Hva mener Tjen folket? (2008-2018)

Vi i Tjen folket blir ofte spurt om hva vi mener om de forskjelligste ting. I teksten under prøver vi å gjøre rede for hva vi mener om noen av de tinga vi ser på som de viktigste for vårt politiske arbeid.

Lydbok – Hva mener Tjen folket? (mp3)

Kapitalisme

Kapitalismen er et økonomisk system. Den kapitalistiske måten å produsere verdier på, baserer seg på at kapitalistene tjener penger på at arbeiderne skaper mer verdi enn vi får i lønn. Under kapitalismen blir de fleste delt i de to hovedklassene borgerskap (kapitalistene med flere) og proletariat (arbeiderne). Kommunistene mener at kapitalismen er et dårlig system fordi – kapitalismen bygger på at en liten gruppe folk tjener seg rike på andre sitt arbeid – en liten gruppe folk styrer staten og selskapene, mens flertallet arbeider for dem – kapitalismen skaper kriser, miljøødeleggelser og kriger fordi kapitalistene hele tiden jakter på størst mulig profitt

Kommunismen

Alternativet til kapitalisme er kommunismen. Kommunismen er et system hvor fellesskapet eier alle naturressurser, arbeidsredskaper, verktøy og maskiner. I et slikt samfunn er alle med å styre samfunnet og ingen hersker over andre. Bruksgjenstander skapes og tjenester utføres fordi det er behov for det og ikke fordi noen skal berike seg på andres bekostning. I et kommunistisk samfunn vil de viktigste avgjørelsene og eiendommene være underlagt styrer og råd som er valgt og styrt av alle. Kommunismen betyr at all sult og fattigdom er fjernet, og at alle er garantert å få nok til å leve godt. Kommunismen er et klasseløst samfunn hvor ingen grupper av mennesker undertrykker andre. Ingen samfunn har nådd kommunismen, men Sovjet og Kina var på vei da de hadde sosialisme.

Sosialismen

Vi kan ikke innføre kommunismen over natta. Mellom kapitalismen og kommunismen er det et mellomsamfunn. Mange kaller dette samfunnet for sosialismen. Vi bygger på Marx og Lenin som sa at mens kapitalismen var borgerskapets diktatur, må sosialismen være proletariatets diktatur. I dette samfunnet finnes mye av det som var galt med kapitalismen. Vi vil trenge en sterk stat med militær og politi som hindrer at det gamle borgerskapet tar makta på nytt. Proletariatets diktatur må bety mest mulig demokrati for arbeiderklassen og andre folk som ikke er fiender av kommunismen. Våpenmakta og statsmakta må være under arbeidernes kontroll.

Sovjet og Kina

Sovjet var det første landet som innførte sosialisme. Da Lenin og Stalin var statsledere, gjorde Sovjet voldsomme framskritt. Fra å være et fattig bondeland, hvor tsaren (keiseren) hadde all makt i staten og hvor folk sulta og led nød, skapte arbeiderne og bøndene et sosialistisk samfunn med utdanning, helsevesen og enorme økninger i levestandard og levealder. Det samme skjedde i Kina under Mao. Dette var menneskehetens første erfaringer med sosialisme og det var i hovedsak gode erfaringer, selv om det ble gjort en del store feil. I 1956 i Sovjet og i ca. 1978 i Kina, tok nye folk makta. Disse innførte kapitalismen igjen. Vi mener at Sovjet etter Stalin og Kina etter Mao blei statskapitalistiske land. De ble ikke lenger ledet av marxismen.

Marxismen

Marx og Engels utforma på 1800-tallet en kommunistisk teori som vi kaller marxismen. De analyserte kapitalismen og kom fram til at arbeiderklassen måtte avskaffe den gjennom revolusjon og innføre proletariatets diktatur (sosialismen) som overgang til kommunismen. Marxismen er en vitenskap for oss som vil skape en bedre verden. Vi trenger marxismen for å forstå hvordan kapitalisme fungerer og hvordan vi kan avskaffe den.

Leninismen

På begynnelsen av 1900-tallet endret kapitalismen seg. Den ble mer prega av store internasjonale selskaper og av at de kapitalistiske statene tok kontroll over det meste av verden. Lenin så dette og fant ut at revolusjonene lettere kunne skje i land som ikke var rike og høyt utvikla kapitalistland. Lenin forsvarte marxismen mot alle de som angrep den eller forandret de grunnleggende lærdommene. Lenin utvikla marxistisk teori for hvordan kommunister bør organisere seg. Vi er marxist-leninister fordi vi er enig i at vi trenger et kommunistparti som – er stramt organisert og disiplinert – bare er åpen for folk som er villige til å studere kommunismen, være aktive i partiet og utvikle seg til gode ledere for kampene som vi må føre – baserer seg på demokratisk sentralisme, det vil si at alle medlemmer deltar i å lage partiets politikk, men at mindretallet godtar flertallets beslutninger og jobber for dem

Leninismen ble utforma av Lenin og Stalin, og er det andre trinnet i utviklinga av marxismen.

