1-850x550

Kamp mot muslimhat og sjåvinisme

Masseorganisasjonen Kampkomiteen har i sommer deltatt i mobilisering mot muslimhaterne i den lille fascistiske gruppen SIAN. Disse reiser rundt i landet for å piske opp hat mot muslimer. Protestene fortsetter i august og september, blant annet i Kristiansand og Oslo.

gustave dore - brewers 3

Klassekampens historie i bilder: Proletariatets fødsel

Kapittel 5 i TFMs artikkelserie Klassekampens historie i bilder.


Proletariatet i dets tidlige, embryoniske form kjemper seg fram. Illustrasjon av Ciompi-opprøret i Italia 1378-82.

Utvidelsen av handel og manufaktur, utvikling innen vitenskap og teknologi, den moderne industriens konsentrasjon av produksjon i stadig større enheter, samt eksproprieringen av bøndenes jordområder, førte til framveksten av en ny eiende klasse – borgerskapet – og en ny arbeidende klasse – proletariatet. Som man først skulle komme til å se i større målestokk i England, var proletariatet kjennetegnet ved det faktumet at de arbeidende ikke lenger jobbet på individuelle jordlapper, slik bondestanden hadde gjort, men var tvunget til å selge sin arbeidskraft for å overleve. Som Marx erklærte det, en klasse som «ikke har annet enn sine lenker å miste».

Med den moderne maskinteknikkens gjennombrudd i manufakturen ble den sosiale arbeidsdelingen og antagonismen mellom fysisk og mentalt arbeid ytterligere fordoblet og forsterket. Heller enn å frigjøre de arbeidende massene og gjøre produktene av arbeidet lettere tilgjengelig for folk, ble maskinene et redskap for å undertrykke og disiplinere dem og presse lønningene deres ned. Arbeid innen småbruk og tradisjonelt håndverk som typisk hadde vært dominert av menn, ble mer og mer overflødig. For å livberge husholdningen ble dermed millioner på millioner av kvinner og barn kastet inn i den kapitalistiske produksjonen og inn i proletariatets rekker, svært ofte til de mest belastende og lavtlønte jobbene. Borte var det fromme og religiøse sløret som de føydalistiske herskerne hadde maskert deres undertrykking bak, i dens sted trådte den moderne kapitalens nakne, maskinelle utbytting.

«Med utviklingen av storindustrien blir altså selve det grunnlaget som det produserer og tilegner seg produkter på, trukket vekk under beina på borgerskapet. Det produserer framfor alt sine egne banemenn. Dets undergang og proletariatets seier er like uunngåelige.»

Det kommunistiske manifest

Kapitteloversikt

9EpOGO6r60i8ZxgujioPuQyUIT03wFw1xhxM7ChxoNtQ

Terroristen, Philip Manshaus hyllet angrepet i New Zealand, siktet for drap

Av en kommentator for Tjen Folket Media


Vi skrev tidligere i dag om angrepet mot en moske i Bærum

VG skriver om at den siktede for angrepet mot moskeen i Bærum har skrevet innlegg hvor han hyller terroristen i New Zealand.

Vi har tilgang til innlegget VG referer til. Navnet på forfatteren, som ifølge VG er den siktede, er 21 år gamle Philip Manshaus.

I innlegget påberoper han seg å være utvalgt av Brenton Tarrant, den fascistiske terroristen som drepte 51 mennesker på to moskeer i Christchurch i New Zealand. Brenton var igjen inspirert av Breivik.

Sammenhengen gjør det med andre ord svært klart at dette dreier seg om et fascistisk og rasistisk terrorangrep.

Den mistenkte er nå også siktet for drap etter at en død kvinne ble funnet i hjemmet hans etter angrepet.

Takket være heltedåden til mennesker i moskeen ble ingen liv der tapt. Men hendelsen er uansett svært tragisk og kunne gått mye verre. Dette viser den enorme faren fascismen utgjør for menneskers liv. Og betydningen av å bekjempe fascismen og stå imot politiets forsvar av fascistene.

