Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Kommunister karakteriserer det borgerlige valget som et valgsirkus. Under årets valgkamp har selv borgerlige kommentatorer mer eller mindre sagt seg enig i dette. Regjeringskrisen over bompenger, midt i en kommunevalgkamp og i en internasjonal kontekst der Amazonas brenner og millioner av ungdom protesterer på gatene i Europa, har igjen vist tydelig at den borgerlige politikken er moralsk konkurs.
Å kjempe mot bompenger er ingen smålig sak for de fattigste blant folket. I et husholdningsbudsjett som knapt går i hop, er bompengene ødeleggende for folk sin økonomi. Det er ingenting galt med å kjempe mot økte byrder på massene. Men det politiske spillet om bompakker og kollektivsatsninger handler ikke om å lette på disse byrdene. Det er sirkus for å sanke stemmer og gjøre de kriseramma partiene Frp og Venstre mer interessante.
Vi har sett det før!
I dagens kontekst, der Høyre-regjeringen har sittet rekordlenge, aldri før har en regjering fra Høyre sittet så lenge, ligger alt an til at Arbeiderpartiet vil overta neste gang. Dermed får vi en reprise på tidligere valgkamper, selv om de fleste har glemt det. Den formen valgkampen tar, med en offensiv “venstreside” mot en høyreregjering på defensiven har vi sett foran flere valg de siste tretti årene. Opposisjonen er på offensiven, de små regjeringspartiene blør og den store regjeringspartneren forsøker desperat å bevare roen. Slik var det for Stoltenberg også for seks år siden. Men da var det SV som så krisetall på målingene, istedenfor Frp.
Foran valgkampen i 2005 var “de rødgrønne” derimot på offensiven, slik de er i dag. Da varslet de slutt på blå regjering, slutt på privatisering og så videre. “Fredspartiet” SV skulle i regjering og radikal ungdom hadde forhåpninger. To perioder etter var luften gått helt ut av dette prosjektet. Sosialistisk Ungdom, som hadde hatt en enorm vekst rundt år 2000, hadde gått voldsomt tilbake og mistet mange lokallag over hele landet. SV hadde enda ikke deltatt i administrasjon av okkupasjonen i Afghanistan, bombingen av Libya i 2011 og afghanske flyktninger ble rutinemessig deportert fra landet. Det var ingen stans i privatisering eller liberalisering, i så fall bare svært begrenset og kortvarig.
Det er ingen vits i å stemme!
Det er absolutt ingen håp om ny politikk med de gamle politikerne – eller innenfor den gamle staten i det hele tatt. Dette er en kommunevalgkamp, men det er de samme partiene og den samme staten. Kommunene er en del av statsapparatet. De forvalter den gamle statens politikk innenfor rammene satt av den og av det kapitalistiske systemet. Det vil ikke bety noe som helst for verden eller for de fattigste i dette landet, om man bytter mellom de gamle borgerlige partiene og politikerne.
Valgsirkuset fungerer nærmest som sosiale medier og mobilspill. De trykker på knapper hos folk, appellerer til sinne og irritasjon, setter i gang kortvarige innsprøytninger av kortisol eller dopaminer. Men etterpå føles virkeligheten bare enda tommere. Politikerne er avhengig av kort hukommelse og manglende evne til å se hva som vil skje. Vi vet med hundre prosent sikkerhet, at rødgrønne politikere er like borgerlige som de blå.
Fattigdommen, krigen og miljøødeleggelsene fortsetter – og kan bare stanses med revolusjon. Dette er ikke småsaker, og selv de små sakene lar seg ikke løse innenfor systemet til det beste for massene. Systemet er problemet, og løsningen er den sosialistiske revolusjonen. Alt som ikke er for denne, er for kapitalismen. Alt politisk arbeid som ikke tjener revolusjonen, tjener reaksjonen. All veldedighet har innebygd i seg, at den dessverre ikke utfordrer systemet og dermed blir en aktivitet som kan fortsette “for alltid” uten å fjerne nøden. Det legger en demper på lidelsene som er verdifull for den enkelte, men for helheten er det ikke en løsning.
Revolusjon er løsningen. Å bygge de strukturene, de verktøyene, de kamporganisasjonene som massene trenger for å ta makta, er dagens viktigste krav. Å fremme de folkelige kampene, massekampen, distriktsopprøret, protestene for miljøet, motstand mot velferdskutt og så videre. Og, hånd i hånd med dette, å boikotte hele det råtne gamle valgsirkuset.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.