det sjøl. Vi må lære krig gjennom å føre krig, vi må lære makt gjennom å utøve makt – og massene må oppdra seg sjøl gjennom praksis, ikke gjennom vekkelser fra oven. Derfor må vi gripe og bruke Maos masselinje for å forene oss med massene, være ett med massene og utvikle massenes egne kamper. Masselinja er et verdensbilde, som slår fast at folket, og bare folket, er drivkrafta som skaper verdenshistorien. Og den er en metode for å alltid arbeide med massene, for å gå lenger og gripe etter makta.
Kampen mot revisjonismen, mot den falske kommunismen, handler om å avsløre de falske arbeiderlederne før de får sjansen til lede oss til nye grå hverdagslige nederlag eller i verste fall til slaktebenken. Derfor tar vi den dag i dag alvorlig på å kjempe politisk mot partier og grupper som vifter med en rød fane, men som i morgen drar den gjennom den svarteste søla.
Målet med en revolusjon i Norge er å etablere proletariatets diktatur i hele landet og opprette en ny sosialistisk arbeiderstat, som gjennom fortsatt revolusjonær kamp utvikles til en del av en kommunistisk verden.
Bare revolusjon er en løsning på kapitalismens kriser som vil tjene massene på kort og lang sikt. Nøkkelspørsmålet i politikken er spørsmålet om makta. Borgerskapet har bygd sin makt, sin politiske organisasjon, sin stat, gjennom over 150 år i Norge. De har bygd sine komiteer, departementer, lukkede selskaper, familiebånd, styrer, generalforsamlinger og partier. Den eneste klassen som kan utfordre dem ved å bygge en sterkere makt, er proletariatet. Revolusjonen i dag er en proletarisk revolusjon, en sosialistisk revolusjon, for å bygge proletariatets diktatur på vei mot en kommunistisk verden.
Over hele verden markeres arbeiderklassens internasjonale kampdag på første mai. I over hundre år har den vært et samlingspunkt for å markere motstand mot kapitalismen og reise den røde fana for sosialismen.
Arrangørene ønsker deltagere varmt velkommen, både enkeltpersoner, grupper og miljø. Det blir appeller og andre aktiviteter mot imperialistisk krig, mot kapitalismen, for sosialistisk revolusjon og en ny arbeiderstat.
Den russiske kommunistiske lederen Aleksandra Kollontaj ble medlem av bolsjevikpartiet i 1915. Hun døde 9. mars i 1952 etter å ha viet fire tiår til kommunismen og folket. Hun arbeidet lenge som diplomat for Sovjetunionen, verdens første sosialistiske stat, og hun skrev flere tekster om marxisme og kvinnefrigjøring og mot sosialpatriotene i de reformistiske partiene.