Denne teksten er henta fra Marx-Engels-Lenin, Anarkisme og anarko-syndikalisme utgitt av forlaget Ny Dag i 1976. Det kan ha forekommet feil i teksten under digitaliseringsarbeidet.
Notater til en tale holdt 21. september på et møte under London-konferansen
Absolutt avståen i politiske saker er umulig, så alle avholdsavisene er taktisk med i politikken. Poenget er bare hvordan slikt bør gjøres og hvilken politikk en skal stå for. Bortsett fra det, er avståen umulig for oss. Arbeidernes parti eksisterer allerede som politisk parti i de fleste land. Det er ikke noen oppgave for oss å knekke det ved å preke avståen. Efaring fra livet som det er, politisk undertrykking som påtvinges dem av de herskende regjeringer, med enten politiske eller sosiale formål for øye, tvinger arbeiderne til å engasjere seg i politikk enten de liker det eller ikke. Å preke avståen for dem vil bety å drive dem i armene på borgerlig politikk. Særlig etter Pariskommunen, som har satt politisk aksjon fra arbeiderklassen på dagsordenen, er avståen helt umulig.
Vi vil avskaffe klassene. Hvordan skal vi nå fram dit? Ved proletariatets politiske herredømme. Og nå da dette er allment anerkjent, da sier man at vi ikke skal blande oss opp i politikken! Alle avholdsmennene kaller seg revolusjonære, og tilmed topprevolusjonære. Men revolusjon er den høyeste politiske handling. Den som ønsker den må også ønske midlene, den politiske aksjon som forbereder revolusjonen, som gir arbeiderne opplæring i revolusjon. Uten den vil arbeiderne dagen etter revolusjonen alltid bli bedratt av herrene Favres og Pyats. Men den politikken som skal føres, må være arbeiderpolitikk. Arbeidernes parti må ikke nøye seg med å være et vedheng på et eller annet borgerlig parti, men må være et fullstendig uavhengig parti med sitt eget mål og sin egen politikk.
De politiske frihetene, møtefriheten og foreningsfriheten og pressefriheten – dette er våre våpen. Skal vi legge ned våpnene og være hjemmesittere om de vil røve dem fra oss? Man forteller oss at enhver politisk handling innbefatter anerkjennelse av den herskende tingenes tilstand. Men dersom denne tingenes tilstand gir oss midlene til å protestere mot den, da betyr ikke bruken av slike midler at vi anerkjenner den herskende tingenes tilstand.
Offentliggjort første gang i
tidsskriftet «Den kommunistiske internasjonale»
nr. 29, 1934.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.