Oversettelse – B.K.P. – Kamerat Basavaraj er udødelig: La oss følge hans eksempel, la oss åpne morgenen av en ny æra med ild!

Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.

Vi publiserer herved en oversettelse av Brasils Kommunistiske Partis uttalelse til ære for Kamerat Basavaraj med tittelen P.C.B. – O Camarada Basavaraj é imortal: Sigamos seu exemplo, abramos com fogo a aurora de um novo tempo! fra Communist International. Alle eventuelle feil og mangler i oversettelsen er våre egne.

Proletarer i alle land, foren dere!

Brasil, 25. mai 2025

Kamerat Basavaraj er udødelig:
La oss følge hans eksempel, la oss åpne morgenen av en ny æra med ild!

«USA har opprettet flere hundre militærbaser i mange land (…) på fremmed jord er like mange løkker om den amerikanske imperialismens hals. Disse løkkene er det amerikanerne selv og ingen annen som har knyttet, og det er de selv som har lagt dem om sin egen hals og rakt fram tauendene til det kinesiske folk, folket i de arabiske land, og i alle de andre land i verden som elsker fred og bekjemper aggresjon. Jo lenger de amerikanske aggressorene blir på disse stedene, desto strammere blir løkkene rundt deres hals.»

Formann Mao
Tale på den øverste statskonferansen
8. september 1958

Med dyp sorg henvender sentralkomiteen i Brasils Kommunistiske Parti seg til sentralkomiteen i Indias Kommunistiske Parti (Maoistene) for å uttrykke vår dypfølte medfølelse med drapet på Nambala Keshava Rao, kamerat Basavaraj og de 27 andre ledere og stridende som falt under kamp i mai måned. I denne anledningen vil vi rette en hilsen til lederne, kadrene, militante og masser som kjemper under dens ledelse, til lederne og soldatene i Folkets Frigjøringsgeriljahær (PLGA), til frontorganisasjonene og organisasjonene til den nye makten som kjemper besluttsomt og heltemodig for å gjennomføre den nydemokratiske revolusjonen gjennom folkekrigen.

Gjennom de siste tiårene har den gamle byråkratiske-landeier staten forgjeves forsøkt å myrde kamerat Basavaraj. Før han ble generalsekretær i IKP (Maoistene) var han i mange år ansvarlig for partiets militærkommisjon, og han var et prioritert mål for de stadige operasjonene til statens væpnede styrker og politistyrker, så vel som for ikke-statlige paramilitære grupper. For å nå sitt mål har de etter flere tiår mobilisert 20 000 mann fra disse reaksjonære styrkene i en konsentrert omringnings- og tilintetgjørelseskampanje innenfor rammen av den beryktede Operasjon Kagaar, for å møte en enhet på bare 35 kjempende fra folket og begå en feig og avskyelig massakre.

I dag jubler det fascistiske Bhrama-Hindutva-regimet til Narenda Modi og imperialistene over nok en feig forbrytelse mot folket begått i skogene i Abujhmad i Chhattisgarh. I sine febrile hyenedrømmer skåler de for en umulig seier. Men historien svikter ikke, nederlag er en del av krigen, og de kan overvinnes ved å rette opp årsakene til dem, ettersom det er en lov at det ikke finnes endelige nederlag for proletariatet.

Kamerat Basavarajs fall i kampen er et smertefult tap for kommunistene og massene verden over, vi heiser våre sørgende og flammende røde faner, og vi synger våre kampsanger høyere for hans eksempel. For hans minne fornyer vi sammen med vår klasse vår forpliktelse til å feie bort imperialismen og all reaksjon fra jordens overflate med folkekrigen fram til kommunismen.

Blodet fra kamerat Basavaraj og fra hundrevis av helter og heltinner i Indias Kommunistiske Parti (Maoistene) og andre stridende i PLGA, som generøst ble utgytt, er et sublimt uttrykk for offervilje og uselviskhet for å tjene proletariatet og de undertrykte folkene på jorden, og er samtidig en dyp lærdom for kommunister i hele verden.

Vår grunnlegger, Karl Marx, lærte allerede at en revolusjon, hvis den er sann, genererer en mektig kontrarevolusjon, og sistnevnte kan ikke annet enn å spre revolusjonen overalt. Den heroiske folkekrigen ledet av IKP (Maoistene) er en del av denne typen sanne revolusjoner, ledet av proletariatet, som vedvarer urokkelig i flere tiår i kampen mot imperialismen, dens lakeier fra de indiske herskerklassene og all reaksjon, uatskillelig fra kampen mot revisjonisme og all opportunisme. Forskjellene mellom sanne marxister og revisjonister defineres i smeltedigelen av disse kampene.

