21. mars skryter KPml av at en reformistisk valgfront har framgang i Frankrike.

KPml hevder de vil bygge et kommunistparti i Norge. De hevder også at de vil samle alle norske kommunister for dette, og de påstår til og med at det er deres hovedoppgave. Hittil har de hatt lite suksess, og nå ser de tydeligvis til utlandet etter inspirasjon. Noen vil kanskje forundres over at inspirasjonen kommer fra Frankrikes SV…

21. mars skriver KPml i positive ordelag om Front de Gauche (Venstrefronten) i Frankrike som de hevder har ”vind i seilene”. Grunnen til denne omfavnelsen er at partiet PCOF er blitt med i denne valgalliansen. PCOF er søsterpartiet til hoxhaistene i ML-gruppa Revolusjon. PCOF støtta Albania og Enver Hoxha mot Kina og Mao. Hoxhaistene – både i PCOF og ML-gruppa – mener maoismen er kontrarevolusjonær og borgerlig. Men de er tydeligvis langt mer positive til reformismen, denne er tydeligvis progressiv.

Det dominerende partiet i Venstrefronten er reformistene i det franske ”kommunistpartiet” PCF. PCF var lenge det største partiet i Frankrike, takket være innsatsen under andre verdenskrig, men også fordi de tok sosialdemokratenes plass og opptrådte akkurat som vårt norske ”Arbeiderparti”. Det var et Sovjetvennlig parti helt til statskapitalismens fall i 1991. De kalte seg ”eurokommunister” for å framstå som om de hadde en mer uavhengig linje fra Sovjet enn andre Moskva-partier. En av Enver Hoxhas viktigste bøker heter ”Eurokommunisme er antikommunisme”, men Hoxhas etterfølgere i Frankrike har tydeligvis ingen problemer med litt antikommunisme for å få ”vind i seilene”.

PCF er ikke bare antikommunister, de er også reformister av verste slag. De har deltatt i regjering sammen med sosialdemokratene i Sosialistpartiet og har i 20 år hatt samme posisjon som dagens norske SV. Også PCF opplevde hvordan velgerne kan svikte når et parti selger siste rest av sine standpunkter og gikk fra å være et 20-prosentparti til å havne under 5 prosent. PCF er blitt straffet for å ha deltatt i nyliberale nedskjæringer av fransk velferd. PCF er altså et reformistisk svikerparti. Mener KPml at allianse med slike partier er et forbilde for Norge? Hvorfor er det positivt at reformistiske svikerpartier har ”vind i seilene”?

Den andre dominerende parten i alliansen heter Parti de Gauche (Venstrepartiet) og er et klassisk SV-parti. De brøt nylig ut av det store sosialdemokratiske Sosialistpartiet og har tyske Die Linke som forbilde. PCF og Parti de Gauche er fullstendig dominerende i Venstrefronten. Hoxha-partiet er en mygg sammenliknet med disse partiene. Hvorfor legger de seg da innunder denne alliansen? Hvorfor gir de opp uavhengigheten for å kunne henge i skjørtekanten på Frankrikes venstrereformister?

I Tjen Folkets tidsskrift Kommunist har vi i utgave nummer 4 samlet tekster om KPml og hoxhaismen. Der konkluderer vi med at KPml er dominert av hoxhaistisk tenkning, selv om flertallet av KPml i utgangspunktet ikke er hoxhaister. Vi konkluderer videre med at hoxhaismens fremste kjennetegn er dogmatisme. Men ikke bare det – vi mener at dogmatismen går hånd i hånd med høyreopportunismen. Dette heftet kan du få kjøpt her.

På den ene siden har de firkantet og stivbent politikk. I deres øyne er en ting enten bare bra eller bare dårlig. Stalin er bare bra, Mao er bare dårlig – for eksempel. Dette er kjennetegnet på dogmatisme: verden er svart-hvitt som sidene og bokstavene i en bok. På den andre sida kan de være helt prinsippløse i praksis. De kan ha en praksis blottet for revolusjonære perspektiver. De kan begrense seg til fagforeningsarbeid eller valgkamp for sosialdemokrater. De har et skarpt skille mellom teori og praksis. De kan i teorien være fryktelig revolusjonære, og ”ortodokse” marxist-leninister. I praksis derimot, kan de legge alt dette til side.

KPml er selv et eksempel på dette. Initiativet ble tatt av ML-gruppa Revolusjon. Der vil de ha med seg ”alle kommunister”, men Tjen Folket ble aldri invitert som part. Siden flertallet i KPml egentlig mener Mao var bra, ønsker ikke ML-gruppa at KPml skal ta stilling til om Mao er en stor revolusjonær kommunist, eller om han var (slik de selv mener) en borgerlig kontrarevolusjonær. De søker altså en prinsippløs enhet.

En slik prinsippløs enhet er det også søsterpartiet i Frankrike har begitt seg inn i. De har søkt enhet med antikommunister og reformister. Det kan sammenliknes med en allianse mellom SV og Rødt i Norge. Dette synes KPml tydeligvis er flotte greier i Frankrike, men de evner selv ikke å ta stilling til om de skal støtte Rødt i Norge. Til det er visst motsigelsene for store i egen leir. Det eneste KPml ser ut til å kunne forene seg om, er at de ikke liker Tjen Folket. Et magert grunnlag for enhet synes vi, men det er visst nok for noen.

Tjen folket Media

Hvordan bidra til kampen?

Medlemskap

Ta kontakt

Pengestøtte

Gi på konto

Nyhetsbrev

Arbeidere og undertrykte i alle land, forén dere!