Bilde av Manshaus

Kilde:

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/dOjyKO/etterforsker-foruminnlegg-valhall-venter?utm_source=vgfront&utm_content=row-1

mYDlxksVFyemKK4pli8z9wiudfEcYHrZmgOacoef5oYw

En skadet etter skyting i moske utført av hvit gjerningsmann med hjelm og uniform


Av en kommentator for Tjen Folket Media

OPPDATERING: Terroristen er identifisert som 21 år gamle Philip Manshaus, han er også blitt siktet for et drap og har hyllet terroristen som drepte 51 i Christchurch I New Zealand. Les mer her

OPPDATERING: Vi har korrigert alderen på terroristen og mannen som stoppet han til 21 og 65

NRK og TV2 melder at det ifølge politiet har blitt avfyrt skudd i moskeen al-Noor Islamic senter i Bærum i dag. Politiet fikk melding om skyting 16.09.

Mannen som utførte angrepet ble overmannet av en 65 åring inne i moskeen, ble bundet fast, og er etterpå pågrepet av politiet. Han er ifølge politiet en etnisk norsk mann. Ifølge medlemmer i moskeen var han hvit og hadde på seg en hvit hjelm, skuddsikker vest og uniform. Politiet har også funnet flere våpen inne i moskeen.

En person er skadet etter hendelsen. Forstandere i moskeen uttalte ifølge TV2 at det bare var flaks at ingen ble drept.

Hverken politiet eller andre har ennå ikke uttalt seg om motiv eller bakgrunn for angrepet. Men det har de siste årene skjedd flere terrorangrep mot moskeer rundt om i verden. For eksempel angrepet i Christchurch i New Zealand utført av en Breivik-inspirert terrorist. Breivik brukte også uniform og hjelm under sitt angrep. Og det fascistiske miljøet Breivik kommer fra har fortsatt å organisere seg på norske gater med politiets beskyttelse. Med muslimer og moskeer som målskive for sitt hærverk, sine trusler, sin trakassering og vold.

Kilder:
https://www.nrk.no/norge/dette-vet-vi-om-skytingen-i-moske-i-baerum-1.14656081

https://www.tv2.no/nyheter/10770685/

comajith

India – Kamerat Ajith er fri!

Frigjørelsen av kamerat Ajith er først og fremst en seier for den framgangsrike folkekrigen i India. Tross en kontrarevolusjonær offensiv mot revolusjonen og folkekrigen i mer en 10 år, har den indiske reaksjon og dens imperialistiske herrer ikke kunne ødelegge folkekrigen.

Langerud, Rustad, Bogerud, Bøler. Bogerudmyra.

Jan Bøhler forsvarer politivolden og sprer mistillit mot massene

Av en bidragsyter for Tjen Folket Media

I et innlegg med tittelen «de beskytter seg bak politi-fiendtlighet» går AP-politiker Jan Bøhler til angrep på ungdommen øst i Oslo.

På tirsdag omringet politiet ungdommer på Bogerud øst i Oslo og gikk løs på flere med batong. Etter det fulgte en bølge med hets mot ungdommene i media, med toppolitikere som krevde mer «disiplin» og politiet som pekte ut og hetset folk med «innvandrerbakgrunn». Du kan lese mer om saken her.

Jan Bøhler er stortingspolitiker for AP. Han bor på og fremstiller seg som en kjær venn av østkanten i Oslo, og uttaler seg ofte om problemer der når det kommer opp i media. Han har tidvis også kommet med «forsvar» av de verste skrekkbildene av østkanten. Men hans forsvar ligner mest på en «nyansering» og det han nyanserer er i sin kjerne løgnfull propaganda mot ungdommen øst i Oslo.

I hans innlegg med hyllester til politiet og angrep på østkantens ungdommer avslører han sin sanne borgerlige karakter. Og viser at hans overfladiske østkantsidentitet ikke bør lure noen. Han er en fiende av proletariatet og av ungdommen og bydelene han later som han vil hjelpe.

Han insinuerer at det dårlige bildet av politiet som kommer fram er noe bare gjengkriminelle har fordel av, og noe de har konstruert.

Dette er et hån mot de som har stått fram i media den siste uka og fortalt om forfølgelse, trakassering, vold og urettferdig behandling fra politiet. Det er i praksis å insinuere at de er gjengkriminelle og løgnere.