Indias Kommunistiske Parti (Maoistene) har spilt en rolle i fremste rekke i kampen mot Prachandas nye revisjonisme, da sistnevnte druknet seg i sine «globale fredsavtaler», som ikke var annet enn skammelig kapitulasjon, forræderi og fred med imperialister, det kompradorbyråkratiske storborgerskapet og godseierne, og krig, utbytting og undertrykkelse av de brede massene i Nepal. I tillegg til å fordømme den prachandaistiske revisjonismen, viste IKP (Maoistene) det best mulige eksempelet ved å sette enda mer fart på folkekrigen i India. På samme måte inntok IKP (Maoistene) overfor avakianismen og den høyreopportunistiske linjen (ROL) i Peru en fast holdning som skilte marxisme og revisjonisme, og forsvarte prinsippene i marxismen-leninismen-maoismen og den revolusjonære krigens allmakt, det vil si folkekrigens. En stor del av denne veien ble fulgt og ledet av kamerat Basavaraj. Dette er en arv som ikke vil forvitre, og vi er sikre på at ved å følge hans eksempel vil lederne, kadrene, militantene og de andre stridende i PLGA konvertere dette tapet til flere seire for partiet og revolusjonen, og at ved å følge hans eksempel vil tusenvis fra de nye generasjonene av det indiske folkets sønner og døtre reise seg som stridende for å styrke revolusjonens rekker.

Formann Mao lærte oss at det å gjøre revolusjon er uforenlig med frykt. Fraværet av frykt overfor imperialismen, det å våge å kjempe og våge å vinne, er den første betingelsen for å gjøre revolusjon. Kamerat Basavaraj ga oss et godt eksempel på hvordan vi kan anvende denne sannheten fra formann Mao, og at kommunistene må være klare til å betale den kvoten av blod som det å gjøre revolusjon krever.

I møte med fiendens suksessive kampanjer for omringing og tilintetgjørelse, har IKP (Maoistene) vedvart med å beseire dem en etter en, mobilisere, politisere, organisere og bevæpne massene gjennom folkekrigen, og de fortsatte å vise at makt vokser ut av geværløpet og at massene er historiens skapere. Gjennom utholdenhet på den væpnede kampens vei, som folkekrigen, har IKP (Maoistene), uten frykt for å bringe alle slags ofre, oppnådd store seire for massene i India, og har begynt å representere den «største sikkerhetstrusselen» for undertrykkings- og utbyttingssystemet til de herskende klassene i India og deres imperialistiske herrer.

Proletariatets og de undertrykte folkenes kamp i Asia, Afrika og Latin-Amerika er en del av dette enorme havet av massene, av proletariat og de undertrykte folkene, som imperialismen vil drukne i for all evighet. Imperialistene og de reaksjonære, som de kjempene med leirføtter de er, er ikke annet enn små øyer omgitt på alle kanter av det enorme havet av proletariatets og de undertrykte nasjoner og folk, som for hver dag blir mer opprørske. Jo mer imperialismen øker sin utbytting og undertrykkelse, jo voldsommere blir deres angrep på de undertrykte nasjonene og folkene, på de arbeidende massene i deres egne land og på revolusjonen, jo større, dypere og bunnløst avgrunnsdypt blir dette havet, som vil sluke dem del for del, av de suksessive bølgene fra den nye store bølgen av den proletariske verdensrevolusjonen som allerede reiser seg som en verdens folkekrig.

For tiden flytter yankee-imperialistene oppmerksomheten sin mot Indo-Stillehavsregionen. Deres onde planer kolliderer imidlertid med den faste utholdenheten til folkekrigene i India og på Filippinene. Derfor er den nydemokratiske revolusjonen plassert i forgrunnen av den direkte konfrontasjonen med imperialismen. Dette er av stor betydning og perspektiv for verdensrevolusjonen.

Tidligere, etter 2. verdenskrig, har yankee-imperialismen også gjennomført flere offensiver i det sørlige Asia, men har bare høstet nederlag. Det vil ikke være annerledes denne gangen. De asiatiske folkene har en enorm erfaring i kampen mot imperialismen og vil fortsette å reise seg del for del, i store bølger, for å bekjempe deres onde planer, særlig med tanke på at folkene i Latin-Amerika snart vil reise seg i kraftige revolusjonære flammer i deres bakgård, noe som vil tvinge dem til raskt å ta seg av trusselen om at flammene når deres hjem, og dermed må de dele opp sine folkemorderiske styrker. Formann Mao lærte oss at imperialismen og alle reaksjonære «… i sin framtoning er (…) fryktinngytende, men i virkeligheten er de ikke så mektige». Det er kommunistenes oppgave å bevæpne de brede massene i hele verden med denne store strategiske sannheten: imperialismen og alle reaksjonære er papirtigre!

