Deres stemme var nødvendig for FN-mandat. Stemte egentlig for fredsmekling.

Saken ble tidligere publisert på våre midlertidige sider, 1. februar

I en forskningsartikkel kommer det frem at Sør-Afrika ble lurt til å stemme på FN resolusjon 1973, som la det juridiske grunnlaget for den militære intervensjonen i Libya.

Sør-Afrikas stemme for å få igjennom resolusjonen var viktig. Nigeria hadde sagt at de skulle stemme det samme som Sør-Afrika. Det vil si at uten Sør-Afrikas stemme hadde resolusjonen kun fått åtte stemmer.

I følge en asiatisk diplomat ble det fremstilt for Sør-Afrika som om den Afrikanske Union (AU) skulle få en meklingsrolle mellom opprørerne og regjeringa i Libya. Men da resolusjonen var kommet igjennom ble de oversett. Da AU ville holde et møte med Sikkerhetsrådet i FN, skjønte de at noe var feil. «Det ble noe feil med bookingen av møterom…» Noen land sendte lavere representanter. «AU skjønte opplegget og ble rasende».

Jacob Zuma var på dette tidspunktet president i Sør-Afrika. På vegne av AU ledet han meklingsforsøk mellom opprørerne og regjeringa i Libya. I Norge ble det fremstilt som om en hel verden stod bak FN resolusjonen. Nå viser det seg at Sør-Afrikas president stemte for resolusjonen fordi han trodde han ville få større mulighet til å utøve fredsmekling. Han trodde forsøk på mekling ville bli anerkjent og respektert av FN. I stedet ble meklinga til dels sabotert, og overhodet ikke tatt hensyn til. Zuma ble sterkt kritisert av andre afrikanske land for å stemme for resolusjonen, og han har i ettertid krevd at NATO stilles for retten for krigsforbrytelser.

En annen sak som skrives om er den libyske representanten i FN. Han ble overbevist om å støtte en intervensjon gjennom lobbyvirksomhet. Da myndighetene i Libya forsøkte å sende en ny representant «ble det problemer med visumet og blablabla».

FNs indre liv I Norge er FN anerkjent av mange som en slags internasjonal fredsorganisasjon. En organisasjon der alle stater kan komme til enighet. Dette er ikke stort mer enn en illusjon. FN er en organisasjon der lederne for de mektigste landene i verden bestemmer over hele verden. Det er ikke en organisasjon hvor vanlige folk har noe som helst de skulle ha sagt.

I artikkelen kommer det videre frem en rekke velkjente ting om FNs indre liv. Blant annet at det er de mektigste landene, nemlig USA, Storbritannia og Frankrike, som har den reelle makta i FN. Dette vises tydelig i forhandlingene om Libya. Mange land var skeptiske til en intervensjon.

Gjennom en rekke metoder, som lureri, press, isolering og makt over media, drives de skeptiske landene til å bli enige med de mektige. En diplomat beskriver metoden som «Medietrakassering.»

“Og for å være ærlig, er denne bruken av media utrolig. De er profesjonelle … Denne makta til å bestemme dagsorden, og si: den moralske situasjonen er dette og overtrederen er denne – er enorm. Så det er vanskelig å kjempe mot dette.»

Storbritannia og Frankrike hadde kontroll over den diplomatiske prosessen, og kjørte den raskt igjennom.

Artikkelen er basert på intervjuer med tjenestemenn i sentrale posisjoner i forhandlingene om resolusjonene 1970 og 1973, altså om Libya. Artikkelen kan leses i sin helhet her.http://ejt.sagepub.com/content/early/2014/01/29/1354066113512702.abstract

Tjen folket Media

Hvordan bidra til kampen?

Medlemskap

Ta kontakt

Pengestøtte

Gi på konto

Nyhetsbrev

Arbeidere og undertrykte i alle land, forén dere!