Et gjennomgående tema i teksten hans er en enorm hyllest til politiet. Han skriver blant annet:

“Hvis det er en ting politiet har vært spesielt opptatt av hele tida, så er det å jobbe slik at de ikke kan beskyldes for å diskriminere, trakassere eller stigmatisere noen grupper. Dette gjentas og gjentas i politiutdanningen og i det daglige arbeidet. Jeg ser ofte hvordan forebyggende politifolk gjør sitt ytterste og beste for å bli oppfattet positivt når de jobber i utsatte miljøer.”

Han har kanskje rett i at politiet dels forsøker å fremstille seg slik. Men politiets fremstilling av seg selv er løgn. Vi er mange som ikke har glemt og aldri kommer til å glemme drapet på Obiora utført av en rasistisk politimann i 2006. Politiet frifant sine egne handlinger.

Også de senere årenes internering og massedeportasjoner av asylsøkere viser politiets diskriminerende og rasistiske handlinger. Mangen av disse har hendt under Stoltenbergs regjering, og mange blir fortsatt utført etter regler innført av AP-regjeringen. Politiet begår kontinuerlige overgrep mot menneskerettighetene i interneringsleiren på Trandum.

Han skriver også:

“I disse miljøene er beskjeden derimot at den som snakker med politiet er en tyster eller «snitch» som skal tas hardt. Når det skjer hendelser lager de sine versjoner av hva som har skjedd, som alle får beskjed om å si, slik at de skal slippe unna straffeforfølging og imøtegå politiet.”

Det at massene viser sterk motstand mot tystere er noe som gjøres for å forsvare hverandre og er ikke noe dårlig, det er bra. Jan Bøhler jobber svært aktivt for at politiets klør skal nå dypt inn i massene. Om folk tyster på hverandre blir det mye lettere for politiet og få folk til å gi etter for politiundertrykkingen og det blir vanskeligere å forsvare hverandre. Det blir lettere for politiet å gjennomføre deporteringer. Og det blir lettere for politiet å utføre politisk represjon mot folks spontane motstand og mot revolusjonær og antifascistisk organisering. Til fordel for den sosialdemokratiske politikken han selv fører i tillegg til andre sosialdemokratiske grupper som Rødt og SV. En politikk som ikke tjener til annet enn å lede alle folkets kamper mot legalisme. Det tjener til forsvar av dagens råtne system med dets økende fascistiske tendenser.

Bøhlers hyllest av politiets «dialog» er også reaksjonært. «Dialog» fra politiet er ikke en motsetning til vold og undertrykking slik sosialdemokrater får det til å virke som. Tvert om er det et forsøk fra politiet på å systematisk infiltrere massene, proletære områder, og radikal og revolusjonær organisering. Det gir politiet mer kjennskap til menneskene de jobber for å undertrykke. Og det eroderer tillit blant de som opplever undertrykking fra politiet og behøver beskyttelse. Og det gjør det vanskeligere å handle mot politiet. Det gir politiet større muligheter til å utpresse folk og skape potensielle tystere. Og det har en lang historie som et våpen mot revolusjonære, fra demonstranter på gata til væpna geriljabevegelser.

Massene og ungdommene som ikke har tillit til politiet, og som viser hat, avsky og motstand som svar, er ikke gjengkriminelle. Det er de virkelige heltene som i framtiden kommer til å gjøre revolusjon.

Jan Bøhlers forsøk på å spre sin gift, å spre mistillit mot de dypeste massene, og oppfordringer til angiveri bør alle avvises. Og svaret bør være mer kamp mot politiet og revolusjonær organisering!

Jan Bøhlers innlegg:

https://www.nettavisen.no/nyheter/de-beskytter-seg-bak-politi-fiendtlighet/3423823149.html

Politivold og trakkasering lot ungdommer i Oslo:

image127

Klassekampens historie i bilder: Den gryende kapitalismen

Kapittel 4 i TFMs artikkelserie Klassekampens historie i bilder.


«Oppdagelsen av gull- og sølvforekomstene i Amerika, utryddelsen, slavebindingen og innesperringen av den innfødte befolkningen i gruvene, den begynnende erobringen og utplyndringen av Øst-India, forvandlingen av Afrika til en slagmark for kommersiell jakt på svarte – slik gryr dagen for den kapitalistiske produksjonsepoken.»