Verden er på vei inn i en ny periode av historiske revolusjoner i fasen av den proletariske verdensrevolusjonens strategiske offensiv. Vi ser de store lærdommene som det heroiske palestinske folkets væpnede kamp for nasjonal frigjøring gir til verden og lærer oss. Da imperialistene trodde at flammene fra den palestinske revolusjonen var i ferd med å slukne, og intrigerte sammen med den avskyelige nazi-sionistiske enheten Israel og lakei regjeringen i Saudi-Arabia og andre arabiske land, for å rette et siste slag med planen om å sanksjonere en ytterligere reduksjon av det palestinske territoriet, og regnet med pasifisering av kapitulantene i den såkalte «Palestinske Selvstyremyndigheten», Den dristige, historiske, kraftfulle og rungende Al-Aqsa-flommen fra 7. oktober 2023 har rystet den sionistiske Satans søyler, og vist at den palestinske nasjonale motstanden tvert imot var mer forent enn noensinne, lanserte sin motoffensiv og åpnet en ny fase av sin nasjonale frigjøringskrig, og oppfordret de undertrykte nasjonene og folkene i hele verden til å gripe til våpen mot sine undertrykkere.

Det palestinske folkets historiske motoffensiv har fryktløst slått et slag ikke bare mot det nazi-sionistiske regimet, men har fullstendig sprengt yankee-imperialismen og vekket opp massene i hele verden. Revolusjon er uforenlig med frykt eller pessimisme! To år etter den sionistiske enheten Israels blodige innringnings- og tilintetgjørelseskampanjer mot den palestinske motstanden i Gaza viser det seg at i virkeligheten er det Israel, og ikke Gaza, som blir stadig mer omringet og isolert av den voksende solidariteten med palestinernes sak i hele verden; at jo mer grusomme, folkemorderiske og uhyrlige angrepene og utvidelsen av okkupasjonen blir, ikke bare graver de avgrunnen under føttene sine, men de fremskynder også sin uunngåelige utslettelse, fra elven til havet. Det nazi-sionistiske regimet viser ikke bare sitt grufulle ansikt, men avslører også imperialismens sanne ansikt for millioner av masser over hele verden, akkumulerer hat i store mengder, og øker det brennbare materialet for revolusjon. Når Modis fascistiske bhramanske hindutva-regime drømmer om at de har lyktes i å omringe Indias Kommunistiske Parti (Maoistene), vil de før eller senere finne ut at det er de selv og hele reaksjonen de er avhengige av, som virkelig er omringet.

Den proletariske verdensrevolusjonen er en lang prosess av kamper midt i kriger av alle slag, full av vendinger, fremrykninger og tilbaketrekninger, i sikksakk og store sprang fremover, der proletariatet – med den langvarige folkekrigen i stadig flere land til de når dem alle – allerede er i fasen av den strategiske offensiven der imperialismen og all reaksjon vil bli feid bort fra jordens overflate: med andre ord, prosessen med den verdensomspennende folkekrigen.

De nye generasjonene av revolusjonære over hele verden gjør rekkene i det internasjonale proletariatets hær tettere og får en fornyet internasjonal kommunistisk bevegelse til å vokse fram, der en del av den tok et skritt framover ved å konstituere Internasjonalt Kommunistisk Forbund – IKF. Nye folkekriger vokser fram i Latin-Amerika, deres flammer brenner igjen under føttene på yankee-imperialismen og deres lakeier, og store flammer vil brenne i hele deres bakgård som et mektig krigsrop. I Afrika gjenoppstår anti-imperialismen med økende styrke som en ny bevegelse for nasjonal uavhengighet. Alle disse kampene bekrefter med kraft at Asia, Afrika og Latin-Amerika er soner med revolusjonære stormer og vil få hele verden til å skjelve i de neste årene og tiårene. I titalls undertrykte og imperialistiske land heiser kommunistene maoismens røde fane høyt og forbereder den revolusjonære krigen. En ny vår av maoisme vil blomstre i hele verden. Maoismen er det nye, og det nye vil uunngåelig erstatte det gamle, det er et spørsmål om tid og om at den proletariske fortroppen må våge å kjempe og våge å vinne, dette er en historisk lov. Uansett hvor mørkt imperialismens tussmørke er, er perspektivene strålende for revolusjonen: proletariatet har en lysende framtid!

Kamerater,
Det haster og er nødvendig å følge oppfordringen fra Internasjonalt kommunistisk forbund til forsvar for IKP (Maoistene) og folkekrigen den leder, og alle våre krefter vil gjøre det. Vi, kommunistene, marxist-leninist-maoistene, hovedsakelig maoistene i hele verden, har den presserende oppgaven å slutte våre rekker med IKP (Maoistene) og med en eneste knyttet neve slå et slag mot fienden fra alle deler av verden, med alle slags aksjoner, hovedsakelig med folkekrigen, for å feie bort imperialismen og all reaksjon fra jordens overflate!

Evig heder og ære til kamerat Basavaraj og de som falt i kamp med ham!
Lenge leve folkekrigen i India og dens uovervinnelighet!

Sentralkomiteen
Brasils Kommunistiske Parti – B.K.P

Les også:

Referanser

English – P.C.B. – O Camarada Basavaraj é imortal: Sigamos seu exemplo, abramos com fogo a aurora de um novo tempo! – Communist International