Vedtatt i 1988 av Perus Kommunistiske Parti (PKP).

Fra Grunnleggende dokumenter

Oversetters innledende merknad:

Teksten er fra Perus Kommunistiske Partis Grunnleggende dokumenter som består av Om marxismen-leninismen-maoismen, Om Gonzalos tenkning og Program og vedtekter. Dette er, sammen med den politiske generallinjen, partiets viktigste dokumenter. Den politiske generallinjen består av fem dokumenter:
1. Militærlinjen
2. Masselinjen
3. Internasjonal linje
4. Linjen for den nydemokratiske revolusjonen
5. Linjen for å bygge opp revolusjonens tre verktøy

Denne teksten er oversatt til norsk fra en engelsk versjon og også noe korrigert i samsvar med spansk versjon.

Oversetter tar ansvar for alle feil og mangler ved oversettelsen. Oversettelsen er ikke profesjonell, og lesere oppfordres til å være bevisst på dette. Oversetter har også tatt seg noen små friheter i oversettelsen for å gjøre den mer tilgjengelig for norske lesere, for eksempel ved å dele opp enkelte lange setninger.

Om Gonzalos tenkning

Alle revolusjoner, vil i sin utviklingsprosess, i proletariatets kamp som ledende klasse og, fremfor alt, i kampen til kommunistpartiet som representerer proletariatets ufravikelige klasseinteresser, skape en gruppe ledere og særlig én leder, som representerer og leder revolusjonen med anerkjent autoritet og innflytelse. Hos oss uttrykkes dette med historisk nødvendighet, i formann Gonzalo som er leder for partiet og revolusjonen.

Videre, og dette er grunnlaget for å danne enhver ledelse, så vokser det fram en veiledende tenkning i en revolusjon. Slik tenkning er resultatet av at man tillemper de universelle sannhetene i det internasjonale proletariatets ideologi i på de konkrete forholdene i hver enkelt revolusjon. Man må ha en slik veiledende tenkning for å seire, erobre politisk makt, fortsette revolusjonen og å alltid holde fast på kursen mot det eneste og store målet: kommunismen. En slik veiledende tenkning vil ved et kvalitativt sprang av avgjørende betydning for den revolusjonære prosessen som den leder, få navn etter den som ga den sin teoretiske og praktiske form. I vår situasjon viste dette fenomenet seg først som «veiledende tenkning», deretter som «formann Gonzalos veiledende tenkning» og til slutt som «Gonzalos tenkning». Det er fordi det er formannen som ved å tillempe marxismen-leninisme-maoismen kreativt på de konkrete forholdene til den peruanske virkeligheten, har skapt denne tenkningen. Dermed ga han partiet og revolusjonen et uunnværlig våpen som garanterer oss seieren.

Gonzalos tenkning er smidd i lange år med intens, seig og uopphørlig kamp for å opprettholde, forsvare og bruke marxismen-leninismen-maoismen, for å ta tilbake Mariateguis vei og å utvikle den videre, for å rekonstituere partiet og, først og fremst, å initiere, fortsette og utvikle folkekrigen i Peru som en del av verdensrevolusjonen, som i teori og praksis bare kan veiledes av marxismen-leninismen-maoismen, først og fremst maoismen.

Det er helt nødvendig at partiet studerer Gonzalos tenkning for en riktigere forståelse av den politiske generallinjen, først og fremst militærlinjen, med mål om å få en dypere forståelse av det særegne ved den peruanske revolusjonen, av det som formann Gonzalo på mesterlig vis har lagt vekt på av konkrete og særegne forhold. Dette må vi gjøre for å tjene «Den store planen om å utvikle baseområder», utviklingen av folkekrigen og målet om å erobre den politiske makta i hele landet.

Vi må studere Gonzalo tenkning i den historiske konteksten der den oppsto. Vi må undersøke det ideologiske grunnlaget den er oppstått fra. Vi må forklare innholdet, som utdypes grundigere i den politiske generallinjen, der militærlinjen utgjør kjerna. Vi må fokusere på det som er grunnleggende i den, nemlig spørsmålet om politisk makt, å ta makta i Peru, noe som er uløselig knyttet til proletariatets erobring av makta i hele verden. Og vi må være svært oppmerksomme på at den ble smidd i tolinjekampen.