Marx, Kapitalen, bind 1
Gjennom slavehandel, terror og utbytting seilte de italienske bankene frem og ble gjennom 1400-tallet blant de mektigste institusjonene i Europa. Som biskopen i Siena uttalte det om Cosimo de Medici: «Han er konge i alt annet enn navnet.»
I forsøk på å bøte på utarmingen og avbefolkningen av bygdene innførte det framvoksende borgerskapet blodlover for å ekspropriere landområder som tidligere hadde vært felles. En politikk som i praksis bidro til å akselerere avbefolkningen og utarmingen av bygdene.

Las Casas, en ung prest som tok del i erobringen av Cuba på 1500-tallet, rapporterte at spanjolene «ikke hadde de minste kvaler med å stikke ned indianere i titalls og tyvetalls, og å kutte biter av dem for å teste hvor kvasse sverdene var». Eller som Niccolo Machiavelli formulerte det i boken om Fyrsten: «skaden som påføres andre bør være av en slik art at en ikke behøver å frykte hevn.»

Incahøvdingen Atahualpa: «Jeg akter ikke å være noen manns skyldner… Hva gjelder denne paven som dere snakker om, så må han være gal når han snakker om å gi bort land som ikke tilhører ham.»

Plakat fra East India Company for å rekruttere britiske soldater, hvor det utloves både godtgjørelse, eventyr og seier.

«De som bekjenner seg å være for frihet men som samtidig misliker agitasjon, er folk som ønsker seg avlinger uten å pløye jorden: De vil ha regn uten lyn og torden, de vil ha havet uten buldringen fra alle dets sjøer… Makt gir ikke etter for annet enn krav, har aldri gjort det og vil aldri gjøre det.»

Frederick Douglass, i forsvar av væpnet anti-slaveriopprør

Kapitteloversikt

image14

Klassekampens historie i bilder: Føydalisme

Kapittel 3 i TFMs artikkelserie Klassekampens historie i bilder.


«Bedrageri, spissfindigheter, de dødes inntreden, særlig helgenene, og til slutt ble i overveiende grad også dokumentforfalskning brukt for å skaffe kirken rikdom. … Til og med pave Johannes VIII forsøkte å ta St. Denis-klosteret nær Paris i besittelse gjennom et dokument han visste var en forfalskning. Ikke så underlig at landeiendommen som kirken hovet inn gjennom donasjoner, utpressing, list, bedrageri, falskneri og annen kriminell aktivitet vokste til så omfattende proporsjoner i løpet av få århundrer.» 

Friedrich Engels, Manuskripter om Tysklands tidlige historie
Gjennom 700-tallet vokser riddervesenet fram som de føydalistiske herskernes profesjonelle hærstyrke.

England 1381: Året da bøndene gjorde opprør

«Hadde de lyktes med deres planer ville de ha knust hele Englands nobilitet. Og etterpå, i andre nasjoner, ville vanlige folk ha gjort opprør. De var blitt inspirert og påvirket av folkene i Ghent og Flandern, som hadde gjort opprør mot deres herre. Og i det samme året lagde pariserne seg lange jernhamrer til over tyve tusen stykker og gjorde det samme.» 

Jean Froissart, fransk hoffhistoriker

«Godtfolk, ting kan ikke gå bra i England og vil aldri gjøre det før all eiendom er felles, og det verken er livegne eller herrer men vi alle er en og samme alen. På hvilken måte er disse som vi kaller herrer mer herrer enn oss? Hvordan har de gjort seg fortjent til det? Hvorfor holder de oss i trelldom? Dersom vi alle stammer fra samme far og mor, Adam og Eva, hvordan kan de påstå eller bevise at de er mer herrer enn oss, utover å tvinge oss ved makt til å produsere velstanden som de forbruker?»