Maoismen

Mao sto i spissen for den kinesiske revolusjonen. Hans teorier var viktige for at kineserne klarte å kaste ut Japan og andre stormakter som undertrykka Kina og for at de klarte å ta makta fra de store landeierne og kapitalistene. Dette var en bonderevolusjon og den ble gjennomført etter tjue år med folkekrig som kommunistene ledet. Maoismen er ikke bare en marxisme for Kina, den har mange lærdommer som kommunister trenger over hele Verden. Vi er maoister fordi

• vi bruker Mao sine metoder for organisering og for ledelse
• vi bruker masselinja, det vil si at vi jobber for at kommunistene skal ha djupe røtter i folket og spesielt de mest undertrykka i folket
• vi jobber for å tjene folket, det vil si at folkets interesser alltid er viktigst
• vi lærer av Maos teorier for folkekrigen, gjennom å bygge sterke baser hvor kommunistene har respekt og kan oppnå viktige seire
• vi legger vekt på maoismens syn på at det finnes motsetninger i alle ting, vi er ikke redd for uenighet og verden er ikke svart-hvit. Det er ikke bare konflikt mellom arbeidere og kapitalister, men også mellom fattige og rike land, mellom kvinner og menn, mellom svarte og hvite. Kommunister må ikke se seg blinde på bare en konflikt
• vi er enig i Mao sin analyse av at Sovjet ble statskapitalistisk etter Stalin, og mener hans kritikk av Sovjet rammer det systemet som ble laga i Kina etter Maos død
• vi er enig i Mao sin vurdering av Stalin som mest bra, men med noen dårlige sider
• vi mener kulturrevolusjonen i Kina var nødvendig og det er viktig at hele folket blir mobilisert til å slåss for kommunismen, også i et sosialistisk samfunn. Klassekampen fortsetter helt til vi når kommunismen
• vi mener Mao gjorde mye av marxismen og leninismen mer tilgjengelig for folk og for kommunister

Vi mener maoismen er det tredje hovedtrinnet i utviklinga av marxismen. Maoismen er vår tids mest utvikla form for marxisme.

Kvinnefrigjøring og kvinnekamp

Så lenge det har eksistert klassesamfunn, har kvinnene vært ekstra hardt undertrykka. Vi er for kvinnekamp mot diskriminering, mot lave lønninger for damer, mot dårlige jobber og mote- og skjønnhetshysteri. Full frigjøring kan vi bare få om vi skaper et kommunistisk samfunn, men kvinnefrigjøring kommer ikke av seg selv. Kvinner må organisere seg sammen og slåss for frigjøring både i dag under kapitalismen og under sosialismen. Derfor ser vi for oss et samfunn hvor de økonomiske og sosiale forskjellene på kvinner og menn er helt vekk.

De fem store

Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao blir kalt “de fem store”. Det er hundrevis, tusenvis, av folk som har bidratt til kampen for kommunismen, men disse fem er i en divisjon for seg selv. Marx og Engels grunnla den vitenskaplige kommunismen. De stå i spissen for organiseringa av kommunister i Verden på sin tid. Det samme gjorde Lenin, Stalin og Mao, og de tilførte også viktige erfaringer og teorier. Disse fem sto sentralt i de viktigste kommunistiske kampene de siste 150 årene. Ingen av dem var feilfrie. Alle mennesker gjør dumme ting og tar feil av og til. Disse fem er ikke våre guder, men våre viktigste lærere – sammen med folket sjøl.

Væpna revolusjon

Borgerskapet gir ikke fra seg makta frivillig. Hver gang folk har prøvd å avskaffe kapitalismen, har de som styrer staten og kapitalen brukt makta si for å hindre det. Også i Norge har vi mange erfaringer med at staten og kapitalen bruker enorme ressurser mot folket. Hvis folket vil ha kommunisme, må vi gjøre revolusjon. I en revolusjon må folket være sterkere, også militært, enn borgerskapet. Revolusjoner er forskjellige fra land til land. I noen land kan soldatene vinnes for sosialismen, og da kan ikke borgerskapet bruke hæren mot folket. I noen land må folk gjøre som i Kina, og Nepal i dag, og lage sin egen hær for sosialisme. Vi sier at væpna revolusjon er den eneste måten å lage sosialisme. Ikke fordi vi liker vold eller våpen, men fordi historien er full av eksempler på at de som styrer bruker vold og våpen mot folk som gjør opprør. Godt forberedte og utrusta opprørere er det eneste som kan begrense vold i en revolusjon.