Sett i sin sammenheng kan disse grunnleggende problemene skjematisk på følgende måte:

Historisk sammenheng

Internasjonalt

Vi må se Gonzalos tenkning i forbindelse med historiske hendelser som: 1) Utviklingen fra andre verdenskrig og framover. 2) De mektige nasjonale frigjøringsbevegelsene og utviklingen av og seieren til den kinesiske revolusjonen. 3) Den kubanske revolusjonen og dens konsekvenser for Latin-Amerika. 4) Den store kampen mellom marxismen og revisjonismen. 5) Den store proletariske kulturrevolusjonen.

Men det viktigste er å se hvordan Gonzalos tenkning slår fast at i denne store verdensomspennende klassekampen har det oppstått et tredje stadium av den proletariske ideologien. Det begynte å oppstå som «marxismen-leninismen, Mao Zedongs tenkning», deretter som «marxisme-leninisme-Mao Zedongs tenkning», og til slutt som «maoismen» forstått som universelt gyldig. Slik blir marxismen-leninismen-maoismen, først og fremst maoismen, selve marxismen i dag.

Nasjonalt

1) Etterkrigstidas peruanske samfunn den politiske kampen i dette. Først den såkalte Nasjonaldemokratiske fronten, APRA-partiets aktiviteter, Odrias statskupp og kampen mots ham gjennom hans åtte år ved makta, kampen mellom APRAs følgere og kommunistene. Deretter særlig utviklingen av byråkratisk kapitalisme på 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet og den skjerpa klassekampen som fulgte. Heri "Velasquismen" og dens såkalte revolusjon, konkurransen og samarbeidet mellom kompradorborgerskapet og byråkratborgerskapet (fraksjoner innen storborgerskapet) og tilhengere av opportunismen, først og fremst revisjonismen.

2) Klassekampen i bondebevegelsen.

3) Utviklingen av arbeiderbevegelsen.

4) De intellektuelles bevegelse.

5) Den væpna kampen i landet, særlig den ført av MIR (Den revolusjonære venstrebevegelsen) og ELN (Den nasjonale frigjøringshæren) i 1965, samt deres forløpere i Blanco, Vallejos og Heraud.

6) Problemet med partiet. Hvordan et parti som ble stiftet med et klart marxist-leninistisk grunnlag, degenererte til et revisjonistisk parti. Behovet for å gjenopprette veien til Mariátegui, utvikle den og å rekonstituere Perus Kommunistiske Parti, som Mariátegui selv grunnla i 1928. Og så hvordan det gjennom denne rekonstitueringen ble skapt et marxist-leninist-maoistisk parti. Her er det helt grunnleggende hvordan Gonzalos tenkning skapte en dyp forståelse av det peruanske samfunnet, og fokuserte på det avgjørende problemet med byråkratkapitalismen, og så behovet for å rekonstituere partiet og å erobre og forsvare politisk makt med folkekrigen.

Ideologisk grunnlag

Uten marxismen-leninismen-maoismen kunne ikke Gonzalos tenkning fødes, fordi sistnevnte er den kreative anvendelsen av den førstnevnte på vår konkrete virkelighet. Nøkkelspørsmålet her er forståelsen av den historiske utviklingsprosessen til den proletariske ideologien, av de tre sammenhengende stadiene i marxismen-leninismen-maoismen, først og fremst maoismen. Gonzalos tenkning er først og fremst anvendelsen av marxismen-leninismen-maoismen som allmenn sannhet på de særegne forholdene til den peruanske revolusjonen. Derfor er Gonzalos tenkning hovedsaken for Perus Kommunistiske Parti og revolusjonen det leder.