John Ball, engelsk bondeopprører, tale ved Blackheath 1381

Som regel oppsto føydalisme som en erstatning av slaveriet: de arbeidende var ikke lenger de eiende klassenes eiendom, men var nå bundet til føydalherrenes landeiendom. Med stadig dårligere kår på bygdene, massemigrasjon og flukt til byene, vokste etterhvert laugsvesenet fram for å beskytte interessene til de urbane middelklassene, som de spesialiserte håndverkerne, småhandlerne og de intellektuelle, hvilket i økende grad tvang de dypeste og fattigste massene til å føye seg etter laugslederne og oldermennenes interesser, og til en tilværelse preget av massearmod, trengsel og voksende arbeidsløshet. Samtidig var herskernes fred for det meste kortvarig. Der den ikke ble brutt av de herskende klassenes egne terrorkampanjer og interne feider, ble den ofte knust av bondeopprør.

I enkelte tilfeller var disse opprørene titanisk i størrelse og omfang, som eksempelvis bondekrigen i Tyskland fra 1524-25, bondekrigen i Russland 1773-75, og Taipingopprøret i Kina 1850-64. Hendelser som rystet middelalderens kongedømmer og dynastier til deres grunnvoller. Samtidig bar opprørene ofte preg av tidens begrensninger, både hva gjaldt materielle omstendigheter og ideologisk utvikling. Mens enkelte bondebevegelser lot seg kjøpe opp gjennom billige bestikkelser, ble andre brutalt undertrykket. Men selv de forfeilede opprørene etterlot seg håpets glør om at en ny måte å leve på var mulig.


Kapitteloversikt

image62

Klassekampens historie i bilder: Despotisme og slavesamfunn

Kapittel 2 i TFMs artikkelserie Klassekampens historie i bilder.


«Han drepte alt som pustet, slik Jehova, Israels Gud, hadde befalt. … Slik tok Josva kontroll over hele landet, akkurat som Jehova hadde lovt Moses, og Josva ga det som en arv til Israel for at det skulle bli fordelt blant stammene.»

Josva, 10:40–11:23

Over hele verden har samfunnene til bestemte perioder vært kjennetegnet av despotisme og slaveri. Med introduksjonen av privateiendommen ble menneskesamfunnet delt i to – mellom de eiende og de eiendomsløse, mellom de herskende og de undertrykte. Snart vokser også de første statsdannelsene fram for å administrere eiendommen og for å organisere undertrykkingen av de eiendomsløse. Forsøk på opprør og motstand ble som oftest raskt knust og ryddet ut av de herskendes og skriftlærdes fortellinger. Imidlertid er det enkelte av dem – som eksempelvis det enorme opprøret ledet av Spartakus, et opprør som rystet hele Romerriket, og hvor over 100.000 slaver mistet livet – som har overlevd både tiden og sensuren.

Arbeiderhelten

Jeg er en arbeider: Et korn av sanden
som fyller veiens furer, men også reiser templene.
Mulig skylder jeg Gud for mitt liv,
jeg kjenner loven: «Menneske, fra din egen svette
skal du tjene ditt daglige brød.»

Jeg reiste Hellas og Roma,
jeg knuste det arrogante Troja:
mine hender er hamrer, våpen til å skape
og ødelegge etter vilje.
Ser du foran deg noen produkter av arbeid,
var det jeg som formet dem, som ga dem liv.

Jeg er monarken uten trone eller krone,
en mester som alltid må lystre en annen.
Hvor mange heldige menn har jeg bidratt til å berike,
mens jeg selv har stått sulten tilbake?
Hvor mange har stått på mine skuldre?
Mine foreldreløse små har blitt Mammon og Nabob…

Å berøve min person for verdighet,
var de listige sinnenes verk.
Men gull forblir unektelig gull,
dunsten av jord vil fortrenge det dulgte.
Og skulle jeg benektes av forderverne,
hvem vil bestride historiens endelige dom.

– Amado V. Hernandez, filippinsk poet

Veggmaleri fra oldtidens Egypt av en usedvanlig utilslørt scene hvor den herskende faraoen knuser umedgjørlige slaver ved å trampe på dem.

Ur-Nammus lov er en av de eldste lovtekstene som er bevart, ca. 2100 fvt. Ved gudenes vilje og allmakt stadfestes den statlige, eiendomsrettslige og familierettslige ordenen: Om en kvinnelig slave sammenligner seg selv med hennes herskerinne og sier noe «uforskammet», skal hennes munn skures ren med salt. Om en slave rømmer over bygrensen og noen returnerer vedkommende til eieren, skal eieren betale to sekel til finneren.


Kapitteloversikt