Det svenske partiet KP og dets avis Proletären fortsetter å avsløre seg som sosialpatrioter av stadig mørkere slag. De tilhører en tendens blant revisjonistene som vi her til lands ser tendenser til i Rødt og “NKP”, for eksempel i form av “innvandringskritikken” fra steigan.no og “NKP”-uttalelser mot masseinnvandring. I Kommunistiska Partiet hopper de på stadig flere av de reaksjonære strømningene som vi ser innen politisk diskusjon i dag.
På tirsdag omringet politiet ungdommer på Bogerud øst i Oslo og gikk løs på flere med batong. Etter det fulgte en bølge med hets mot ungdommene i media, med toppolitikere som krevde mer «disiplin» og politiet som pekte ut og hetset folk med «innvandrerbakgrunn». Du kan lese mer om saken her.
I 1975, med en regjering fra Arbeiderpartiet, vedtok Stortinget innvandringsstopp i Norge. Siden den gangen har det ikke vært innvandring til Norge med unntak av flyktninger, arbeidsinnvandrere fra EØS/EU og andre vestlige land, samt familiegjenforening. Frp har markedsført seg som det mest innvandringsfiendtlige partiet, men Høyre og Arbeiderpartiet har alltid ligget Frp nært i praktisk politikk. Det er en myte at sosialdemokrater driver med “snillisme” og har stått for mer en liberal innvandringspolitikk enn høyrepartiene.
Sosialdemokratene ble største parti i Danmark, og ved hjelp av sine støttepartier deriblant Rødts vennskapsparti Enhedslisten, har de flertall i Folketinget for en sosialdemokratisk regjering. De slutter seg til en generell tendens. Også i Sverige og Finland er det nå sosialdemokratiske statsminister. I Norge ligger de rødgrønne best an på målingene.
Landsmøtet til partiet Rødt har holdt på ordet “kommunisme” i prinsipprogrammet. Det kan være et tegn på venstrevinder som blåser i verden i dag. Men partiet har samtidig fjernet seg enda lenger fra en marxistisk analyse og beskrivelse, og programmet harmonerer nå enda litt bedre med den sosialdemokratiske strategien og praksisen til partiet.
9.-12. mai finner partiet Rødts landsmøte sted på Radisson SAS hotell på Alnabru i Groruddalen. Dette skjer under i en signifikant framgang for partiet, særlig på målingene og i media, men også med mange nye medlemmer og tillitsvalgte. Det er et reformistisk parti som samles for å ta nye skritt mot fullstendig integrering i det borgerlige statsapparatet.
Kommunistiska Partiet visar sin populism och reaktionära inställning gång på gång via sina sociala medier. Förutom «Fler poliser» och «Stärk gränsskyddet» har partiavdelningar tagit fram flygblad med texterna «Gå med i facket eller åk hem», riktat till polska gästarbetare, sedan «Nej till moské på Rud», vilken lockade fascistiska Alternativ för Sverige att ge en komplimang till partiet och kommentarsfältet fylldes med sverigemokrater och andra fascister som gav eloger till posten.
I etterkrigstidens Norge ble sosialdemokratiske DNA borgerskapets soleklart foretrukne parti. Det ble kjerna i den borgerlige regjeringsformen – som i nabolandene Sverige og Danmark. Politikken de førte ble ensbetydende med sosialdemokrati; økt offentlig velferd og aktiv statlig deltagelse i næringsliv. Men dette var ikke noe særegent sosialdemokratisk. Alle borgerlige parti i vesten førte samme politikk. I grove trekk var alle stortingspartier forent om ”velferdsstaten”. Uenighetene gjaldt nyanser, for i den sterke veksten i kapitalismen etter krigen var det rom og behov for vekst i offentlig sektor.
Dette er en del av den politiske utviklingstendensen siden 1970-tallet. Den allmenne krisen i kapitalismen, som slo inn på 1970-tallet falt sammen med oppsvinget i verdensrevolusjonen, Kulturrevolusjonen og ungdomsopprøret. Det gamle sosialdemokratiet begynte å slå sprekker, og det ble for eksempel for godt slutt på det norske Arbeiderpartiets rene flertallsregjeringer.