Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Det er registrert over 50.000 konflikter de siste 45 åra, og 2023 og 2024 topper statistikken. Terroren fra latifundioene og motstanden fra bøndene øker.
En ny rapport fra Comissão Pastoral da Terra (CPT) viser at det i 2024 ble registrert 2.185 konflikter på landsbygda. Dette er det nest høyeste antallet siden starten av statistikken i 1985, bare overgått av 2023. Latifundioenes angrep mot fattigbøndene kommer til uttrykk i form av fordrivelser, ulovlig tilegnelse av jord, omringing, forfølgelse og krenkelse av rettigheter.
I løpet av 45 år er det registrert 50.161 jordkonflikter. Dokumentet viser at det var en økning under Jair Bolsonaros regjering (2019-2023), og det viser også rolla den påfølgende regjeringa til Luiz Inácio har spilt i å opprettholde latifundioens vold på landsbygda. Dataene understreker at kampen om jorda fortsatt er den viktigste sosiale motsigelsen i landet. Midt i den reaksjonære offensiven fra ytre høyre og opportunismen til de såkalte «progressive» regjeringene, fortsetter de fattige på landsbygda å møte statlig og privat vold i kampen om jorda, og regjeringa støtter i økende grad latifundioene gjennom jordbruksprogram. Dokumentet motbeviser enhver tale om avspenning, og det viser at vi er i den mest voldelige fasen av de siste to tiåra.
«En første relevant observasjon er at det ikke er påvist noen betydelig reduksjon i den generelle agrariske volden, bortsett fra i antall drap», heter det i dokumentet, som sammenligner åra under Michel Temer og Bolsonaro med perioden under Luiz Inácio. «Tvert imot fortsetter antallet familier som er berørt av konflikter knytta til jord, å øke, det samme gjelder hendelser knytta til «slavearbeid» og «overutnyttelse av arbeidskraft».
Den brasilianske landsbygda er fortsatt et bilde på en semiføydal eiendomsmodell, opprettholdt av makt og ulovlig jordtyveri, samt av gammel institusjonell politikk og et partisk rettsvesen i latifundioens tjeneste. Dokumentet kritiserer «domstolens egen rettspraksis for å håndtere jordbruksspørsmål», at «sikkerhetsselskap og væpna militser» sprer seg i Amazonas» og at «trusselen om rettslig utkastelse skyldes saker der påståtte eiere går til sak mot småbrukere og okkupanter, og som regel oppnår gunstige dommer uten strenge kriterier, til skade for de økonomisk mest sårbare». Og konkluderer: «Dette paradokset forsterkes når konflikten gjelder offentlig grunn som ennå ikke har fått et bestemt bruksformål».
Noen former for vold, som trusler om utkastelse og drap, har gått ned, men rapporten indikerer at dette ikke betyr en reduksjon i undertrykking, men snarere at volden omformes. Tilstedeværelsen av organiserte paramilitære grupper, som «Invasão Zero», øker. «Invasão Zero» driver ikke bare med trusler og angrep på leirer, men også med politisk lobbyvirksomhet i nasjonalforsamlinga, der de forsvarer lovforslag som kriminaliserer bevegelser som kjemper for jord.
Rapporten viser også at miljøødeleggelsene som latifundioene forårsaker har økt. Antallet avskogede områder økte med 39 %, mens branner økte med 113 % sammenligna med året før. Samtidig sprer Luiz Inácios opportunistiske regjering sin løgnaktige propaganda om at «avskogingsraten i Amazonas er på vei ned for andre år på rad». I tillegg har konflikter knytta til bruk av plantevernmidler økt med 763 %, noe som rammer 17.000 familier.
I møte med den eskalerende volden vokser også motstanden. Det er registrert 88 tilfeller av «tilbakeføring av jord» av bonde-, urfolks-, quilombola- og elvebreddsamfunn. CPT fremhever at folkelig sjølforsvar styrkes i møte med økt statlig og paramilitær undertrykking. Rapporten bekrefter at forandring ikke vil komme gjennom de gamle statlige institusjonene, men gjennom en organisert kamp fra de fattige på landsbygda. Hvis det finnes en mulig løsning, må den uunngåelig innebære å ødelegge grunnlaget for jordkonsentrasjonen og bygge opp en ny jordbruksmodell.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.