Den veiledende tenkninga har, etter å ha gjort et kvalitativt sprang av avgjørende betydning for partiet og revolusjonen, utviklet sig til Gonzalos tenkning, og er en milepæl i partiets liv.

innhold

a. Teorien. Hvordan den forstår og bruker de tre integrerte delene av marxismen-leninismen-maoismen, først og fremst maoismen. Den understreker hvilken vekt marxismen gir til filosofien, nødvendigheten av å utdanne oss selv i den, og særlig hvordan den vil bruke loven om motsigelsen i studiet av alle saker og dermed alltid ta sikte på å definere hovedsida og hovedtendensen i alle forhold. Innen politisk økonomi, med vektleggingen av utbyttinga, og særlig i forståelsen av byråkratkapitalismen, og i å jobbe for å modne revolusjonen og legge hovedvekten på folkekrigen. Samt å være oppmerksom på de økonomiske forholdene i imperialismen, og å lete etter deres politiske konsekvenser. Innen vitenskapelig sosialisme fokuserer den på folkekrigen og hvordan den konkret tar form i vårt land, siden den aldri glemmer spørsmålet om politisk makt, og særlig utformingen og utviklingen av makta som en ny stat.

b. Om innholdet. Den viktigste og mest utvikla delen av Gonzalos tenkning uttrykkes i partiets politiske generallinje. Denne tenkningen inneholder dermed direkte denne linjen og dens fem bestanddeler, med utgangspunkt i hvordan den forstår programmet og setter en fast kurs ut fra dette.

c. Angående Gonzalos tenkning må vi løfte fram den bemerkelsesverdige oppfyllelsen av kravene formann Mao stilte om solid teori, god forståelse av historien og en god praktisk håndtering av politikk.

Hva er grunnleggende

Kjerna i Gonzalos tenkning er spørsmålet om politisk makt. Konkret vil det si erobringen av den politiske makta i Peru, helt og fullt over hele landet, som følge av at vi bruker den universelle sannheten i marxismen-leninismen-maoismen i vår revolusjon. Men siden den er en kommunistisk tenkning, så forstår den erobringen av den politiske makta i Peru som en del av proletariatets erobring den politiske makta i hele verden. Og den forstår erobringen av makta i landet, som i dag tar form av folkekomiteer, baseområder og Den nydemokratiske folkerepublikken under konstruksjon med mål om å etablere Folkerepublikken Peru, som et verktøy til å etablere den proletariatets diktatur i vårt land, fordi uten dette er det umulig å marsjere til kommunismen. Og alt dette har som funksjon å trofast tjene opprettelsen av folkerepublikker, først og fremst proletariske diktaturer, over hele verden, under ledelse av kommunistiske partier, med revolusjonære arméer av en ny type, gjennom folkekriger og kulturrevolusjoner, slik at kommunismen kan få hele jorden til å skinne.

Smidd i tolinjekampen

Det er gjennom en utholdende, fast og klok tolinjekamp, i forsvar av den proletære linja og i nedkjempelsen av de motstridende linjene, at Gonzalos tenkning er blitt smidd. Blant de mest fremragende kampene som fortjener å bli lagt vekt på, er kampen mot moderne revisjonisme, representert her av Del Prado og hans lakeier; kampen mot Parades-gjengens “venstre”-likvidatorisme; kampen mot “venstre”-likvidasjonen ledet den såkalte Sergio og hans selvutnevnte "bolsjeviker"; og kampen mot den høyreopportunistiske linjen som gikk mot å innlede den væpna kampen. Uten kamp kunne ikke Gonzalos tenkning ha blitt utviklet. Hans svært gode håndtering av tolinjekampen i partiet er et grunnleggende spørsmål som vi må studere og forstå.

Å studere og først og fremst ta i bruk Gonzalos tenkning er avgjørende for å bli bedre til å tjene partiet, utviklingen av folkekrigen og verdensrevolusjonen. Likedan er det avgjørende å lære av formann Gonzalo for å tjene folket av hele sitt hjerte.

Tjen folket Media

Hvordan bidra til kampen?

Medlemskap

Ta kontakt

Pengestøtte

Gi på konto

Nyhetsbrev

Arbeidere og undertrykte i alle land, forén dere!